Det ble Frelsesarméen, med sine slumsøstre, som kom til å drifte det nye aldershjemmet da det kom i drift i 1920.  Aldershjemmet fikk navnet «Kveldsol». Det hadde åtte rom, og plass til 18 eldre. Det ble fra innvielsen av, den 29. oktober det året, bestyrt av Frelsesarméen.

Det var gamlehjemsforeningen som fikk reist aldershjemmet. Foreninga ble stiftet i 1912 med formål å få reist et gamlehjem. De holdt på frem til 1920, i åtte år, og klarte å få samlet inn 65.000 kroner, blant annet ved loddsalg, og da var de i  mål.

Anna Othilie Tonning (1865-1931)

Hva var det så som gjorde at det nye aldershjemmet skulle komme til å bli driftet av Frelsesarméen?

Aldershjem noe nytt i Norge, det begynte, da Frelsesarméens Anna Othilie Tonning så et lite hus i Oslo med skiltet «Fattighuset». Hun ble så opprørt over at noen hadde kunnet få seg til å skrive noe sånt på et sted der noen av de mange fattige i Kristiania holdt til. Ikke lenge etter kom hun, i samråd med Frelsesarméens øverste ledelse, til å begynne å arbeide for å få opprettet et gamlehjem. Kristiania kommune overlot i 1909 et hus i Verksgata til Frelsesarméen, og det første aldershjemmet «Kveldsol» kom i gang.

Aldershjem i Vardø og Honningsvåg

Før året 1910 var omme, kom det slumsøstre og overtok driften av aldershjemmet i Vardø, aldershjem nummer to i rekken. Navnet ble «Kveldsol» også i Vardø. I 1920 kom det slumsøstre til Honningsvåg, for da hadde Frelsesarméen påtatt seg driften av aldershjemmet her. Det nye aldershjemmet fikk navnet «Kveldsol», og var det tredje i rekken som ble drevet av Frelsesarméen i Norge.

Vi ser aldershjemmet opp, litt til venstre. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Anna Othilie Tonning (1865-1931) hadde som ung vært ivrig med i kvinnesaksbevegelsen. Hun hadde frigjort seg fra kristendommen, men da Frelsearméen kom til hjembyen Stavanger, betydde det likevel «en ny og kjærkommen kilde til adspredelse». Hun ble tiltrukket og av bevegelsen, en bevegelse som gav kvinner samme rettigheter og muligheter som menn.

«Stormangrep på en fiskerby»,

Vi ser frelsessoldater med sine uniformer, og med to kvinner i spissen, typisk for Frelsesarmeen, som slik var forut for sin tid.

Maleriet «Stormangrep på en fiskerby», med to kvinner i spissen. Vi ser soldatene med sine uniformer, slik de var den gang. – En illustrasjon, et maleri gjort av Wilhelm Peters (1851-1935)

I Store norske leksikon kan vi lese at Anna Othilie Tonning var en norsk sosialarbeider og forkjemper for blant annet kvinners stemmerett. I 1890, 41 år gamme, gikk hun inn i Frelsesarmeen. Om henne kan vi samme sted lese: «Det finnes neppe noen frelsesoffiser som har satt så dype og varige spor etter seg i Norge som Othilie Thonning.»

Anna Othilie Tonning ble utnevt til leder for Frelsesarméens sosiale virksomhet, som hun ledet i 25 år. Store norske leksikon skriver at «hennes arbeid for kvinner, barn og fattige hjem førte til opprettelsen av 70 institusjoner rundt om i landet under Frelsesatmeens ledelse.»

Hun var den som hadde gått foran og kjempet frem tanken om at Frelsesarméen skulle sette i gang arbeid også blant dem som virkelig trengte deres tjenester, de eldre, alt sammen i Catherin og William Booths ånd.

Da Anna Othilie Tonning i 1910 fikk kongens fortjenetemedalje i gull, presiserte hun at hun ikke sto alene, men hadde en flokk av 126 trofaste og tjenestevillige slumsøste med seg.

Publisert mandag 7. juli 2025 med kildene

• Norum, Charles (1987) Med kjærlighetens våpen, Frelsesarmeen i Norge 100 år, 1888–1988, Salvata kristelige forlag, Oslo
• Jørn-Kristian Jørgensen i Store Norske leksikon, 2023.08.02
• Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp, en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Borgersen, Harald (1986) «Atten år som lege i Nordkapp», Årbok for Nordkapp 1986
• Wikipedia 12. januar 2019

HOME   BACK

Nordkapp kommune i historien

De to første bildene, det ene nyere enn det andre, tatt med noen få års mellomrom. Vi kan se litt av utviklinga som gikk så fort for seg i fiskeværet.

Honningsvåg etter 1876, da hadde Robertsonbruket kommet. Vi ser det til venstre. Vi ser også fiskebruket Karesius Løkke drev, der det ligger på den andre sida av Vågen. Så vidt vi kan skjønne, bodde Kirsten og Karesius Løkke i den lange, hvite boligen, den med to små tilbygg, den like ovenfor brygga og den lille fiskehjellen nede ved flomålet. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Publisert mandag 7. juli 2025

HOME

Gerhard Voldnes (1892-1976) fra Gurskøy på Sunnmøre var 20 år gammel da han 1912 kom til Honningsvåg på fiskearbeid. Her hadde han en bror, Anders, som arbeidet på fiskebruket til Richartd Floer.

Richard Floer hadde kommet til Honningsvåg fra Sørøya, og hadde fra 1913 leid Svindlands fiskebruk, litt senere også Karl Isaksens fiskebruk. Her ansatte han Anders Voldnes som bestyrer. Gerhard kom hit og fikk jobb på det samme fiskebruket, og deretter kom enda en bror nordover, og begge ble tatt inn som kompanjonger hos Richard Floer. Det firmaet de i 1916 gikk sammen om, fikk navnet «A/S Floer & Brødrødrede Voldnes».

Det gikk ei tid, så ble det oppløst, og Voldnesbrødrene begynte med sitt eget fiskebruk der Finotro siden kom, og Stofi holder til i dag, inne i Storbukt. Det hadde etter hvert vist seg at vanntilførselen her var for dårlig, så de så seg nødt til å flytte anlegget over til den andre sida av bukta. Her fant de et ledig tomteareal, akkurat der det kommer ei elv ned fra fjellene. Og her begynte de med det de kalte Honningsvåg guanofabrikk A/S.

Gerhard Voldnes som ung, et bilde tatt av Enok O. Simonnæs (1856-1947)

Da brødrene Voldnes hadde trukket seg ut av firmaet «A/S Floer & Brødrene Voldnes» i tida omkring 1936, ble Gerhard Voldnes stående som eneier av Honningsvåg guanofabrikk A/S, og drev den videre frem til evakueringa.

Nye muligheter

Før det kom på tale å bygge opp guanofabrikker, ble sild fisket og saltet i tønnner, og solgt til konsum i store mengder, også til utlandet. En del ble også brukt som agn under linefisket.

Så kom idéen at man kunne koke lampeolje av hodet og den fettholdige innmaten i silda. Det som ble til overs, kunne brukes som gjødsel i landbruket. Ikke lenge etter at produksjon av slik gjødsel hadde kommet i gang, kom enda en idé, hele silda kunne males opp til mel og bli brukt til dyrefór. Her er det Voldnesbrødrenes guanofabrikk kommer inn.

Den neste oppdagelsen man gjorde, kom i 1870-årene, og det var at man kunne utnytte den oljen som silda var så rik på. Dermed kom det en fabrikk i Lofoten hvor man gikk i gang med utvinning av fiskeolje.

Gerhard Voldnes hadde pågangsmot, og gikk også i gang med storstilet forretiningsvirksomhet også i hjemtraktene. I 1936, da han akkurat hadde fylt 44, grunnla han Fosnavåg Canning Co. A/S, og i 1940 gikk han i gang også med Måløy Sildoljefabrikk.

Det han hadde bygd opp i Honningsvåg, ble brent ned høsten 1944 da tyskerne trakk seg tilbake.

Allerede et par år etter at krigen var over, kom Voldnes nordover og begynte han på ny med virksomheta i Honningsvåg. Han gikk i gang med det som nå ble Sild- og fiskeindustri A/S, Sifi. Den nye fabrikken kom der guanofabrikken hadde vært. Det hadde blitt produsert sildemel før krigen, men nå gikk han i gang med også å produsere fiskeolje, gjerne kalt sildolje, begge deler i store mengder. Fabrikken ble utvidet på 1960-tallet, og etter enda noen år, kom den store melsiloen.

Gerhard Voldnes fikk bygd egne tankbåter som førte sildolje blant annet fra Honningsvåg. «Gevotank» het en av dem, og ble observert liggende ved anlegget i Storbukt.

Sild og fiskeindustri A/S ble startet opp i 1947, og slik kunne første byggetrinn ta seg ut noen år etter at gjenreisinga hadde kommet i gang. Til venstre ser vi Richard Floers fiskebruk. – Foto: Wilhelm Skappel

På bildet ser vi fabrikken før utvidelsen på 1960-tallet. Hit kom fartøyene med lodde ut på etterjulsvintrene, og sild om somrene. De store bingene med råstoff lå der, klare til uttak og innkjøring i prosessen. Mens sesongene var i gang, gikk produksjonen dag og natt, og etter at fiskerne hadde avsluttet sesongene, så lenge det var råstoff på lager å ta i bruk.

Ikke bare at Gerhard Voldnes drev firmaet alene fra 1936 av, men også at han bygde opp et av de største konserna innen norsk sildoljeindustri i etterkrigstida, skriver Ottar Starheim.

Sifi i Honningsvåg var i drift så lenge det var råstoff tilgjengelig, helt fra oppstarten i 1947 og frem til 1991.

Gerhard Voldnes døde i 1976

Publisert torsdag 26. juni 2025 med kildene

• Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Thorheim Fotefar mot nord En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen Forlaget Press 2003 og Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag ved Nordland Fylkeskommune, kulturetaten
• voldnes.no
• Starheim, Ottar (2011) NRK Sogn og Fjordane, i Allkunne – levande leksikon 2018.10.17

HOME  BACK.