Forfatter: Terje Cock Svane

Maximilian Hell var i Kjelvik

Den av Terje Cock Svane

Maximilian Hell (1720-1792) var ungarsk astronom, professor i matematikk og jesuittpater født i nåværende Slovakia. Maximilian Hell kom sammen med legmannen Janos Sajnovics til Vardø i oktober 1768 for å få oppført sitt solobservatorium.

Når planeten Venus den 3. juni 1769 skulle passere foran solskiva, skulle han være der han best kunne få utført det han skulle.

Kjelvik på ei tegning fra 1769 – Den største bygninga er kirka, ei kirke uten tårn, med prestegården i stil med kirka til venstre for den. Illustrasjon: Maximilian Hell

Mens de ventet, innrettet de sitt huskapell. De observerte nordlyset, og studerte polarområdets flora og fauna. Janos Sajnovics gikk i gang med grundige sammenliknende studier av samisk.

Da så dagen kom, og Venus skulle passere solskiva, dekket kjølig ishavtåke himmelen. Ut på kvelden ble det klarvær, og dermed fikk de gjort de observasjonene de skulle.

Observasjonene som Maximilian Hell fikk gjort i Vardø, gjorde det mulig å beregne middelavstanden mellom jorda og sola til 149,5 millioner kilometer, noe som var riktig i forhold til dagens måling på 149.450.000 km.

Hjemreisen ble en triumf for de to jesuittene.

De hadde brukt seks måneder på turen hjemmefra til Vardø, da de kom dit den 11. oktober. På veien hjem, etter åtte måneder i Vardø, kom de ut for storm og måtte tilbringen noen dager i Kjelvik mens de ventet på bedre vær.

Vi skjønner at det var noen allsidige menn, Maximilian Hell og Janos Sajnovics, for det ble til og med lagt ei tegnet av det de så i Kjelvik, eller kan hende, av det de husket å ha sett.

Publisert med kildene

  1. Richter Hansen, Einar (1985) «Kirken den er et gammelt hus» – Nordkapp kommunes kirkehistorie» i Honningsvåg Kirke 100 år 1885-1985, Nordkapp kommune, Honningsvåg
  2. Wikipedia «Maximilian Hell» 2020.06.05
  3. Balsvik, Randi Rønning (1990) VARDØ grensepost og fiskevær, Vardø kommune, Vardø
.HOME  BACK.

Honningsvåg i 1895

Den av Terje Cock Svane

Fiskeværet Honningsvåg på et bilde tatt en sommerdag etter at Anton Tokle har kommet med sin «Toklegården» det litt større, hvite bygget midt på bildet.

Anton Tokle hadde kommet fra Romsdal i 1888. Det var han som overtok blant annet brygga til Karesius Løkke. Det er litt av den vi ser, nærmest på bildet.

Slik så det altså ut noen år etter at Anton Tokle hadde kommet hit, og deretter overtatt kaianlegget Karesius Løkke hadde drevet etter at han som ung mann, 25 år gammel, kom hit i 1856.

Bildet har altså blitt tatt mer enn ett ti-år etter at Charles Robertsons hadde kommet med sitt fiskebruk i 1876. Vi  ser det på den andere sida av vågen.

Publisert torsdag 17. juli 2025

HOME  BACK

Evakueringa, en av dem forteller

Den av Terje Cock Svane

Gudrun Salamonsen, i samtale med Laila og Thor Thorsen, forteller at de ble hentet i Kobbholdalen av lokalbåten «Rolløy». I det de hadde tatt om bord folkene i Laholmen, gikk båten videre til Honningsvåg.

Da de kom dit, så de at brenninga hadde kommet i gang, og at det krydde av tyske soldater. På havna lå det en mengde av alle slags fartøyer.

Avreise fra Honningsvåg – Etter et døgn ved kai, ble båten fylt opp med folk. Det kom så mange om bord at det ikke var plass til flere. Fra Honningsvåg gikk «Rolløy» direkte til Kvalsund, hvor de evakuerte ble servet noe å spise, inne på kaia. Så fortsatte reisen, og de kom til Tromsø hvor de ble overført til et annet fartøy. Det var også fylt opp med andre som skulle sendes videre sørover. Tyske soldater hadde blitt beordret om bord for å holde vakt.

Turen gikk videre til Narvik, og her fikk de gå i land, for båten de reiste med hadde fått problemer med motoren. Gudrun, Åsmund og de to barna ble innkvartert hos en familie der de fikk bade. Det syntes de var godt, etter mange dagers reise i to overfylte båter.

Familien fikk dra fra Narvik til Svolvær med ei av erstatningshurtigrutene, da Åsmund sa at han var fisker. De andre i familien ble sendt videre sørover med skipet «Stella Polaris».

I Svolvær ble familien innkvartert i kirka, før de kom seg videre til Risøyhamn. Dit ville de, for der hadde de slektninger. Da de kom dit, ble de boende i ei kårstue der det tredje barnet, Bernt født.

Krigen er over – Straks krigen var over, dro Åsmund nordover. Gudrun og  barna ble igjen. Ikke lenge etter kom faren hennes og søstrene med sine familier til Risøyhamn.

Motorbåten Åsmund hadde drevet fiske med, lot han gå til bunns på et sted der han kunne finne den igjen når krigen var over.

Gudrun Salamonsen forteller at de, over alt hvor de kom, hadde blitt godt mottatt, men alle hadde de den samme drømmen. De ville hjem til øya – hjem til slekt og venner.

Publisert torsdag 17. juli 2025

HOME  BACK