Myndighetene satte alle krefter inn på å få bygd opp igjen det som krigen hadde ødelagt. Det skulle ikke være finnmarkingenes ansvar alene, det var hele landets ansvar. Det var man klar på. Så satte man i gang, og det gikk fort. Allerede i august 1945 kom de første sendingene med bygningsmaterialer.

Bygging av ny Dampskipskai har man så vidt kommet i gang med.

Oversiktsbildet viser at det ligger materialer og flyter klare til å bli hentet opphav sjøen. Så langt hadde kommer med å skape de første spirene på vei mot å gjenreise byen.

Her ser vi sentrum fra en annen vinkel, og vi kan for eksempel tenke tilbake på det vi har sett av bilder fra byen slik den var «før i tida», før brenninga.

Det er Dampskipskaia som er under gjenoppbygging, som vi kan se, er det tidlig i brakketida det blir gjort.  

Her ser vi andre vei, fra samme ståsted. Det har kommet en god del midlertidige boliger, bygd av brakkematerialene Einar Gerhardsen regjering i all hast klarte å få sendt nordover så folk ikke skulle omkomme i vinterkulden. Soveposer og telt, ble også samlet inn og ført nordover, og ikke minst matvarer.

Vi er innerst i Vågen, og ser vi godt etter, kan vi ane at også Elvedalen befinner seg her, på bildet.

Vi har kommet fra 1945 til våren 1946, eller kanskje til våren 1947, ikke godt å si. Det vi kan si, er at vårtorskefisket kanskje har begynt å komme i gang, ja og at en god del av de evakuerte har kommet tilbake.

Et til bilde som viser alle fiskebåtene inne på havna, sikkert mens våren så smått er i anmarsj. Det der kanskje ut som vi har kommet så langt at de første permanenthusene har kommet, og Sjøgata også.

Vi er i Storgata, en tidlig morgen, kanskje i 1946, eller 1947, sett i lys av at det har kommet et og annet permanenthus.

Det har begynt å bli folksomt i Storgata, men som vi ser, har Sjøgata ennå ikke blitt fullført. Det er heller ingen bolighus synlige ennå, såkalte permanenthus som de ble omtalt, bare provisoriske boliger bygd opp av brakkematerialer.

Hurtigruta i ferd med å legge til ved Kollagerkaia som vi kalte den, i området mellom Løkkebukta og Vågen. Som vi har kunnet se på bildet, hadde det allerede kommet store mengder kull.

Det som vises på bildet under, kan antyde at vi nærmer oss slutten på brakketida og kanskje har kommet over i etterkrigstida. Ja, for vi ser at lokalbåten «Ingøy» har blitt satt inn i rute.

På Dampskipskaia ser vi den del av de mange brakkene, men også at et nytt ekspedisjonsbygg har kommet. Ved å gå inn døra, og opp trappa, kom vi til to kontorer der vi kunne få kjøpt billett når vi skulle reise med Hurtigruta. Det hadde Bull sitt ekspedisjonskontor til venstre, og Rise sitt til høyre.Hit kunne den som hadde noe som skulle senes eller hentes av gods gå for å få utrettet sitt ærend.

Oppdatert fredag 3. april 2026

HOME  BACK

M/S Kong Olav ved kai en vinterdag, ei hurtigrute som kom i 1964. Det er redningskøyta «Haakon VII» vi ser ligger der den hadde sin faste plass i etterkrigstida.

M/S Harald Jarl ved kai i Honningsvåg en sommerdag i etterkrigstida. Bildet har blitt tatt en gang etter 1962. Det kan vi fastslå for vi vet at fergekaia ble anlagt og klar til bruk da den nybygde ferga «Tanahorn» ble satt inn i ruta mellom Russenes og Honningsvåg. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

Lokalbåten, Finnmark fylkesrederi og ruteselskap sin M/S Ingøy, ligger på sin faste plass. Fergekaia har kommet, ser vi, og det har også kaia der redningskøytene fikk sin liggeplass.

Ei av de mange redningskøytene, nå Ole O. Lian, ligger ved den nye kaia nettopp bygd for dem som i perioder, da som nå, er stasjonert ytterst mot nord.

S/L Nord-Norges Salgslag med Narvesenkiosken kom omkring 1961. Norfi, Nordkapp fiskeindustri A/S var under bygging i 1961 og kom i drift i 1962. Det gjorde også fergetrafikken mellom Russenes og Honningsvåg, med M/S Tanahorn.

Et bilde der Norfi er under bygging, Nord-Norges Salgslag med Narvesen har kommet, men det har ennå ikke fergeksia, så vi er i 1961.

Her har vi fergekaia i Honningsvåg, ei fergekai som i følge Finmarksposten fra den gang, kom i bruk i 1962. 

Servicekaiene står der, med den siste som kom i 1961. Vi ser Sjøgata som kom allerede i brakketida. Fjellveien, den vi har overfor Øvergata og Mellomveien, ser ut til å være under bygging nå, i 1961.

Så har vi også fått med Losbåten, der den ligger på sin fasre plass ved Robetsonbruket. Vi ser at boldet har blitt tatt etter at alletre Servicekaiene sod ferdige i 1961.

Rådhuset og skolen fikk sterke farger, slik Grand hotell og A/L Håko. Det var i 1961 skolen ble bygd videre ut, og det kom ei fløy der skolekontoret kom flere år senere. Så bildet har blitt tatt før 1961, og da hadde Robertsons fiskebruk kommet opp for lengst. Da bilder ble tatt, var losbåten ute på oppdrag, for som vi ser, ligger den ikke der den har sin faste plass.

Kirkegården med gravkapellet fra i førkrigstida, mens det ennå stod der, og skolen før den nedre fløya ble påbegybynt i 1962

Honninsvåg etter at Norfi hadde kommet godt i gang, og etter at Esso hadde kommet med sitt tankanlegg i Kobbhola, på andre sida av den store fjorden, altså et bilde tatt etter 1962.

HOME  BACK

Det er et bilde der vi kan se fjelltoppen slik den tok seg ut før Fiskerfagskolen ble opprettet i 1954, og bebyggelsen før Honningsvåg skole kom i 1954 og rådhuset i 1957.

Aldershjemmet Kveldsol kom tidlig etterkrigstida, allerede i 1954, og som før brenninga, drevet av Frelsesarmeen med sine slumsøstre. Kirka og gravkapellet, begge står der som de gjorde da krigen var over. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Høsten 1954 ble Honningsvåg skole ferdig og skolebrakka på Nordvågveien ble forlatt. Et par år denere kom rådhuset og kinoen. Som vi kan se, har svømmehallen ennå ikke kommet, den ble bygd i 1959. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Fiskerfagskolen ble bygd så lav som mulig ute på høyda der den tok seg fint ut i terenget. Offisielt en gave til Finnmarks befolkning. Det er Robertsonbruket vi ser til høyre, med egnerbuer for fiskerne. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Det er et bilde tatt etter 1958, med den første av de tre Sevicekaiene for fiskeflåten midt på bildet. Vi ser Robertsons fiskebruk til høyre, og den nettop bygde Statens Fiskarfagskole oppe på toppen til høyre — Foto: Amundsen, Hammerfest

Den første av de tre Servicekaiene for fiskeflåten, ser vi har kommet opp innerst i Vågen, innenfor Robertsonbruket.

For å komme til lege i etterkrigstidas Honningsvåg, kunne vi gå opp den bakken som begynte mellom Olaf Larsens fiskematforretning og Torbjørn Danielsens konfeksjonsforretning. Oppe i gata, til venstre i den brunmalte bygninga var legekontoret. I 1961 hadde det ganske nylig kommet ny lege, det var distriktslege Kaare Nybø, som det het i den tida. Sammen med ham jobbet i en årrekke kontorsøstra, Jakobine Sandberg.

Bedehuset eller Det norske lutherske Indremisjonselskap sitt bedehuskan vi se til venstre for Karl Landes kolonialforretning på bildet over. Den var til venstre akkurat der vi går for å komme inn i Storgata. Bedehuset kom som erstatning for det fiskerhjemmet dette indremisjonselkapet hadde fått bygd opp i førkrigstida. Fiskerhjemmet deres hadde kommet i 1928 og lå omtrent der vi på bildene ser de mange brakkene. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Kolstadbygget kom tidlig, før påsthuset, og i den forretningsgården var det nange leietakere. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

I Kolstadbygget hadde Arne Kolstad byggevareforretning, og kontor for driften av byggevareforretninga og materialhandelen sin, og bensinstasjonen han drev for oljeselskapet Esso. I det store Kolstadbygget holdt både Distriktstannlegen, Honningsvåg apotek og Finmarkdposten med sitt trykkeri til.

Finmarksposten begynte å komme ut i Honningsvåg i 1953 og fikk lokalene sine i andre etasje. Trykkeriet var i kjelleren, og herfra ble avisene båret i store kurver opp til redaksjonen i tredje etasje. Det skjedde ut på kvelden når trykkinga var ferdig. Alle sekkene med adresserte aviser og avisbunker ble bragt over til Posthuset før kvelden var omme. Et par av de samme kurvene ble fylt med aviser ved halv ni-tida neste morgen, og båret opp til oss som solgte avisa. Prisen var 25 øre frem til i 1957, men da økte den til 40 øre. Fra da av fikk vi som solgte 8 øre stykket, det ble 2 kroner tjent når 25 aviser var solgt unna.

Den såkalte «Distriktstannlegen» holdt til i samme etasje som Finmarksposten. Her var det Per Remman som var tannlegen, i 1950-årene og kanskje til et stykke ut i 1960-årene.

Mens fiskeskipperen Alf Isaksen ventet på kaiplass ved den tredje av Servicekaiene, hadde han kaiplass for sin M/K Snorre II her. Vi ser den store fiskekutteren liggende med baugen innover mot land. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Sykestua kom også i etterkrigstida. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

HOME  BACK