Gudrun Salamonsen, i samtale med Laila og Thor Thorsen, forteller at de ble hentet i Kobbholdalen av lokalbåten «Rolløy». I det de hadde tatt om bord folkene i Laholmen, gikk båten videre til Honningsvåg.
Da de kom dit, så de at brenninga hadde kommet i gang, og at det krydde av tyske soldater. På havna lå det en mengde av alle slags fartøyer.
Avreise fra Honningsvåg – Etter et døgn ved kai, ble båten fylt opp med folk. Det kom så mange om bord at det ikke var plass til flere. Fra Honningsvåg gikk «Rolløy» direkte til Kvalsund, hvor de evakuerte ble servet noe å spise, inne på kaia. Så fortsatte reisen, og de kom til Tromsø hvor de ble overført til et annet fartøy. Det var også fylt opp med andre som skulle sendes videre sørover. Tyske soldater hadde blitt beordret om bord for å holde vakt.
Turen gikk videre til Narvik, og her fikk de gå i land, for båten de reiste med hadde fått problemer med motoren. Gudrun, Åsmund og de to barna ble innkvartert hos en familie der de fikk bade. Det syntes de var godt, etter mange dagers reise i to overfylte båter.
Familien fikk dra fra Narvik til Svolvær med ei av erstatningshurtigrutene, da Åsmund sa at han var fisker. De andre i familien ble sendt videre sørover med skipet «Stella Polaris».
I Svolvær ble familien innkvartert i kirka, før de kom seg videre til Risøyhamn. Dit ville de, for der hadde de slektninger. Da de kom dit, ble de boende i ei kårstue der det tredje barnet, Bernt født.
Krigen er over – Straks krigen var over, dro Åsmund nordover. Gudrun og barna ble igjen. Ikke lenge etter kom faren hennes og søstrene med sine familier til Risøyhamn.
Motorbåten Åsmund hadde drevet fiske med, lot han gå til bunns på et sted der han kunne finne den igjen når krigen var over.
Gudrun Salamonsen forteller at de, over alt hvor de kom, hadde blitt godt mottatt, men alle hadde de den samme drømmen. De ville hjem til øya – hjem til slekt og venner.
Publisert torsdag 17. juli 2025