Det er et bilde der vi kan se fjelltoppen slik den tok seg ut før Fiskerfagskolen ble opprettet i 1954, og bebyggelsen før Honningsvåg skole kom i 1954 og rådhuset i 1957.

Aldershjemmet Kveldsol kom tidlig etterkrigstida, allerede i 1954, og som før brenninga, drevet av Frelsesarmeen med sine slumsøstre. Kirka og gravkapellet, begge står der som de gjorde da krigen var over. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Høsten 1954 ble Honningsvåg skole ferdig og skolebrakka på Nordvågveien ble forlatt. Et par år denere kom rådhuset og kinoen. Som vi kan se, har svømmehallen ennå ikke kommet, den ble bygd i 1959. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Fiskerfagskolen ble bygd så lav som mulig ute på høyda der den tok seg fint ut i terenget. Offisielt en gave til Finnmarks befolkning. Det er Robertsonbruket vi ser til høyre, med egnerbuer for fiskerne. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Det er et bilde tatt etter 1958, med den første av de tre Sevicekaiene for fiskeflåten midt på bildet. Vi ser Robertsons fiskebruk til høyre, og den nettop bygde Statens Fiskarfagskole oppe på toppen til høyre — Foto: Amundsen, Hammerfest

Den første av de tre Servicekaiene for fiskeflåten, ser vi har kommet opp innerst i Vågen, innenfor Robertsonbruket.

For å komme til lege i etterkrigstidas Honningsvåg, kunne vi gå opp den bakken som begynte mellom Olaf Larsens fiskematforretning og Torbjørn Danielsens konfeksjonsforretning. Oppe i gata, til venstre i den brunmalte bygninga var legekontoret. I 1961 hadde det ganske nylig kommet ny lege, det var distriktslege Kaare Nybø, som det het i den tida. Sammen med ham jobbet i en årrekke kontorsøstra, Jakobine Sandberg.

Bedehuset eller Det norske lutherske Indremisjonselskap sitt bedehuskan vi se til venstre for Karl Landes kolonialforretning på bildet over. Den var til venstre akkurat der vi går for å komme inn i Storgata. Bedehuset kom som erstatning for det fiskerhjemmet dette indremisjonselkapet hadde fått bygd opp i førkrigstida. Fiskerhjemmet deres hadde kommet i 1928 og lå omtrent der vi på bildene ser de mange brakkene. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Kolstadbygget kom tidlig, før påsthuset, og i den forretningsgården var det nange leietakere. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

I Kolstadbygget hadde Arne Kolstad byggevareforretning, og kontor for driften av byggevareforretninga og materialhandelen sin, og bensinstasjonen han drev for oljeselskapet Esso. I det store Kolstadbygget holdt både Distriktstannlegen, Honningsvåg apotek og Finmarkdposten med sitt trykkeri til.

Finmarksposten begynte å komme ut i Honningsvåg i 1953 og fikk lokalene sine i andre etasje. Trykkeriet var i kjelleren, og herfra ble avisene båret i store kurver opp til redaksjonen i tredje etasje. Det skjedde ut på kvelden når trykkinga var ferdig. Alle sekkene med adresserte aviser og avisbunker ble bragt over til Posthuset før kvelden var omme. Et par av de samme kurvene ble fylt med aviser ved halv ni-tida neste morgen, og båret opp til oss som solgte avisa. Prisen var 25 øre frem til i 1957, men da økte den til 40 øre. Fra da av fikk vi som solgte 8 øre stykket, det ble 2 kroner tjent når 25 aviser var solgt unna.

Den såkalte «Distriktstannlegen» holdt til i samme etasje som Finmarksposten. Her var det Per Remman som var tannlegen, i 1950-årene og kanskje til et stykke ut i 1960-årene.

Mens fiskeskipperen Alf Isaksen ventet på kaiplass ved den tredje av Servicekaiene, hadde han kaiplass for sin M/K Snorre II her. Vi ser den store fiskekutteren liggende med baugen innover mot land. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Sykestua kom også i etterkrigstida. — Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

HOME  BACK