Honningsvåg i bilder fra etterkrigstida 3

M/S Tamsøy het lokalbåten som ligger der. Den hadde sin faste plass akkrat der frem til fergekaia kom og ble tatt i bruk i 1962. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

M/S Ingøy het den største av lokalbåtene som lå fast i Honningsvå når den ikke gikk i rutefart. Den også hadde sin faste plass der den ligger. Før fergekaia og ferga kom, ble biler heist om bord og tatt med mellom Russenes og Honningsvåg. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

I den store bygninga midt på bildet var det Telegrafverket som holdt til. Inn hit var det mange som gikk når de skulle ringe eller sende telegram. Og her holdt de mange telegrafansatte til, telefonopperatørene og de som gjorde utejobbene med å koble opp nye telefonabonenter. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

Her kan vi se fjellsida ovenfor Larsjorda, før skredskjermene kom. Det var etter snøraset i januar 1959 det ble ansett som helt nødvendig å få dem satt opp. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

I Kobbhola har BP, British Petroleum, satt opp sitt oljetankanlegg. Sjøgata har kommet og den går gjennom et område der det tidligere var flere fiskebruk og noen forretninger. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

Samvirkelagbygget har kommet, mellom Sjøgata og Storgata. Det har også Ragnvald Larsens forretningsbygg litt lenger bort. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

Et bilde med Sjøgata, Storgata, Øvergata og Mellomveien. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

Et bilde med Øvergata, Mellomveien og Fjellveien. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

Vi er i det området der veien vi ser, i etterkrigstida fikk navnet Nordkappveien. Kolstadbygget har vi til venstre. Posthuset har ennå ikke blitt bygd. Huset der kafeen med betegnelsen Nøden kom, var i 1951 under bygging, det kan vi se, og det har gode kilder kunnet bekrefte. Så bildet har blitt tatt i 1951. Veien vi ser, fikk litt senere i etterkrigstida navnet Nordkappveien. Den fører frem til Nordmanset, men nå også til Nordkapp.

Sifi, Sild og fiskeindustri A/S ligger på andre sida av bukta, anlegget som kom allerede i 1947.

Det var fjære sjø i Nordmanset da bildet ble tatt, og for en gangs skyld hadde et lite sjøfly kommet og lagt seg til. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

Det er et bilde tatt inne i Nordmanset, en utkant i Honningsvåg, men ikke lengere unna sentrum enn at mange tok søndagsturen innover dit, i hvert fall storbuktnger gjorde det. — Mittet / Nasjonalbiblioteket

I 1915 hadde veien fra sentrum til Nordmanset blitt bygd ferdig. Det kom kai, og fra Kamøyvær med båt kom man enkelt til Honningsvåg.

Oppdatert søndag 29. mars 2026

HOME

Honningsvåg 14. juli 1942

Krigen viste seg for alvor i Honningsvåg sommeren 1942. Det som skjedde den dagen, hadde begynt med at en tysk konvoy med 38 fartøyer kom sigende innover fjorden. Det var lastebåter og eskortefartøyer på vei mot Kirkenes. De ankret opp og ble liggende, noen tror av frykt for sovjetiske ubåter.

Den dagen gikk flyalarmen, og før alle som hadde kjellere, hadde rukket å kommet seg dit ned, var flyene der. Det kom fire store, sovjetiske bombefly. De ble beskutt både fra skipene på havna og fra det luftvernarteleriet tyskerne hadde på land. Om levenet som oppstod, forteller Tor Cock som stod og så på, at det glemmer han aldri, og skriver: «Det var forskrekkelig!».

Jægtviks fiskebruk slik det så ut før eksplosjonen har vi ute til venstre. Det var der ammunisjonspramma lå da den ble truffet. Det var om kvelden den 14. juli mens tyskerne var i ferd med å tømme den for ammunisjon. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Thor Cock som da var 21, opplevde det som skjedde og skriver i sine erindringer:

«Så kom smellet! Det kjentes ut som om hele huset skulle rase sammen. Glassrutene som jeg nettopp hadde tittet gjennom, de singlet innover golvet. Det regnet splinter og ueksploderte granater over hele Honningsvåg. Det kom faktisk støv og nedfall i flere minutter etter eksplosjonen». 

Thor Cock forteller videre:

«Helt ut til Holmen var kaier og bebyggelse blåst til pinneved. Befolkningen i H.våg og omland, som den gang tellet nesten fire tusen, var naturligvis lammet at sjokk. Folk rømte fra byen. Det var jo fare for at russerne kom igjen, så lenge denne konvoyen lå der.»

Innbyggerne i Honningsvåg hadde fått oppleve det som for mange siden har gått under navnet Storbombinga. Fem dager etterpå, den 19. juli, kom de russiske bombeflyene tilbake, og Thor Cock forteller:

«De russiske bombeflyene kom igjen, men denne gangen var tyskerne bedre forberedt. Flere tyske jagerfly kom fra Banak flyplass. Det ble derfor luftkamper. Bombeflyene fikk derfor ikke siktet inn bombene sine. Mange bomber falt innover fjellene. Vi så at ett bombefly ble skutt ned. En flyver reddet seg i fallskjerm og kom nedover ovenfor Sarnes et sted»

Flere av av de russiske bombeflyene ble skutt ned. Sju mennesker ble drept denne kvelden. Mange hadde blitt skadet av splinter. Gunnar Løkke ble truffet av en splint og fikk ødelagt det ene øyet.

Den tyske ammunisjonspramma som lå ved Jægtvikbruket ble truffet av ei av bombene ved halv-ni-tiden på kvelden den 14. juli 1942. Flere bomber eksploderte i området omkring Dampskipskaia. Også et eller flere av krigskipene som lå der, ble truffet. En kanonbåt og flere mindre fartøyer gikk til buns. Ammunisjonspramma hadde hatt 300 tonn ammunisjon om bord, og 50 tonn var allerede losset og lå på kaia. Mange ble alvorlig såret, 11 nordmenn ble drept og 19 tyskere.

Publisert med kildene

  1. Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune 1990, Honningsvåg
  2. Cock, Thor (1991) Erindringer fra en annet tid, Fra Vallas til Honningsvåg og Opplevelser under krigen, Trykt manuskript
.HOME   BACK.

Honningsvåg i 1970-årene

Ved kai ligger M/S Kong Olav, et av de mange hurtigrutene som kom i tida omkring 1960. Denne kom i 1964, og gikk i rute til 1997. Vi ser at bildet har bli tatt mens FFR, Finnmark fylkesrederi og ruteselskap brukte kaiområdet der Fiskernes Bank kom.

Ved kai ligger også ei av de nye redningsskøytene, Haakon VII. — Aune kortforlag

.HOME.