Skolegang i fortida

Det blir to lærere i kommunen

Frem til i 1881 var det en lærer i Kjelvik. Det året ble det tilsatt en til. Befolkninga hadde økt så mye at det trengtes to omgangskolelærere til å ta seg av undervisninga. Utviklinga gikk sin gang, her som ellers i landet, og i 1889 hadde Lov om byfolkeskolen og Lov om landsfolkeskolen kommet. Nå ble skolen 7-årig, og fagkretsen utvidet til også å gjelde historie, geografi og naturfag. Man kunne fra nå av ha gymnastikk, og også gi undervisning i håndarbeid, sløyd og tegning.

I Honningsvåg hadde det i 1884 blitt så mange barn at skolen ble todelt de ukene undervisninga pågikk. Undervisninga ble holdt i nærmeste høvelige hjem der barna ble samlet de ukene den varte.

Warldemar Larsen hadde kommet hit i 1889, etter å ha blitt tilsatt som lærer i kommunen. De første årene var han omgangskolelærer, med bopel på Sarnes. Så kom det første skolebygget i kommunen, i Honningsvåg, men det kom ikke før i 1896, sju år etter at Waldemar larsen hadde kommet. Det var ”Skolen på bakken” som den ble kalt. Skolen hadde to klasserom og ei leilighet i andre etasje for en lærer. Hit kom Waldemar Larsen, og i 1903 Agnes Løkke, nyutdannet fra Seminaret i Tromsø.

I artikkelen «Honningsvåg før århundreskiftet» som stod i Nordkapp menighetsblad for desember 1959, kan vi lese om forholdene i 1889.

«Da enken etter ishavsskipper Karl Svane i 1889 tok med seg barna og flyttet fra Hammerfest til Honningsvåg, var Engelbert Svane 6 år gammel og skulle snart begynne på skolen som holdt til på loftet i huset til telegrafbestyrer og urmaker Andreas Aas og Lovise Bruun var lærerinne.»

Så slik var det i Honningsvåg den gang, og en av læreren som da underviste på loftet der, kunne ha vært Waldemar Larsen.

Publisert på ny torsdag 26. juni 2925 med kilde

  • Nordkapp menighetsblad for desember 1959
HOME