Richard Anton Floer (1877-1961) var handelsmann og fiskekjøper, og hadde kommet til Honningsvåg fra Hasvik på Sørøya, der han hadde drevet handel i Breivikbotn og i Sørvær. Da han hadde kommet til Honningsvåg, hadde han fra 1913 leid Svindlands fiskebruk, litt senere også Karl Isaksens fiskebruk.

Så kom han i gang med eget fiskebruk inne i Storbukt, der det kom på plass igjen etter krigen. En periode drev han det sammen med Voldnesbrødrene, men de trakk seg ut og begynte å drive for seg selv.

Frem til brenninga høsten 1944, hadde han kontor, tørrfisklager med tørfiskpresse, saltfisklager, islager og rom for kassespikring i den såkalte Tyskerbrygga på Holmen.

Etter krigen, kom det kaianlegg og fiskemottak, tørrfisklager, fiskehjeller, trandamperi og nothjell for seisnurperne, og ei kontoravdeling i Storbukt også. I tillegg var Floerbruket agent for oljeselskapet Shell. Innover til Floerbrukets tankanlegget kom trålere og trelastfartøyer og forsvaret sin marinefartøyer for bunkring.

Foto: Mittet 1955 / Nasjonalbiblioteket

I 1960 og 70-årene kjøpte de fisk bare under vårtorskefisket, hengte den på hjeller og tørket den.

Både før og etter krigen drev Richard Floer tørfiskhandel, med oppkjøp rundt om i Finnmark, fra egne fraktebåter. Floerbrukets båter besøkte fiskere og jordbrukere rundt om i distriktet og kjøpte fisken de selv hadde tilvirket.

Før krigen het båtene de brukte på oppkjøpsturene henholdsvis «Laksen» og «Krabben». Oppkjøpsfartøyet i etterkrigstida het «Saltdalen».

I årene etter krigen, dro «Saltdalen» i sommerhalvåret med sin fiskevraker rundt på oppkjøpsturer som i førkrigstida. Etter krigen var det Einar Johansen, født og oppvokst på Sørøya, som var vraker. Sammen med skipper Magnus Wagelid seilte de på oppkjøpsturene.

Med dem på oppkjøpsturene deres med «Saltdalen», var Knut Erik Jensen, en eller flere turer. Etter det, lagde han en dokumentarfilm på 30 minutter om turen han var meg på. Den ble vist på NRK i tida rundt 1975. Filmen er også tilgjengelig på Universitetsbiblioteket i Oslo.

Richard Floer hadde hatt flere fiskebruk i Finnmark, gjorde det godt og ble en av Finnmarks store forretningsmenn.

Richard Floer døde i 1961, og driften av fiskebruket opphørte i tida omkring 1985 – etter at det på slutten hadde vært drevet av Floers eldste sønn Kristian Floer og deretter av dennes sønn Helge Floer.

Så hadde driften gradvis avtatt etter at Richard Anton Floer døde. Og Floerbruket i Honningsvåg fikk den triste skjebne, lenge å bli stående ubrukt og til nedfalls.

Og oljeselskapet Shell sine oljetanker ble borte, tranmeieriet og nothjellen like så, alt inklusive bygningene med kontoret og det som utgjorde fiskekjøpet og tørrfisklagret stod til nedfalls og ble fjernet i det anlegget ble kondemnert og nedbrent av Nordkapp kommune.

Det som kan hende står igjen, er restene etter kaien, og oppe på høyda er det bare grunnmuren etter oljetankene som står igjen.
Teksten er et utdrag fra nettstedet «Et forum for lokalhistorie».

Publisert på ny torsdag 22. mai 2024

HOME  BACK