Harald Hofseth

Harald Hofset hadde vært overingeniør i Finnmark veivesen og var da freden kom, i arbeid ved legasjonen i Stockholm. Han hadde fått kjennskap til planene som hadde blitt utarbeidet i London etter at man der hadde fått høre om det som hadde gått for seg i Finnmark og Nord-Troms.

Skulle planene derfra bli retningsgivende for gjenreisinga og tilbakeflyttinga, ville det gå lang tid før de evakuerte kunne få komme hjem igjen, forstod han. Hofseth fikk også vite at det ikke hadde blitt gjort noe for å få folk tilbake til hjemstedene. Han gjorde det klart for myndighetene at det var finnmarkingene som sjøl måtte få gå i gang med å bygge hjemmene sine opp fra ruinene.

Det han mente, skrev han i et brev datert den 9. mai 1945 til både den norske legasjonen i Stockholm, til Forynings- og Gjendreisingsdepartementet, til Arbeidsdirektoratet og til fylkesmann Peder Holt i Finnmark.

Han skrev blant annet at:

«For å kunne ta fatt på gjenoppbyggingen, må folket som har bodd og skal bo der straks tilbake for på ny å gjenreise det som de har mistet og om mulig legge grunnvollen til noe bedre enn det om var.»

Videre i brevet skrev Hofset:

«Jeg mener derfor at en for ikke å få dyrkjøpte erfaringer med hard hånd må starte allerede på forsommeren selv om det kanskje synes hasardiøst og lite forberedt, og selv om de som kommer nordover må finne seg i å bo i telt og gammer og ellers ha det primitivt.»

Hofset mente, og nå er det Øystein Bottolfsen som skriver:

«Det var folket sjøl som kjente de lokale forholdene og kunne utnytte dem maksimalt. Hofseth ønsket derfor at friske, unge mennesker måtte få flytte nordover allerede i juni 1945. Han visste også av egen erfaring at sommeren kunne være sørgelig kort. Skulle man komme seg i orden på et vis før en ny vinter kom, var det nødvendig å starte tidlig.»

Og Bottolfsen beskriver videre hva Hofseth mente om saken:

«Folket var vant til å leve under karrige viklår. De skulle kunne klare livberginga nå også, om de bare fikk den aller mest nødvendige hjelpa. Hofsets hovedtanke var at finnmarkingene sjøl måtte få være med på å bestemme det som skulle gjøres.»

Så legger Bottolfsen til:

«Først måtte folket komme tilbake, så kunne man ta fatt på å utforme det nye Finnmark.»

Hva så?

Spørsmålet har å gjøre med utviklinga videre, og hvordan den skulle bli. Skulle den bli slik overingeniør Harald Hofseth hadde skrevet, forutsatte det «ei gigantisk provisorisk gjenreising før den permanente bebyggelsen kunne komme» og på den måten det var planlagt i London.

Så får vi vite av Øystein Bottolfsen, han som er kilde for alt som blir skrevet i denne teksten, at brevet som Hofseth skrev, ikke ble drøftet i noe offentlig organ, så vidt han har kunnet finne ut.

Så kommer svaret på spørsmålet som blir stilt ovenfor, og det er Øystein Bottolsens ord:

«Vi kan i ettertid bare konstatere at utviklingen kom til å gå i den lei som Hofseth hadde anvist. Han kom sjøl med i gjenreisingsadministrasjonen og fikk høve til å påvirke utviklingen.»

Bare noe dager etter at Hofseth hadde sent brevene, kom han til Oslo. Her ble han i et møte med den tidligere fylkesmannen i Finnmark, Hans Gabrielsen, spurt om han ville være med i gjenreisingsarbeidet. Gabrielsen hadde vært fylkesmann i Finnmark til han ble arrestert av tyskerne og sendt ril Grini.

Kort tid etter satt Hofseth som sjef for Bygningskontoret, den største avdelingen ved Finnmarkskontoret.

Sist endret 2020.04.07 med kilde:

• Botolfsen, Øystein, Finnmark Fylkeskommunes Historie 1840-1990, Finnmark Fylkeskommune, Vadsø 1990

NOTER: 2) Øystein Bottolfsen 1990