Sifi, Sild-og fiskeindustri A/S og Norfi, Nordkapp fiskeindustri A/S, som andre fiskeindustribedrifter av samme type, slet fra 1970-tallet av med å få skaffet råstoff til veie. Anleggene ble satt på vent. Det ble vanskelig å beholde folkene som kunne drifte anlegget, og det ble vanskelig med vedlikeholdet.

BILDE

Sild og fiskeindustri A/S i Honningsvåg i tidlig etterkrigstid – Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket 

Sild og fiskeindustri A/S

Etter en periode på vent, ble det ved Sifi, Sild og fiskeindustri a/s, sesongen 1990 startet opp igjen, men det gikk ikke bra, så det ble den siste. Året etter var det slutt. Det var ikke råstoff nok å få tak i, staten hadde ikke mer stønad å bistå med, og eierne så seg ikke tjent med å investere. Fabrikken som ble bygd opp i 1947, ble slått konkurs i 1991.

Vi fikk vite at prosessmaskineriet hadde blitt fjernet og vi så at avdelinga der produksjonen gikk for seg ble knust. I 2019 ble resten av annlegget fjernet.

Nordkapp fiskeindustri A/S

Nordkapp fiskeindustri A/S, hadde blitt bygd opp i tida omkring 1961, ved firma Odd Berg i Tromsø. Siloen kom ti år etter, og stod ferdig i 1972. Også denne fiskeribedriften er ute av verden, den ble nedlagt i 1986, og demontert året etter. Deretter ble fabrikkanlegget jevnet med jorden.

BILDE 

Norfi, Nordkapp fiskeindustris anlegg i Honningsvåg, slik det tok seg ut i glanstida – Foto: Terje Cock Svane

Foruten kaia er det eneste som står igjen, mellagret og melsiloen, og et lite kontor- og et velferdsbygg brukt av dem som stod for levering av bunkrsolje, kull og salt.

Siden har det vært åpnet for fiske i noen perioder som fra 1991 til 2014, hhv i perioden 1991-93, i 1999 med en liten kvote på 48.000 tonn, i 2002 med en kvote på 383.000 tonn årlig frem til 2004.

HOME  BACK

Karl Løken Haadem kom hit og ble sokneprest i 1915, og var her til 1918. Det var under første verdenskrig, noe som førte med seg uhygge og mange vanskeligheter forteller han, og sier: «Stadig var det uhyggelige torpederinger fra ubåter like utenfor våre vinduer».

BIKDE

Prestegården sett fra nord-vest – Foto fra sokneprest Karl Løken Haadem

Det var dyrtid og smått med mat, unntatt fisk, og i brev av 12. februar 1975, skriver Haadem til daværende sokneprest Niels Heie: «Men – en hyggeligere, mer velvillig og takknemlig menighet enn Kjelvik kunne jeg neppe ha fått å begynne min presgjerning i. Vi ble like vennlig mottatt over alt.»

Haadem forteller at han alltid har vært glad i sang og musikk, og at han både spilte og gjerne sang. Så det ble dannet ei sangforening for blanda kor der han var dirigent. Denne gikk virkelig bra, selv om sangkoret selvsagt, som han sier, ikke leverte de store ting. Sangergleden opplevde han likevel som stor og ekte.

Det var en kirkelig ungdomsforening i Honnigsvåg da familien kom, og den fortsatte, og gikk godt med stort fremmøte. På gudstjenestereisene til skolehusene rundt i værene, møtte folk flittig opp. Det var en salmesang som frydet ham, og som han aldri siden fikk hørt maken til sørpå.

Ellers forteller Karl Haadem om reisene sine rundt i prestegjeldet. Han var både sjøsyk og redd. Det var prestemangel, og ikke sjelden måtte han i båt også for å komme seg til Kistrand og til værene i Måsøy. Det var heller ikke annet enn i en forblåst prestegård han stadig måtte etterlate kona når han dro ut på reisene sine.

Begge barna deres kom til verden mens de bodde her, og han forteller at han erfarte og lærte mye, og regner oppholdet her som ett av de rikeste i hans prestetid.

Nils Øritsland (1901-1974) hadde oppsøkt departementet og gitt uttrykk for at han var villig til å dra dit det var mest bruk for ham. Han ble utnevnt til sokneprest i Kjelvik sogn i desember 1927 i ei tid med stor prestemangel. I 1929 ble han gift med Anette, nyutdannet lege. Hun kom etter samme året og praktiserte her til de flyttet i 1936.

BILDE

Anette og Nils Øritsland – Foto: Tasta Historielag ved Inge Bø

Mens familien var i Honningsvåg, ble prestegården brukt som legekontor også. Spisestua var venteværelse. Tre av de fem barna deres ble født mens de var her.

Prestegården var både trekkfull og kald, forteller Einar Øritsland, som bodde i den i ni år. Som vi ser på bildet over, var det både fjøs og mer til, og familien hadde ei ku for å få melk (1).

Odd Lote var sokneprest da krigen begynte og tyskerne kom nordover. Lothe hadde kommet hit i 1936, men ble i 1942 jaget ut av prestegården og avsatt av Quisling-regimet. Han forlot Honningsvåg, men kom tilbake igjen som sokneprest etter frigjøringa, og ble til i 1947.

BILDE

Sokneprest Odd Lothe sammen med ordfører Erling Andreassen og kong Håkon i 1946

Mens Lothe var forvist, kom Ola Røkke og gjorde tjeneste som sokneprest frem til evakueringa.

HOME  BACK

Den første skolen i Gjesvær ble bygd i tida rundt 1895, altså samtidig med at Honningsvåg fikk sin første. Skolehuset hadde to rom, og det var to vinduer i klasserommet og man brukte parafinlamper når det var mørkt.

Det største av rommene utgjorde halvparten av grunnflaten og det var klasserommet. Her inne var det fire firemannspulter, og altså plass til seksten elever. Tavla var plassert langs den ene langveggen.

Utstyret ellers i klasserommet bestod også av tre store kart. Det var kart over Norge, ett over Europa og ett over verden. I tillegg hadde de globus og noen store plansjer.

Som på mange småsteder ellers i landet, var skolen todelt, med en klasse for de små, og en for de store. Skoletiden var på tolv uker, seks om høsten og seks om våren. Siden Gjesvær da var en del av Måsøy kommune, hadde de to lærerne andre skoler i denne kommunen å holde undervisning ved når de ikke var i Gjesvær.

BILDE

Gjesvær på et bilde tatt i den tida da det ble bygd skole i været – Foto: Robert Collet mellom 1892 og 1907

Ikke bare lærerne, men også flere av elvene hadde tilhold andre steder enn i Gjesvær når det ikke var skole. Noen av dem bodde på Magerøynes, på Nordøya, i Leirpollen og i Vaselien. De som kom fra Tunes, måtte bo i Gjesvær.

Den skolen som ble bygd i tida rundt 1895 kom etter hvert til å bli i så dårlig forfatning at man flyttet undervisningen inn i leide lokaler, i det daværende Fiskarhjemmet. Det ble nødvendig å bygge ny skole, og da kom det internat. Det stod ferdig i 1934. Her var det klasserom i første etasje, internatrom i andre og bad i kjelleren.

Nedenfor ser vi Den norske kirkes forsamlingshus som ble innviet den 17. mai 1892, og fra da av tatt i bruk som kirkestue. I 1916 ble den overtatt av Den Indre Sjømannsmisjon, og ble deres Fiskerhjem.

Bygnings ble også brukt som skolestue.

BILDE

«Indre Sjømandsmisjons Fiskerhjem Gjæsvær» kan vi lese.

Så kom krigen, evakueringa og brenninga høsten 1944.

Etter krigen

Den første skolen i Gjesvær etter krigen ble satt i gang i ei skolebrakke, her som ellers i kommunen. Denne brakka hadde to klasserom og en kirkesal, og ble satt opp i 1947, der skoleinternatet hadde stått. I brakka var det også leilighet for læreren, to små rom og kjøkken. Også pedellen, den som vasket og fyrte fikk et rom.

Så kom den nye skolen, og den stod ferdig til skolestart høsten 1954. Også den ble bygd der skoleinternatet hadde stått. Her ble det to klasserom, sløydsal og lærerværelse. Nå var det innlagt vann, og skolen var innredet med toalett, det hadde man ikke hatt i de tre skolehusene som hadde blitt bygd tidligere.

Nå hadde elevtallet økt så mye at skolen ble firedelt. Det ble tilsatt to lærere, og kjøpt hus til lærerbolig.

Fra 1965 ble det tilsatt en tredje lærer ved skolen. Sløydsalen ble tømt for sløydbenker for å få et tredje klasserom. Lærerværelset ble kombinert med et bibliotek.

Så kom tida for innføring av 9-årig skole for alle i Måsøy kommune. Skoleåret 1967 ble de første sjuendeklassingene sendt til Sentralskolen i Havøysund, for å bli elever der, og slik fortsatte det i ti år. Først fra og med skoleåret 1971 / 1972 ble ungdomskoleelvene tilbakeført til Gjesvær. Da måtte skolen bli utvidet, og det ble nødvendig å ta også Fiskarhjemmet i bruk som undervisningslokale, på ny.

BILDE

Skolebygninga i Gjesvær

Den 1. januar 1984 ble skolen i Gjesvær en del av skolesystemet i Nordkapp ettersom Gjesvær og den vestlige delen av Magerøya da ble overført fra Måsøy kommune til Nordkapp kommune.

Måsøy kommune hadde blitt opprettet i 1839 da området ble utskilt fra Hammerfest. Den gang var kommunesentret Måsøy, i dag er det Havøysund.

HOME  BACK