Nordvågen var ubebodd i tida mellom 1825 til 1841. Det finnes i alle fall ingen belegg for at noen bodde her da, skriver Einar Richter Hansen. Det var først i 1843 det kom folk hit. Da er en Peder Josefsen her å finne, og ikke lenge etter har fire fem andre kommet til.

Da man i tida rundt 1880 hadde fått ryddet en gangsti, mellom Honningsvåg og Nordvågen, gikk det lang tid før man begynte å tenke på en ordentlig vei, større var ikke behovet. Bil var det ingen som hadde. I 1891 søkte kommunestyret om å få bygd en kjørevei på den samme strekning som gangstien hadde kommet. Samtidig med det, ville man også få anrettet en gangsti mellom Nordvågen og Kjelvik.

Nordvågen i førkrigstida, som vi ser nederst på bildet, Nordvaagen.

Det gikk seks år, så i 1897 kom man i gang med bygginga. Fem år senere, i 1902, hadde man kommet frem til Vestersida. Da hadde Magerøya fått den første kjørbare veien i kommunen. Fartsgrensen hadde i 1899 vært på 15 km/t og var det vel ennå.

Den veien som hadde blitt bygd til Nordvågen, den hadde ikke blitt den fiskeværsveien folk ville ha. Den gikk ikke gjennom bebyggelsen, så i 1914 ble det søkt om forlengelse. Det kom bevilgninger, og om sider hadde veien blitt bygd ferdig slik man ville ha den, men det var ikke før i 1924. Da hadde det gått nesten tredve år fra bygginga begynte i 1897, men nå var veien der, og nå kunne man kjøre gjennom Honningsvåg og helt innover til Nordmanset.

Så kom den første bussruta. Det var Karl Jørgensen som gikk i gang med den. Jørgensen hadde kommet til Honningsvåg allerede i 1934, skriver Mona Høyen, og han var det som begynte med bussrute mellom Honningsvåg og Nordvågen. Jørgensen tok også initiativ overfor kommunen om midler til å få brøytet veien om vintrene. De første bevilgningene fra kommunen kom i 1937. Det ble bevilget penger til innkjøp av snøplog. Denne tok Jørgensen i bruk, for i alle fall å få holdt veien åpen for at bussruta frem og tilbake til Nordvågen skulle kunne holdes i gang året rundt.

Det var etter 1860, man begynte å skille mellom Honningsvåg og Nordvågen. Man begynte å kalle dem for hhv Søndre- og Nordre Honningsvåg, ikke bare Honningsvåg. Fra 1865 begynner man å skille mellom Honningsvåg og Nordvågen også under folketellingene. Det skulle likevel gå mange år før bruken av Honningsvåg og Nordvågen ble vanlig, så henholdsvis Søndre Honningsvåg og Nordre Honningsvåg forble, på folkemunne, navnene helt frem til i 1920-årene.

Publisert på ny mandag 20. mai 2024 med kildene

• Hansen, Einar Richter (1990) Nordkapp – en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Høyen, Mona (2008) «Jeg velger meg bilder fra billedarkivet», Årbok for Nordkapp 2008, Honningsvåg

.HOME

Richard Anton Floer (1877-1961) var handelsmann og fiskekjøper, og hadde kommet til Honningsvåg fra Hasvik på Sørøya, der han hadde drevet handel i Breivikbotn og i Sørvær. Da han hadde kommet til Honningsvåg, hadde han fra 1913 leid Svindlands fiskebruk, litt senere også Karl Isaksens fiskebruk.

Så kom han i gang med eget fiskebruk inne i Storbukt, der det kom på plass igjen etter krigen. En periode drev han det sammen med Voldnesbrødrene, men de trakk seg ut og begynte å drive for seg selv.

Frem til brenninga høsten 1944, hadde han kontor, tørrfisklager med tørfiskpresse, saltfisklager, islager og rom for kassespikring i den såkalte Tyskerbrygga på Holmen.

Etter krigen, kom det kaianlegg og fiskemottak, tørrfisklager, fiskehjeller, trandamperi og nothjell for seisnurperne, og ei kontoravdeling i Storbukt også. I tillegg var Floerbruket agent for oljeselskapet Shell. Innover til Floerbrukets tankanlegget kom trålere og trelastfartøyer og forsvaret sin marinefartøyer for bunkring.

Foto: Mittet 1955 / Nasjonalbiblioteket

I 1960 og 70-årene kjøpte de fisk bare under vårtorskefisket, hengte den på hjeller og tørket den.

Både før og etter krigen drev Richard Floer tørfiskhandel, med oppkjøp rundt om i Finnmark, fra egne fraktebåter. Floerbrukets båter besøkte fiskere og jordbrukere rundt om i distriktet og kjøpte fisken de selv hadde tilvirket.

Før krigen het båtene de brukte på oppkjøpsturene henholdsvis «Laksen» og «Krabben». Oppkjøpsfartøyet i etterkrigstida het «Saltdalen».

I årene etter krigen, dro «Saltdalen» i sommerhalvåret med sin fiskevraker rundt på oppkjøpsturer som i førkrigstida. Etter krigen var det Einar Johansen, født og oppvokst på Sørøya, som var vraker. Sammen med skipper Magnus Wagelid seilte de på oppkjøpsturene.

Med dem på oppkjøpsturene deres med «Saltdalen», var Knut Erik Jensen, en eller flere turer. Etter det, lagde han en dokumentarfilm på 30 minutter om turen han var meg på. Den ble vist på NRK i tida rundt 1975. Filmen er også tilgjengelig på Universitetsbiblioteket i Oslo.

Richard Floer hadde hatt flere fiskebruk i Finnmark, gjorde det godt og ble en av Finnmarks store forretningsmenn.

Richard Floer døde i 1961, og driften av fiskebruket opphørte i tida omkring 1985 – etter at det på slutten hadde vært drevet av Floers eldste sønn Kristian Floer og deretter av dennes sønn Helge Floer.

Så hadde driften gradvis avtatt etter at Richard Anton Floer døde. Og Floerbruket i Honningsvåg fikk den triste skjebne, lenge å bli stående ubrukt og til nedfalls.

Og oljeselskapet Shell sine oljetanker ble borte, tranmeieriet og nothjellen like så, alt inklusive bygningene med kontoret og det som utgjorde fiskekjøpet og tørrfisklagret stod til nedfalls og ble fjernet i det anlegget ble kondemnert og nedbrent av Nordkapp kommune.

Det som kan hende står igjen, er restene etter kaien, og oppe på høyda er det bare grunnmuren etter oljetankene som står igjen.
Teksten er et utdrag fra nettstedet «Et forum for lokalhistorie».

Publisert på ny torsdag 22. mai 2024

HOME  BACK

Nordkapp kommune i historien

Carine Margrete Berg (1883-1940) ble født i Honningsvåg 1883. Hun var datter av Berit og Edvard Løkke. Berit ble født i Honningsvåg mens Edvard som ung hadde kommet til Honningsvåg fra Lyngen. Da Karine ble voksen, tok hun utdanning ved lærerseminaret i Tromsø. Tilbake i Honningsvåg begynte hun som lærer i kommunen.

Allerede før hun tok utdanning, hadde hun som attenåring skoleåret 1902/03 vikariert som lærer, eller som lærerinne som det da het, i fiskeværet Kjelvik.

Som nyutdannet lærer underviste hun i Laholmen, Kamøyvær og Skarsvåg. I Skarsvåg møtte hun den ti år eldre Carl Ludvig Berg, og ble gift med ham. Den første tida etter at de giftet seg, ble de boende i annekset hos foreldrene hans. Her ble seks av de sju barna deres født. Et av dem døde sju år gammel under spanskesyka som hjemsøkte områdene.

Carine og Carl med noen av barnebarna – Foto fra Einar Olav Berg

Til Porsangvika kom familien i 1923, og her skulle Carine Berg bli i ti år fremover, til internatet ble nedlagt. Elevtallet hadde ligget på mellom seks og tolv i de årene hun var her. I Porsangvika kjøpte familien hus og slo seg ned i noen år. Carine strikket mye, nesten daglig, og hadde egen strikkemaskin, forteller sønnen Carl. Garn, det byttet hun til seg i Porsangvika mot en og annen ferdigstrikka islendergenser.

Før internatet ble nedlagt, brøt familien opp, leide ut huset og flyttet til Honningsvåg. Her leide de hus til å begynne med, og på den måten fikk noen av barna ønskene sine oppfylt. De ville heller bo i Honningsvåg og gå på skole i Vågen. Annekset i Skarsvåg, der de hadde bodd de første årene etter at de giftet seg, fikk de revet, fraktet materialene til Løkkebukta. Dem brukte de da de satte opp nytt hus her.

Bergfamiliens eiendom i Skarsvåg, med annekset der seks av de sju barna deres født. – Fota: Finn Qale

Enda et par tre år fortsatte Carine Berg å arbeide som den eneste læreren i Porsangvika. Her hadde hun et rom på skolen. Frem og tilbake dro hun med dampbåten, eller lokalbåten, slik hun hadde gjort det da hun underviste i Laholmen.

Etter tida i Porsangvika var hun tilsatt ved skolen i Nordvågen, før hun de siste årene underviste ved nyskolen i Honningsvåg. Håkon Henrik Bartnes var rektor da, det som het skolebestyrer i den tida.

TILLEGG

Carl Ludvigs foreldre, var Anna og  Carl Oluf Nensin Berg.

Carl Oluf Nensin Berg (1832-1923) hadde kommet som ung handelsbetjent sammen med kona Anna, nordover til Finnmark. Han var født i Trondheim. Anna, med pikenavn Malmhaug, ble født i Overhalla, også i Trøndelag, samme året som mannen. De hadde begge kommet i yngre dager til Skarsvåg, han som handelsbetjent. I Skarsvåg begynte familien med selvstendig handelsvirksomhet.

Familien fikk sju barn, seks av dem overlevde spanskesyka som hjemsøkte bygda, vokste opp. Sønnen Carl Ludvig drev firmaet en periode, til et bergensfirma overtok handelsvirksomheten.

På sine eldre dager, ble Berg i bygda omtalt som Gamle Berg, og kona ble titulert Madam Berg, forteller Arnold Losvik i sin artikkel i Årbok for Nordkapp

Det firmaet som Berg-familien begynte, ble grunnlaget for A/S Skarsvåg handel, et firma som et bergensfirma overtok.

BILDETLitt av Bergfamiliens anlegg i Skarvåg tatt en viny´terdag – Foto: Finn Qvale 1906

Oppdatert 2025.04.14 med kilder som:

• Losvik, Arnold (1982) «Trekk fra Skarsvågs historie» i Årbok for Nordkapp 1982
• Berg, Carl Oluf i opptak tatt av Terje Cock Svanei tida rundt 1991, oppbevart på tape.
• Berg, Åse Marie i mail av 21.08.2018

HOME  BACK.