Norsk & In English
Reindriftsamene vi møtte, i Honningsvåg, og omkring på Magerøya, som i Gullgammen og i Finnvika, det er mennesker med røtter tilbake i århundredene. Deres forfedre og formødre har levd sine liv her oppe i nord åtet rundt, med bitende kulde inne på vidda og midnattsola sommeren igjennom.
Reindriftsamer har hatt tilhold ute ved kysten og mest sannsynlig også på Magerøya så lenge det har vært tamreindrift på Nordkalotten, og det begynner å bli lenge. Det var på 1600 tallet man begynte med tamreindrift, kan vi lese i historiebøkene. Gjennom århundrene har samene om våren fulgt reinflokken fra vidda og utover til kysten. Her har de holdt til somrene igjennom.
Den gang da bildet ble tatt, var det noe som ble kalt Reinskue, og da kom turistene fra nordgående hurtigrute med buss innover til Nordmanset, et par kilometer utenfor Honningsvåg.

Samer vi møtte i Honningsvåg i etterkrigstida, folk som i sommerhavåret gjennom generasjoner, ja helt fra 1600-tallet, har fulgt reinflokkene sine inne fra Finnmarksvidda og ut hit.
Vi som vokste opp i den tida, var kan hende alle der inne for å se sameleiren, samene med et av de mange reinsdyrene, og ikke minst alle turistene. Reinskuet i Nordmanset ble nedlagt i tida omkring 1965, men vi møtte de mange karasjoksamene til daglig også i byen. Så vi som har hatt vår oppvekst i Honningsvåg, kan kjenner igjen hver eneste en av dem vi ser på bildet fra den gang.
Da utviklinga gjorde at det ikke lenger var mulig å ha tilhold i Nordmanset, ble alternativet å trekke opp på fjellet. Her fortsette der. Så i dag, møter turistene samer med sine utsalg og den reinen de har med, der.
Den flokken som har kommet over til Magerøya, har svømt over Magerøysundet, slik andre flokker har svømt over andre sund. Når høsten har kommet, har de brutt de opp og fulgt flokken innover mot vinterbeitene, der Karasjok er sentrum, og der familiene har holdt til i gjennom vinterhalvåret.
Over Magerøysundet svømte karasjoksamenes reinflokker. Det gjorde de vår som høst, år etter år, helt fra reindriftsamene gikk over til å bli nomader på 1600-tallet, og frem til et par tre ti-år etter krigen. Da ble det slutt, for da av begynte forsvarets landgangsfartøyer å frakte reinflokken over.
Her svømmer reinflokken over Magerøysundet — Foto: Aune kortforlag
Reinsvømminga over Mageøysundet, noe som kan hende har pågått gjennom flere hundre år. Store og små skip, og fiskefartøyer i allestørrelser har i lange tider søkt seg innenskjærs på vei både nordover og sørover og dermed tatt veien gjennom Magerøysundet.
Samefolket
Samene vi møtte i Honningsvåg i etterkrigstiden, er folk som i sommerhalvåret gjennom generasjoner, helt siden 1600-tallet, har fulgt reinflokkene sine fra Finnmarksvidda og ut hit. De har sine røtter i de nordlige områdene gjennom århundrer, om ikke årtusener, tilbake.
Deres forfedre og formødre har levd sine liv i det vi kan kalle Sapmi, her hvor midnattsola skinner sommeren igjennom, og mørketida ubønnhørlig kommer et stykke ut på vinteren og varer i et par måneder.
Sapmi, området der samekulturen i løpet av de to til tre siste tusen årene har utviklet seg, blir av samer gjerne omtalt som Sapmi. På de store viddene har den samiske kulturen med sine språk, sin religion, og sin levemåte som nomader utviklet seg uten større påvirkning fra folk lenger sør.
Finnmǫrk var den norrøne befolkningas navn på de store områdene i Norden som ble ansett å ligge utenfor deres hjemområder, og der det i all hovedsak bodde samer.
På kartet finner vi både Finnmǫrk, Magerey, på samisk Makaravjo. — Et kart fra Wikimedia Comons
Med folk utenfor har det blitt drevet handel, kanskje mest i fredelige former. Med sin levmåte under andre forhold enn folk lenger sør, og dermed under vilkår forskjellig fra folk omkring, har de levd med sine egne språk, og med sine egne religiøse forståelser av tilværelsen.mSamtidig har de gjennom sin kontakt med omverdenen sett og erfart det, og oppfattet seg som annerledes, som samer. Identiteten deres har vært en annen, en identitet vi betegner som samisk.
Etter at nord-norske stormenn eller høvdinger helt fra 900-tallet begynte å interessere seg for landområdene, ble det sendt skatteoppkrevere inn i områdene. Både norske og svenske utsendinger, og utsendinger fra fyrsten i Novgorod kom hit som skatteoppkrevere. Formålet ble etter hvert å å få underlagt seg områdene. De som ble avkrevd skatt, ble ansett som beboere i skattoppkrevernes landområde.
Områdene der samene har holdt til, i Sapmi, har blitt delt opp og bunderlagt Norge, Sverige og Russland, og fra 1917 også Finland.
Publisert med kildene
- Eriksen, Thomas Hylland, (2013) Fredrik Barth, Universitetsforlaget, Oslo
- Barth, Fredrik, red. (1969) Ethnic Groups and Boundaries, The Social Organization of Culture Difference, Universitetsforlaget, Oslo
- Eidheim, Harald (1969) When Ethnic Identity is a Social Stigma, in Barth, Fredrik, red. (1969) Ethnic Groups and Boundaries, The Social Organization of Culture Difference, Universitetsforlaget, Oslo
- Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune 1990, Honningsvåg
Here we see Honningsvåg School, the first school building that came, in 1896, and the new school behind it, which came in 1929. They came up right next to the church, you see. The picture was taken after 1939, when the Inland Seamen’s Mission’s fisherman’s home had come up, just below the school buildings.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.