Karl Løken Haadem kom hit og ble sokneprest i 1915, og var her til 1918. Det var under første verdenskrig, noe som førte med seg uhygge og mange vanskeligheter forteller han, og sier: «Stadig var det uhyggelige torpederinger fra ubåter like utenfor våre vinduer».

BIKDE

Prestegården sett fra nord-vest – Foto fra sokneprest Karl Løken Haadem

Det var dyrtid og smått med mat, unntatt fisk, og i brev av 12. februar 1975, skriver Haadem til daværende sokneprest Niels Heie: «Men – en hyggeligere, mer velvillig og takknemlig menighet enn Kjelvik kunne jeg neppe ha fått å begynne min presgjerning i. Vi ble like vennlig mottatt over alt.»

Haadem forteller at han alltid har vært glad i sang og musikk, og at han både spilte og gjerne sang. Så det ble dannet ei sangforening for blanda kor der han var dirigent. Denne gikk virkelig bra, selv om sangkoret selvsagt, som han sier, ikke leverte de store ting. Sangergleden opplevde han likevel som stor og ekte.

Det var en kirkelig ungdomsforening i Honnigsvåg da familien kom, og den fortsatte, og gikk godt med stort fremmøte. På gudstjenestereisene til skolehusene rundt i værene, møtte folk flittig opp. Det var en salmesang som frydet ham, og som han aldri siden fikk hørt maken til sørpå.

Ellers forteller Karl Haadem om reisene sine rundt i prestegjeldet. Han var både sjøsyk og redd. Det var prestemangel, og ikke sjelden måtte han i båt også for å komme seg til Kistrand og til værene i Måsøy. Det var heller ikke annet enn i en forblåst prestegård han stadig måtte etterlate kona når han dro ut på reisene sine.

Begge barna deres kom til verden mens de bodde her, og han forteller at han erfarte og lærte mye, og regner oppholdet her som ett av de rikeste i hans prestetid.

Nils Øritsland (1901-1974) hadde oppsøkt departementet og gitt uttrykk for at han var villig til å dra dit det var mest bruk for ham. Han ble utnevnt til sokneprest i Kjelvik sogn i desember 1927 i ei tid med stor prestemangel. I 1929 ble han gift med Anette, nyutdannet lege. Hun kom etter samme året og praktiserte her til de flyttet i 1936.

BILDE

Anette og Nils Øritsland – Foto: Tasta Historielag ved Inge Bø

Mens familien var i Honningsvåg, ble prestegården brukt som legekontor også. Spisestua var venteværelse. Tre av de fem barna deres ble født mens de var her.

Prestegården var både trekkfull og kald, forteller Einar Øritsland, som bodde i den i ni år. Som vi ser på bildet over, var det både fjøs og mer til, og familien hadde ei ku for å få melk (1).

Odd Lote var sokneprest da krigen begynte og tyskerne kom nordover. Lothe hadde kommet hit i 1936, men ble i 1942 jaget ut av prestegården og avsatt av Quisling-regimet. Han forlot Honningsvåg, men kom tilbake igjen som sokneprest etter frigjøringa, og ble til i 1947.

BILDE

Sokneprest Odd Lothe sammen med ordfører Erling Andreassen og kong Håkon i 1946

Mens Lothe var forvist, kom Ola Røkke og gjorde tjeneste som sokneprest frem til evakueringa.

HOME  BACK