Havnebyen Honningsvåg

Nordkapp kommune i historien

Honningsvåg har vært en svært viktig havneby i forbindelse med de store utenlandske trålernasjonenes fiske utenfor Finnmarkskysten. Hit har det kommet innom en mengde utenlandske trålere året igjennom i lange tider.

Trålfisket

Vi vet at det hadde vært utprøvd fiske med trål i Finnmark, med forskningsfartøyet Michael Sars, i årene rundt 1900. Vi vet også at det 1906 kom forbud mot at utenlandske fiskere skulle kunne få fiske innenfor fiskerigrensen.

Forbudet var da rettet også mot finske fiskere, siden det var i den tida da Finland hadde koridor til havet. De norske fiskerne ville uansett, at alt trålfiske skulle gå for seg utenfor fiskerigransa, som da var på 4 nautiske mil, og slik ble det i 1908.

Trålfiskere utenfra

I de store trålernasjonene som for eksempel Tyskland og Storbritannia hadde man etter hvert forstått at fisket i Nordsjøen hadde økt for mye. Med stadig større båter og med fiskeredskaper som hadde blitt svært effektive, hadde faren for overfiske blitt et problem.

Den gamle, dampdrevne tråleren vi ser, ligger ved kai i Kobbhola for bunkring av kull. Den store kranen kom i gjenreisingstida, og med den ble det også skuflet kull hver høst når det kom ny kullast fra Spitsbergen.

Så tidlig som i 1894 hadde det blitt iverksatt lokale reguleringer i Nordsjøen. Trålerflåten med fartøyer hjemmehørende i Storbritannia, Tyskland, Spania og Portugal hadde drevet et så intenst fiske at de måtte begynne å søke etter nye fiskefelt. Allerede i 1890-årene hadde trålere begynt å trekke til feltene ved Færøyene, og så langt unna som til Island.

Så kom krigen, første verdenskrig, og gjorde forholdene for fisket i Nordsjøen umulig. De som hadde drevet trålfiske i Nordsjøen, visste om de store fiskemengdene utenfor Finnmarkskysten og i Barentshavet. Her har vi bakgrunnen for den store trålertrafikken som da begynte å gjøre seg gjeldene i de nordligere farvannene, men også inne på havna i Honningsvåg.

Det begynte å komme så mange utenlandske trålere nordover i tida rundt første verdenskrig at det kunne komme opp til 15 og 20 innom Honningsvåg i døgnet. I løpet av januar 1925, kom så mange som 150 innom. Og i løpet av året 1938 hadde det blitt registrert hele 3.726 utenlandske trålere ute på fjorden.

Gjennom skipsleia og hit

På tur nordover hadde de kan hende tidlig sett fordelene med å seile innenskjærs, og fulgt leia nordover på vei til fiskefeltene.

Til Honningsvåg kom de så innom for å sette i land losene de hadde fått om bord i Lødingen. Etter å ha vært mange døgn ute i storm og stille, kanskje mest det første, kom de lastet med iset fisk på vei sørover, innom på ny. Nå hadde mannskapet behov for noen roligere dager inne mellom øyer og skjær. Da stod som regel to loser klare, folk fra Lødingen som skulle lose båten hjemover gjennom leia mot sør, eller honningsvåginger i samme ærend.

Lostjenester

De gamle trålerne, og de fleste av dem vi så i tidlig etterkrigstid, var kullfyrte, og det hadde i noen tilfelle vært nødvendig å etterfylle med kull, enten i Harstad eller i Hammerfest. Etter at Finnmark Bunkerdepot A/S ble etablert i Honningsvåg, kom stadig flere av dem innom her.

Ute på den store fjorden kunne vi se dem, i etterkrigstida, hovedsakelig britiske. Det var for det meste de mange gamle, kullfyrte vi både kunne se når de kom, og høre når de fløytet for å varsle hva de ville.

Da var det havnelos for å kunne gå til kai, eller for å få satt i land kystlosene, dem de hadde med fra Lødingen, eller for å få nye om bord når de skulle sørover. Var det ingen loser å få, kunne det bli nødvendig å vente til nordgående hurtigrute kom, med loser på hjemvei til Honningsvåg.

Økonomiske soner

Det var FNs havrettskonferanse i Geneve i 1975 som hadde gitt kyststater retten til å etablere 200 mils økonomiske soner. Norge gjorde det, i 1977.

Norge etablerte også 200 mils soner rundt Jan Mayen og Svalbard. Siden ble også Smutthullet inkludet, da Norge og Russland etter mange år ble enige om hvor grensen skulle bli trukket.

Vi kan se kart over de økonomiske sonene med Norges maritime grenser, ved å bruke lenka. Trålerne som hadde kommet innom helt fra like før i 1920-årene, uteble nå. Det skjedde over natta da de nye økonomiske sonene ble innført, og dermed kan vi si at fiskeigrensen ble utvidet fra 12 til 200 nautiske mil.

Om initiativet

Om de økonomiske sonene som ble innført, skriver Jan E. Helgesen i Store norske leksikon, at sonen ble utviklet på initiativ fra nylig uavhengige utviklingsland som ønsket større kontroll over naturressursene utenfor egne kyster.

Initiativet ble støttet av enkelte i-land som mente at kyststatene ville være i bedre stand til å forvalte havets fiskeressurser enn de regionale fiskeriforvaltnings-organisasjonene hadde vært i stand til mens havområdene var del av det åpne havet.

Publisert på ny søndag 15. juni 2025 med kilder

  • Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp en fiskerikommune
  • Store norske leksikon
HOME

Honningsvåg i 1950-årene

Nordkapp kommune i historien

Jeg ser lastebilen til Johannes Edvardsen som stikker frem. Den står der han, Simon Jensen, Andreas Falk, Torgeir Sørensen og flere andre lastebileiere stilte seg opp med bilene sine i etterkrigstida, klare for dagens nye oppgaver.

På venstre sida av veien ser vi Kolstadbygget, der Finnmarksposten holdt til, apoteket og Distriktstannlegen. Bortenfor er Grand Hotel. Ser vi godt etter, ser vi at Trygdekassen hadde kontorene sine i andre etasje der posthuset var. Da bildet ble tatt, var det Torleif Våge som var trygdesjefen der oppe. Naturligvis ser vi noe mer, blant annet den tidas type barnevogner.

Foto: Mittet  / Nasjonalbiblioteket

-HOME-

Vognmann Cock

Nordkapp kommune i historien

Her har vi et bilde tatt for mange ti-år siden, for mer enn 40 år siden, ja antakelig for mer enn 50 år siden. Det er altså Georg Cock sittende på vogna. Som regel kunne vi se ham stående, et kjent syn i byen frem til i 1970-årene, da han ble pensjonist.

Georg Cock kom flyttende til Honningsvåg i 1928, med kone og to barn, fra Kåfjord i Troms. Til å begynne med drev han med snekkerarbeid. Så ble det hest, ku og gris. En gang i mellomkrigstida gikk han til anskaffelse av et småbruk i Gullgammen. Derfra fikk han høy til hesten og kua. Et av barna het Gyda, den andre Thor.

Publisert lørdag 7. juni 2025

-HOME-