Honningsvåg i gjenreisingstida. Kullbåten ligger ved den gjenoppbygde «kollkaia» mellom Vågen og Løkkebukta. Helt i forgrunnen ser vi den lille kaia oljeselskapet Esso anla i gjenreisingstida i tilknytning til et lite tankanlegg. – Foto: Ola Hanche-Olsen / Kystmuseene unna som til Island.

BILDET

At også «British Workman» var innom, kunne vi lese i Finmarksposten, og her har vi den. Det vakte vel alltid litt oppsikt når de store oljetankerne kom og ble liggende i flere dager mens de losset ved British Petroleums anlegg i Kobbhola.

SYMBOLENE

Vi som vokste opp i Honningsvåg i etterkrigstida, vi kjenner igjen symbolene på de små og de store oljetankene og på lastebilene med olje til fyringsanleggene omkring i byen. – Illustrasjon utformet av Terje Cock Svane

BILDET

Det sovjetrussiske fartøyet Nikolai Jarasjenka ved  British Petroleums tankanlegg i Kobbhola. Det var vel et av de siste som var innom Honningsvåg i det de siste oljeladningene ble levert. Vi ser kaia der skipene ble tatt imot og slangene koplet til. Samtidig viser bildet utforminga av de mer moderne lasteskipene som nå hadde kommet – bygget også for å klare seg godt utenskjærs. – Foto: Terje Cock Svane

Kullbåten fra Spitsbergen ved kai, under kullkranen i Kobbhola – Foto fra Peter Emil Liland

Publisert …

HOME  BACK

M/K Ane, F 5 K av Kjelvik – Foto fra Gerd Stabell, i Havøysund

M/K Bølgen, F 6 K, ved kai inne på vågen i 1928 – Foto: Anders Beer Wilse

M/K Rolf, F 195 K, bygd i 1911 – Foto: Museene for kystkultur og gjenoppbygging i Finnmark

M/K Snorre, F 70 K, eid av Alf Isaksen i Honningsvåg

M/K Nordlys, F 100 K, bygd i førkrigstida, ved kai i 1948. Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Med M/K Høvring, F 256 K, bygget i Salten i 1931, kom det en større båt til fisket på Nordkappbanken (1.402). Foto: Håkon Strøm / erh

F 100 K, en båt hjemmehørende i Nordvågen

«Nordkapbanken», F-113-K var på 60 fot kom i 1935, den gang til Markus Markussen i Nordvågen. Den gang ble det et av de største fartøyene man driftet med langt langt ute på Nordkapbanken om vintrene. Siden ble fartøyet overtatt av Magnus Nøstvold i Honningsvåg, og fikk navnet endret til M/K Nordkappbanken, noe vi kan se av merkebokstavene.

M/K «Nordkapbanken», F 113 K, et fartøy tilhørende Markus Markussen, Nordvågen, ble bygd på Rognan, og ble forlenget fra 60 til 75 fot. Som vi kan se på bildet over, hadde den fiskerinummer F 113 K til å begynne med. – Foto fra Gunn-Else Fagervoll

M/K Gustav, F 40 K, ble bygd i 1917 – Foto: Museene for kystkultur og gjenoppbygging i Finnmark

M/K Saltdalen

Fiskebåten og fraktefartøyet Saltdalen –  Karl Pedersen drev fiske med M/K Saltdalen ut på Nordkappbanken i førkrigstida. Med ei besetning på 8-9 mann, drev de fiske med 60 til 70 stamper line, forteller Kristian Hansen i artikkelen «Fra linefisket på Nordkappbanken», i Årbok for Nordkapp 1983.

I etterkrigstiden ble den av firmaet ril Richard Floer brukt som innkjøpsfartøy. Det var tørrfisk de dro rundt og kjøpte opp, med skipper Magnus Wagelid og tørrfiskvraker Einar Johansen.

Saltdalen endte sine dager i færa i Breivika.

Publisert ….med kilde

• Hansen, Kristian M. (1983) «Fra linefisket på Nordkappbanken» Årbok for Nordkapp 1983

HOME  BACK

Det er bilder Elisabeth Meyer tok da hun var i Honningsvåg sommeren 1941.  Noen av dem vi ser, kjenner vi, som gutten som kan hende hadde arbed med å legge fisk på vekta.

Dette bilde viser ikke bar en mann i fullt arbeid, det viser at fotografen gar vært nede på det største sv fiskebrukene ute på Menes. Hvordan vi vet det? Jo, vi ser Porsangneset langt der borte.

Han er i arbeid med å sløye store torsker, ser vi.

Her har vi sløyerne, en av dem sitter med kniv og spretter opp fisken, de andre river ut sloget. Kan hende tok de vare på levra, den er jo verdifull for av den får vi tran, både til lampa og som næringsmiddel.

Gutten het Andersen, det var etternavnet, og hans arbeid besto antakelig i å lempe fisk på vekta, sller å legge fisk på bordet til dem som hadde jobben å sperre fisken klar til henging.

Fiken blir plassert i kassen og veid, før den bikkes over i skyllekaret. På vekta ligger utvalget av lodd, til bruk under veiinga. For å se vekta, måtte vekta på loddene være akkurat så mange at vekta kom i balanse. Da kunne man notere antallet kilo.

Ute på kaia der fisken ble veid og skylt før den gokk til salting eller sperring for å bli hengt på hjell.

Vi ser fiskebruket på nært hold, nede på Menes, sommeren 1941, på enda et bilde tatt av Elisabeth Meyer. Hun har også fått med fiskehodene som har blitt hengt for å bli tørket for å bli levert til guano. Guano, til det ble brukt fiskehoder og ryggbein fra fisk. Guano ble, og blir nok fortsatt malt opp og brukt til dyrefor.

Publisert… Foto: Elisabeth Meyer

HOME  BACK