Den første skolen i Gjesvær ble bygd i tida rundt 1895, altså samtidig med at Honningsvåg fikk sin første. Skolehuset hadde to rom, og det var to vinduer i klasserommet og man brukte parafinlamper når det var mørkt.

Det største av rommene utgjorde halvparten av grunnflaten og det var klasserommet. Her inne var det fire firemannspulter, og altså plass til seksten elever. Tavla var plassert langs den ene langveggen.

Utstyret ellers i klasserommet bestod også av tre store kart. Det var kart over Norge, ett over Europa og ett over verden. I tillegg hadde de globus og noen store plansjer.

Som på mange småsteder ellers i landet, var skolen todelt, med en klasse for de små, og en for de store. Skoletiden var på tolv uker, seks om høsten og seks om våren. Siden Gjesvær da var en del av Måsøy kommune, hadde de to lærerne andre skoler i denne kommunen å holde undervisning ved når de ikke var i Gjesvær.

BILDE

Gjesvær på et bilde tatt i den tida da det ble bygd skole i været – Foto: Robert Collet mellom 1892 og 1907

Ikke bare lærerne, men også flere av elvene hadde tilhold andre steder enn i Gjesvær når det ikke var skole. Noen av dem bodde på Magerøynes, på Nordøya, i Leirpollen og i Vaselien. De som kom fra Tunes, måtte bo i Gjesvær.

Den skolen som ble bygd i tida rundt 1895 kom etter hvert til å bli i så dårlig forfatning at man flyttet undervisningen inn i leide lokaler, i det daværende Fiskarhjemmet. Det ble nødvendig å bygge ny skole, og da kom det internat. Det stod ferdig i 1934. Her var det klasserom i første etasje, internatrom i andre og bad i kjelleren.

Nedenfor ser vi Den norske kirkes forsamlingshus som ble innviet den 17. mai 1892, og fra da av tatt i bruk som kirkestue. I 1916 ble den overtatt av Den Indre Sjømannsmisjon, og ble deres Fiskerhjem.

Bygnings ble også brukt som skolestue.

BILDE

«Indre Sjømandsmisjons Fiskerhjem Gjæsvær» kan vi lese.

Så kom krigen, evakueringa og brenninga høsten 1944.

Etter krigen

Den første skolen i Gjesvær etter krigen ble satt i gang i ei skolebrakke, her som ellers i kommunen. Denne brakka hadde to klasserom og en kirkesal, og ble satt opp i 1947, der skoleinternatet hadde stått. I brakka var det også leilighet for læreren, to små rom og kjøkken. Også pedellen, den som vasket og fyrte fikk et rom.

Så kom den nye skolen, og den stod ferdig til skolestart høsten 1954. Også den ble bygd der skoleinternatet hadde stått. Her ble det to klasserom, sløydsal og lærerværelse. Nå var det innlagt vann, og skolen var innredet med toalett, det hadde man ikke hatt i de tre skolehusene som hadde blitt bygd tidligere.

Nå hadde elevtallet økt så mye at skolen ble firedelt. Det ble tilsatt to lærere, og kjøpt hus til lærerbolig.

Fra 1965 ble det tilsatt en tredje lærer ved skolen. Sløydsalen ble tømt for sløydbenker for å få et tredje klasserom. Lærerværelset ble kombinert med et bibliotek.

Så kom tida for innføring av 9-årig skole for alle i Måsøy kommune. Skoleåret 1967 ble de første sjuendeklassingene sendt til Sentralskolen i Havøysund, for å bli elever der, og slik fortsatte det i ti år. Først fra og med skoleåret 1971 / 1972 ble ungdomskoleelvene tilbakeført til Gjesvær. Da måtte skolen bli utvidet, og det ble nødvendig å ta også Fiskarhjemmet i bruk som undervisningslokale, på ny.

BILDE

Skolebygninga i Gjesvær

Den 1. januar 1984 ble skolen i Gjesvær en del av skolesystemet i Nordkapp ettersom Gjesvær og den vestlige delen av Magerøya da ble overført fra Måsøy kommune til Nordkapp kommune.

Måsøy kommune hadde blitt opprettet i 1839 da området ble utskilt fra Hammerfest. Den gang var kommunesentret Måsøy, i dag er det Havøysund.

HOME  BACK