Ett av de tidligste bildene vi har fra Honningsvåg, med boligen til fiskerbonden. Det er ikke umulig at det Lars og kona som står der oppe på trappa, Lars mannen som har fått området opplalt etter seg, Larsjorda.

Honningsvågs befolkning har økt. Vi ser muligens to av fiskebrukene, og der borte i fjæra var det en båtbygger Andersen, kommet hit fra Rana i Nordlandenes amt. I 1891 hadde tallet på innbyggere nådd 159, og det kom stadig flere hit. På Larsjorda ser vi litt av den nye bebyggelsen.

Det er Holmenområdet, med en bebyggelse kommet etter at holmen ble gjort landfast. – Foto: Nasjonalbiblioteket.

Det er Honningsvåg brygge som her er under bygging, en gang etter at det hadde kommet vei ut til holmen. I itkanten av Larsjorda ser vi at det har kommet noen hus, og et lite fiskebruk.

Det er Honningsvåg sentrum vi ser, på et bilde tatt før 1921, altså før baptistenes fiskerhjem kom, og før Kysthospitalet, tuberkulosehjemmet kom. Heller ikke Telegrafverketts bygning hadde kommet da. Det kan vi også se.

Honningsvåg brygge har blitt til Dampskipskaia, og det har kommet et nytt ekspedisjonsbygg med flere kontorer. Til høyre på kaia står den delen som gikk under betegnelsen Tyskerbrygga. Her hadde også Richard Floer sitt kontor, tørrfisklager og naturligvis tørrfiskpresse, ja, også sitt saltfisklager, islager og rommet der spikring av kasser ble gjort.

Nå har Larsjorda blitt bebygd, ser vi, bare noen tiår etter at Lars og familien hadde overlatt eiendommen til andre. Et fiskebruk ser vi også har kommet. — Foto: Nasjonalbiblioteket

Dampskipskai stod ferdig i 1928, med Hauans materialhandel i kjøpstaden Hammerfest som entreprenør. Jægtvikbruket ser vi til venstre på bildet, og og et par mindre litt nærmere. Langt der borte, inne i Løkkebukta ser vi et til fiskebruk.

Vi ser et bilde som viser litt mer av Larsjorda, slik det så ut der lirr tatt 1904. det har kommet både bolighus og fiskebruk i området, men ingen vei ennå.

Nå har det kommet vei, en vei som går helt fra Nordvågen og innover mot Storbukt.

Vi har kommet til bydelen Løkkebukta, med bebygelsen her. Forbi her har veien kommet for lengst, ser vi, en vei sikret med kantsteiner som vanlig var i den tida. Fra utsiktspunket der fotografen stod, kan vi se ikke bare de to av de svært så mange fiskebrukene i Honningsvåg, men også like mange tørrfiskhjeller. Honningsvåg guanofabrikk A/S ser vi langt der inne i Storbukt. — Et bilde fra Mittet kortforlag.

Det et tidligste huser i Løkkebukta ser vi inne mellom de litt nyere. Her hadde lyngsværingen Edvard Løkke funnet et sted litt i utkanten han og kona kunne bosette seg. De fikk elleve barn og folk begynte å kalle bukta med den lille holmen utenfor, for Løkkebukta.

Veien har blitt bygd forbi Løkkebukta og har kommet til Storbukt. Boldet har blitt tatt i tida etter 1924. Fiskebruk er det her også, for tørrfiskhjellene til fiskekjøper Waldemar Larsen er også her et vilktig innslag i miljøet der folk bor. — Et bilde fra Mittet / Nasjonalbiblioteket

Vi ser fiskehjeller her ogs, men også Isaksenbrødrenrs slippanlegg. og Emil Nilsens mekaniske verksted. Da har vi kommet til i tida like etter 1924. — Et bilde fra Mittet / Nasjonalbiblioteket

Slik så det ut, innert i Storbukt etter at veien hadde kommet, med Waldemsr Larsens fiskebruk, det andre han satte i gang med. — Et bilde fra Mittet / Nasjonalbiblioteket

HOME