Alfred Vågnes (1880-1970) hadde blitt valgt til ordfører i det som da var Kjelvik kommune, og som ordfører satt han også i fylkestinget, slik alle ordførerne den gang gjorde. Det var mens Finnmark fylkesting var samlet til møte i 1934 han satte frem et forslag om at det derfra skulle bli sendt en protestresolusjon mot nazistyret i Tyskland. — Det han skrev, kan vi se, under bildet.

Alfred Vågnes, kommunens ordfører 1931-1934

Til den tyske legasjon, Oslo.

Finnmark fylkesting samlet til møte på Kirkenes uttaler sin mest harmfylte protest mot det fascistiske regimes voldshandlinger mot den tyske arbeiderbefolkning og intellektuelle. Vi krever at den forestående rettsforfølgning mot Ernst Thälmann m. fl. innstilles og at alle antifascister som sitter i fengsel og konsentrasjonsleirer blir frigitt. Fylkestinget oppfordrer arbeidere og fiskere i Finnmark fylke til å fortsette kampen mot reaksjon, krig og fascisme.

Øystein Bottolfsen  skriver at  at Alfred Vågnes med gru hadde registrert det om foregikk (Bottolfsen 1990). Det var 19 ordførere som var samlet i Kirkenes da han la frem forslaget sitt. Av dem stemte 14 mot at resolusjonen skulle sendes, og 5 stemte for. Bottolfsene stiller seg spørsmålet: Kanskje mente de at det var problemer som ikke vedkom oss. Så skriver han: Det skulle ikke gå mange årene før de skulle få merke noe anna.

Alfred Vågnes, var sønn av en gårdbruker og fisker i det daværende Tromsøysund. Vågnes drev fiske allerede fra han var 14 år gammel. Etter å ha bodd noen år i Tromsø, flyttet han til fiskeværet Honningsvåg. Her drev fiske frem til han 56 år gammel, i 1936, begynte som sekretær i Norges Fiskarlag.

Nordkapp kommune i historien

Vi ser bydelen Løkkebukta i brakketida, ved overgangen der, til gjenreisingstida. Det er flest brakker vi ser, men også at løkkebuktingen Engelbert Svane hadde fått gjenoppbygd huset sitt etter at det forrige hadde blitt brent ned.

Omtrent midt på bildet ser vi den lille boligen Egil Markussen og kona hadde fått bygd for seg og de tre barna Emily, Kjell og Tor Egil.

Slik så det ut inne i Løkkebukta i den første tida etter at gjenreisinga hadde kommet i gang.

Tor Egil Markussen skriver i sin kommentar: «Kan tenke meg at brakka, midt på bildet, som vi bodde i ble bygd rett etter krigens slutt, når gjenreisinga begynte og de kom tilbake. Vi bodde der til vi i 1955 flyttet til Storbukt i «permanent hus».

Roger Riise skriver også: «Da vi kom tilbake i juni 1946 var vi innkvartert i denne langbrakka til vi flyttet til Menes rett før jul samme år i en liten bolig midt i Menesbakken.»

Det jeg husker, var at familien bodde der mens jeg bodde i den nybygde boligen til bestefaren min sammen med foreldrene mine og et par søstre, fra og med sommeren 1951 og i noen få år til.

Bildet må vel ha blitt tatt før 1950, kanskje allerede i 1949.

Publisert mandag 19. mai 2025

HOME

Nordkapp kommune i historien

A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri, Finotro, var ei statsbedrift opprettet av Stortinget like etter krigen. I gjenreisingstidas Finnmark og Nord-Troms kom det flere små og et større fiskebruk i statlig regi. Staten eide 98% av aksjekapitalen i Finotro, Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag og Landsorganisasjonen, LO eide resten. Hovedkontoret ble lagt til Honningsvåg der det største av anleggene ble lagt.

Honningsvåg i 1975 der Finotroanlegget ennå i er drift – Foto Terje Cock Svane

Ved Finotro-anlegget i Honningsvåg ble det kjøpt inn fisk i store mengder. Store trålere, som «Hans Egede» og «Kristian Tønder» og flere etter dem kom og leverte fangstene. Og, større og mindre fiskebåter fra fjern og nær, leverte fangstene sine her i en årrekke. Det ble bygd fiskehjeller for tørking av fisk flere steder i utkanten av Honningsvåg, og en stor hjell for tørking av fisk, i flere etasjer, like ved anlegget i Storbukt. Det ble produsert en mengde fiskeprodukter, som tørrfisk, saltfisk, filet av torsk, sei, brosme og hyse, men også grilletter og lakserstatning. Det ble stimet tran av fiskelevra, tappet på store fat, og det ble pakket inn og sendt avgårde kassevis med dyrefor, nedfrosset avkutt fra filetproduksjonen. Det ble også levert guano i form av fiskehoder til oppmaling for produksjon av fiskemel. Daglig ble det sendt iset, fersk fisk med Hurtigrutene sørover til Trondheim. Stadig kunne vi se de store skipene, godsbåtene, som kom til Finotroanlegget og hentet frossenfisk.

Om våren og et stykke ut på sommeren, tok Finotro også imot hvalkjøtt. Når det kom hvalkjøtt, ble produksjonen lagt om, kjøtte ble renskåret, pakket og frosset ned. Produktet ble sendt ut på markedene i Norge og Europa, som all fisken.

Det som var Robertsonbruket og ble gjenreist kort tid etter 1945, ble overtatt av Bergensfirmaet Clemet Johnsen, deretter av Finotro, A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri.

Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri ble solgt til Frionor, Norsk frossenfisk A/S og deretter nedlagt i 1990.

Publisert onsdag 7. mai 2025

HOME