Det er bilder Elisabeth Meyer tok da hun var i Honningsvåg sommeren 1941.  Noen av dem vi ser, kjenner vi, som gutten som kan hende hadde arbed med å legge fisk på vekta.

Dette bilde viser ikke bar en mann i fullt arbeid, det viser at fotografen gar vært nede på det største sv fiskebrukene ute på Menes. Hvordan vi vet det? Jo, vi ser Porsangneset langt der borte.

Han er i arbeid med å sløye store torsker, ser vi.

Her har vi sløyerne, en av dem sitter med kniv og spretter opp fisken, de andre river ut sloget. Kan hende tok de vare på levra, den er jo verdifull for av den får vi tran, både til lampa og som næringsmiddel.

Gutten het Andersen, det var etternavnet, og hans arbeid besto antakelig i å lempe fisk på vekta, sller å legge fisk på bordet til dem som hadde jobben å sperre fisken klar til henging.

Fiken blir plassert i kassen og veid, før den bikkes over i skyllekaret. På vekta ligger utvalget av lodd, til bruk under veiinga. For å se vekta, måtte vekta på loddene være akkurat så mange at vekta kom i balanse. Da kunne man notere antallet kilo.

Ute på kaia der fisken ble veid og skylt før den gokk til salting eller sperring for å bli hengt på hjell.

Vi ser fiskebruket på nært hold, nede på Menes, sommeren 1941, på enda et bilde tatt av Elisabeth Meyer. Hun har også fått med fiskehodene som har blitt hengt for å bli tørket for å bli levert til guano. Guano, til det ble brukt fiskehoder og ryggbein fra fisk. Guano ble, og blir nok fortsatt malt opp og brukt til dyrefor.

Publisert… Foto: Elisabeth Meyer

HOME  BACK