Ett av de tidligste bildene vi har fra Honningsvåg, med boligen til fiskerbonden. Det er ikke umulig at det Lars og kona som står der oppe på trappa, Lars mannen som har fått området opplalt etter seg, Larsjorda.

Honningsvågs befolkning har økt. Vi ser muligens to av fiskebrukene, og der borte i fjæra var det en båtbygger Andersen, kommet hit fra Rana i Nordlandenes amt. I 1891 hadde tallet på innbyggere nådd 159, og det kom stadig flere hit. På Larsjorda ser vi litt av den nye bebyggelsen.

Det er Holmenområdet, med en bebyggelse kommet etter at holmen ble gjort landfast. – Foto: Nasjonalbiblioteket.

Det er Honningsvåg brygge som her er under bygging, en gang etter at det hadde kommet vei ut til holmen. I itkanten av Larsjorda ser vi at det har kommet noen hus, og et lite fiskebruk.

Det er Honningsvåg sentrum vi ser, på et bilde tatt før 1921, altså før baptistenes fiskerhjem kom, og før Kysthospitalet, tuberkulosehjemmet kom. Heller ikke Telegrafverketts bygning hadde kommet da. Det kan vi også se.

Honningsvåg brygge har blitt til Dampskipskaia, og det har kommet et nytt ekspedisjonsbygg med flere kontorer. Til høyre på kaia står den delen som gikk under betegnelsen Tyskerbrygga. Her hadde også Richard Floer sitt kontor, tørrfisklager og naturligvis tørrfiskpresse, ja, også sitt saltfisklager, islager og rommet der spikring av kasser ble gjort.

Nå har Larsjorda blitt bebygd, ser vi, bare noen tiår etter at Lars og familien hadde overlatt eiendommen til andre. Et fiskebruk ser vi også har kommet. — Foto: Nasjonalbiblioteket

Dampskipskai stod ferdig i 1928, med Hauans materialhandel i kjøpstaden Hammerfest som entreprenør. Jægtvikbruket ser vi til venstre på bildet, og og et par mindre litt nærmere. Langt der borte, inne i Løkkebukta ser vi et til fiskebruk.

Vi ser et bilde som viser litt mer av Larsjorda, slik det så ut der lirr tatt 1904. det har kommet både bolighus og fiskebruk i området, men ingen vei ennå.

Nå har det kommet vei, en vei som går helt fra Nordvågen og innover mot Storbukt.

Vi har kommet til bydelen Løkkebukta, med bebygelsen her. Forbi her har veien kommet for lengst, ser vi, en vei sikret med kantsteiner som vanlig var i den tida. Fra utsiktspunket der fotografen stod, kan vi se ikke bare de to av de svært så mange fiskebrukene i Honningsvåg, men også like mange tørrfiskhjeller. Honningsvåg guanofabrikk A/S ser vi langt der inne i Storbukt. — Et bilde fra Mittet kortforlag.

Det et tidligste huser i Løkkebukta ser vi inne mellom de litt nyere. Her hadde lyngsværingen Edvard Løkke funnet et sted litt i utkanten han og kona kunne bosette seg. De fikk elleve barn og folk begynte å kalle bukta med den lille holmen utenfor, for Løkkebukta.

Veien har blitt bygd forbi Løkkebukta og har kommet til Storbukt. Boldet har blitt tatt i tida etter 1924. Fiskebruk er det her også, for tørrfiskhjellene til fiskekjøper Waldemar Larsen er også her et vilktig innslag i miljøet der folk bor. — Et bilde fra Mittet / Nasjonalbiblioteket

Vi ser fiskehjeller her ogs, men også Isaksenbrødrenrs slippanlegg. og Emil Nilsens mekaniske verksted. Da har vi kommet til i tida like etter 1924. — Et bilde fra Mittet / Nasjonalbiblioteket

Slik så det ut, innert i Storbukt etter at veien hadde kommet, med Waldemsr Larsens fiskebruk, det andre han satte i gang med. — Et bilde fra Mittet / Nasjonalbiblioteket

HOME

Det er lokalbåtene M/S Ingøy og M/S Tamsøy, begge med Honningsvåg som stasjoneringsted som ligger ved kai, slik de gjorde det mellom turene.

Den minste av dem, «Tamsøy» hadde to ruter å følge. Den ene mellom Honniingsvåg og Hammerfest. På sin vei gikk den innom Sarnes, Kåfjord, Laholmen, Lafjord, Stikkelvåg, Måsøy, Havøysund, blant annet, før den endte opp i Hammerfest. I dens andre ruten gikk den innom de fleste stedene i Porsangerfjorden, Repvåg og Russenes, blant annet, før den kom til Hestnes og derfra vendte tilbake til Honningsvåg.

Den største av dem, «Ingøy», gikk i rute mellom Honningsvåg og Russenes frem til det kom ferge. Det er et bilde tatt av Mittet kortforlag i 1959, litt før fergekaia stod klar for å ta imot den nye MS Tanahorn i 1962.

Det var Finnmark fylke, med Finnmark fylkesrederi og ruteselskap som eide skipene. Administrasjonen hadde Fylkestinget lagt til Hammerfest. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Da Televerket kom tilbake, i tida omkring 1960, da det vi kalte Telegrafverket. Frem til den stod der, var det et par brakker i området, vet vi, og kan se på abdre bilder fra den gang.

Fartøyet vi ser til høyre på bildet under, var lensmannen i Nordkapp sin båt. Den ble brukt når laksenøtene skulle kontrolleres. Til venstre på bildet, like inntil det store hvite bygge der vi det som ble omtalt som Honørbrygga. I etterkrigstida ble den mye brukt, av folk sim hadde sitt hjemstavn på Sarnes og i innværene i kommunen.

Det vi tydelig ser, er hvordan det tok seg ut før bygget der blblioteket og A/S Fiskernes bank kom, og nå Repvåg kraftlag alene holder til.

I brakka oppe til venstre for televerksbygget, hadde Nils Pedersen sin urmaker- og optikkerforretning.

Gata vi ser nærmst, Sjøgata, kom etter krigen, og da ble navnet på hovedgata ovenfor endret fra Nergata til Storgata. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Det er litt av sentrum i Honningsvåg vi ser, på et bilde tatt en gang mellom 1970 og 1973, tror jeg. Det var etter at Gjægtvikbruket hadde brent, og resten hadde blitt fjernet, og før det nye ekspedisjonsbygget på Dampskipskaia ble påbegynt i 1974. Vi ser pakkhuset som var der før det.

Foto: Finnmark Dagblad

Fiskebåtrederen Trygve Olsen i Havøysund gikk til anskaffelse av denne rimelig store båten i tida omkring 1964. Fra før hadde han «Johannes O» og «Ola Ryggefjord». Det husker vi som var levende opptatt av det som gikk for seg ute på fjorden og inne ved, og på kaiene i byen, ja, i fiskeværet Honningsvåg.

Snurperen «Hugo Trygvason» i ferd med å bli losset ved Sildeolje- og sildemelfabrikken Norfi, i Honningsvåg da den var ny, allerede da. Det er under loddefisket en gang ut på vinteren, kanskje allerede i 1964. Hadde det vært som den gang, da snurperne og trålerne samlet seg i Finnmark når lodda kom sigende med torsken i sitt følge, ville de for lengst ha avluttet fisket for denne gang. Det gjorde de ved påsketider, og da var det meste av tilgjengelig kvantum fisket opp. At det er en vinterdag med mye sne, det ser vi. – Foto fra Finnmarksposten

HOME  BACK

Myndighetene satte alle krefter inn på å få bygd opp igjen det som krigen hadde ødelagt. Det skulle ikke være finnmarkingenes ansvar alene, det var hele landets ansvar. Det var man klar på. Så satte man i gang, og det gikk fort. Allerede i august 1945 kom de første sendingene med bygningsmaterialer.

Bygging av ny Dampskipskai har man så vidt kommet i gang med.

Oversiktsbildet viser at det ligger materialer og flyter klare til å bli hentet opphav sjøen. Så langt hadde kommer med å skape de første spirene på vei mot å gjenreise byen.

Her ser vi sentrum fra en annen vinkel, og vi kan for eksempel tenke tilbake på det vi har sett av bilder fra byen slik den var «før i tida», før brenninga.

Det er Dampskipskaia som er under gjenoppbygging, som vi kan se, er det tidlig i brakketida det blir gjort.  

Her ser vi andre vei, fra samme ståsted. Det har kommet en god del midlertidige boliger, bygd av brakkematerialene Einar Gerhardsen regjering i all hast klarte å få sendt nordover så folk ikke skulle omkomme i vinterkulden. Soveposer og telt, ble også samlet inn og ført nordover, og ikke minst matvarer.

Vi er innerst i Vågen, og ser vi godt etter, kan vi ane at også Elvedalen befinner seg her, på bildet.

Vi har kommet fra 1945 til våren 1946, eller kanskje til våren 1947, ikke godt å si. Det vi kan si, er at vårtorskefisket kanskje har begynt å komme i gang, ja og at en god del av de evakuerte har kommet tilbake.

Et til bilde som viser alle fiskebåtene inne på havna, sikkert mens våren så smått er i anmarsj. Det der kanskje ut som vi har kommet så langt at de første permanenthusene har kommet, og Sjøgata også.

Vi er i Storgata, en tidlig morgen, kanskje i 1946, eller 1947, sett i lys av at det har kommet et og annet permanenthus.

Det har begynt å bli folksomt i Storgata, men som vi ser, har Sjøgata ennå ikke blitt fullført. Det er heller ingen bolighus synlige ennå, såkalte permanenthus som de ble omtalt, bare provisoriske boliger bygd opp av brakkematerialer.

Hurtigruta i ferd med å legge til ved Kollagerkaia som vi kalte den, i området mellom Løkkebukta og Vågen. Som vi har kunnet se på bildet, hadde det allerede kommet store mengder kull.

Det som vises på bildet under, kan antyde at vi nærmer oss slutten på brakketida og kanskje har kommet over i etterkrigstida. Ja, for vi ser at lokalbåten «Ingøy» har blitt satt inn i rute.

På Dampskipskaia ser vi den del av de mange brakkene, men også at et nytt ekspedisjonsbygg har kommet. Ved å gå inn døra, og opp trappa, kom vi til to kontorer der vi kunne få kjøpt billett når vi skulle reise med Hurtigruta. Det hadde Bull sitt ekspedisjonskontor til venstre, og Rise sitt til høyre.Hit kunne den som hadde noe som skulle senes eller hentes av gods gå for å få utrettet sitt ærend.

Oppdatert fredag 3. april 2026

HOME  BACK