Karl Jørgensen hadde kommet fra Kristiansand til Honningsvåg i 1934. Han må ha sett behovet for ei bussrute mellom Nordvågen og Honningsvåg, men også hatt kunnskap om det å drive med busskjøring.

Veien fra Honningsvåg og gjennom Nordvågen hadde blitt bygd ferdig i 1925, og det var ikke mange som hadde egen bil i den tida.

Jørgensen gikk til anskaffelse av sin første buss, og satte i gang. Når vinteren kom, var det nødvendig å få brøytet veien, og det hadde han nok også tenkt på. Så han tok initiativ overfor kommunen og det ble bevilget penger i 1937 til innkjøp av snøplog.

Denne tok han i bruk, for i alle fall å få holdt veien åpen for at bussruta frem og tilbake til Nordvågen skulle kunne holdes i gang året rundt.

Når startet Karl Jørgensen opp sin bussrute til Nordvågen? Siden penger til innkjøp av snøplog kom i 1937, kan det tenkes at han hadde begynt med sin bussrute kort tid før det, kanskje samme år?

Det var på 1950-tallet, etter at veien til Kamøyvær hadde blitt bygd, at Jørgensen utvidet og begynte med bussrute også dit. Videre åpnet han bussrute til Skarsvåg, når tida var inne.

I Løkkebukta fikk Jørgensen tidlig i 1950-årene satt opp garasje med verksted for kjøretøyene.

Om somrene kjørte Jørgensen turister til Nordmanset der det hver sommer ble holdt det man kalte «reinskue». Hit kom skuelystne turister hver formiddag når hurtigruta la til kai.

En av Jørgensens Rutebusser, bilde tatt på Nordkapp etter at veien hadde blitt åpnet

Som vi vet, ble veien til Nordkapp ferdig sommeren 1956, og da var Jørgensen i gang med det selskapet han kalte Nordkappruta.

I følge Mona Høyen, ble buss-selskapet hans ble lagt ned i 1957.

Publisert på ny tirsdag 2. april 2024

• Høyen, Mona (2008) «Jeg velger meg bilder fra billedarkivet», Årbok for Nordkapp 2008, Honningsvåg
• Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp – en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag Nordkapp kommune, Honningsvåg

HOME  BACK.

I 1903 kom Agnes Glomseth som nyutdannet fra Lærerseminaret i Tromsø.

Den første skolebygninga i kommunen hadde stått ferdig i 1896, oppe på bakken, ikke langt unna den nye kirka. Den var da tredelt og hadde 54 elever.

Her fikk hun tilsetting og begynte å undervise. Skolen fikk to klasserom, da den var ny, og det hadde blitt innredet ei leilighet for en lærer i andre etasje. Her fikk hun leilighet, og ble boende i nien år.

«Skolen på bakken» ble den kalt. – Mittet / Nasjonalbiblioteket

Da Agnes Løkke ble tilsatt, hadde folketallet i Honningsvåg hadde nettopp passet 500 (1) og skolen hadde allerede da begynt å bli i minste laget. Befolkningen økte ved stadige tilflyttinger, og dermed økte elevtallet så mye at det måtte innrettes klasserom også på loftet, der Agnes Løkke jo hadde bodd da hun kom. Hvordan var det å være elev ved skolen i Honningsvåg da elevene møtte frem? Skoleloven av 1860 sa at de skulle ha undervisning i 12 uker hvert år.

Undervisningsfagene var lesing og kritendomskunnskap, og de skulle lese utvalgte stykker fra leseboken, særlig tekster som gikk på jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie. De skulle ha sang, skriving og regning. Skolekommisjonen som hadde vært frem til 1860, hadde blitt avløst av et skolestyre, der presten ikke var selvskreven formann.

I 1900 hadde det blitt 232 undervisningsberettigede barn i kommunen. Kommunen hadde blitt inndelt i åtte skolekretser, og det var tilsatt fire lærere. Kommunens totalbudsjett for 1893, var på 6.150 kroner. Av dette var skolebudsjettet det året på 4.150 kroner.

Innbyggertallet i Honningsvåg vokste så fort at skolen som hadde to klassrom etter kort tid ble for liten, selv om man tok leiligheta på loftet i bruk som klasserom. Det hjalp ei stund, men det ble fort nødvendig å begynne å planlegge en ny, og større skolebygning. Mens man ventet, så skolemyndighetene ingen annen utvei enn å leie flere rom ute i byen for å kunne holde undervisningen i gang frem til den nye skolen kom i 1929. Barna og læreren på bildet under, har kanskje skoletimene sine i et leid lokale.

Agnes Løkke forteller

Avisa Vestfinmarken var i 1954 i samtale med Agnes Løkke, som hun nå het, mange ti-år etter at hun hadde kommet i 1903, om skolen der hun hadde sin lærerstilling fra 1903. Der sier fru Løkke om skolen som hadde fått et nytt klasserom da leiligheta på loftet hadde blitt tatt i bruk som klasserom: «Da syntes vi at skolen var vokst adskillig.» Men Honningsvåg fortsatte å vokse, og man fikk på ny problemet med at skolen hadde blitt for liten.

Man hadde måtte ut på byen, der det ble leid rom i kjellere, og og avholdsbevegelsens lokale, Losjen. Det samme gjaldt baptistenes fiskerhjem, Betania. Agnes Løkke forteller at: «Uansett hvor mange kjellere vi leide, så ble plassen stadig knappere, og omkring 1920 var elevene spredt over hele stedet.» Til slutt ble det klart, sier hun, at Honningsvåg måtte få nye skole.

Agnes Løkke med sin klasse 3a i 1925. Agnes Løkke kom til Honningsvåg i 1903, som nyutdannet fra lærerseminaret i Tromsø.

Agnes Løkke med elevene sine i 1925, fire år før den nye skolen stod ferdig. Det er klasse 3 a ved Honningsvåg skole.

Vi ser klasse 3a der de står oppstilt et sted ute i byen der et rom har blitt innleid, med Margith Sandmo, Elly Husvær, ei som heter Emma, Margith Larsen, Agnar Pedersen, Olav Karlsen, Edmund Hansen, Odvar Johansen, Bjarne Aronsen, Olav (Nusse) Jørgensen, en som heter Edvin, Fridtjof Nilssen, Fritjof Jørgensen, Åge Pettersen, og Kristoffer Hansen.

Honningsvåg hadde i 1900, et par tre år før, et folketall på 505, mens kommunen som helhet hadde 1.504 innbyggere.

Publisert torsdag 26.06.2025 med note

• Richter Hansen 1.258, 1990

HOME  BACK.

Det blir to lærere i kommunen

Frem til i 1881 var det en lærer i Kjelvik. Det året ble det tilsatt en til. Befolkninga hadde økt så mye at det trengtes to omgangskolelærere til å ta seg av undervisninga. Utviklinga gikk sin gang, her som ellers i landet, og i 1889 hadde Lov om byfolkeskolen og Lov om landsfolkeskolen kommet. Nå ble skolen 7-årig, og fagkretsen utvidet til også å gjelde historie, geografi og naturfag. Man kunne fra nå av ha gymnastikk, og også gi undervisning i håndarbeid, sløyd og tegning.

I Honningsvåg hadde det i 1884 blitt så mange barn at skolen ble todelt de ukene undervisninga pågikk. Undervisninga ble holdt i nærmeste høvelige hjem der barna ble samlet de ukene den varte.

Warldemar Larsen hadde kommet hit i 1889, etter å ha blitt tilsatt som lærer i kommunen. De første årene var han omgangskolelærer, med bopel på Sarnes. Så kom det første skolebygget i kommunen, i Honningsvåg, men det kom ikke før i 1896, sju år etter at Waldemar larsen hadde kommet. Det var ”Skolen på bakken” som den ble kalt. Skolen hadde to klasserom og ei leilighet i andre etasje for en lærer. Hit kom Waldemar Larsen, og i 1903 Agnes Løkke, nyutdannet fra Seminaret i Tromsø.

I artikkelen «Honningsvåg før århundreskiftet» som stod i Nordkapp menighetsblad for desember 1959, kan vi lese om forholdene i 1889.

«Da enken etter ishavsskipper Karl Svane i 1889 tok med seg barna og flyttet fra Hammerfest til Honningsvåg, var Engelbert Svane 6 år gammel og skulle snart begynne på skolen som holdt til på loftet i huset til telegrafbestyrer og urmaker Andreas Aas og Lovise Bruun var lærerinne.»

Så slik var det i Honningsvåg den gang, og en av læreren som da underviste på loftet der, kunne ha vært Waldemar Larsen.

Publisert på ny torsdag 26. juni 2925 med kilde

• Nordkapp menighetsblad for desember 1959

HOME