Befolkninga i Kjelvik hadde i 1907 søkt om å få vei i fiskeværet, det som nå hadde blitt et kommunesenter. Så mange som 1000 mennesker kunne ha tilhold i Kjelvik under vårtorskefisket i denne tida. Når det regnet, og snøen tinte, kom vannet sigende ned fra fjellet rundt og gjorde at hele området folk beveget seg på ble ei oppløst gjørme.

Fiskeværsveien i Kjelvik etter at den kom i 1913 – Foto: Samuli Paulaharju

Veien inne i Kjelvik ble påbegynt i 1912, med ei bevilgning på 8.500 kroner fra amtstinget, og bygd ferdig i 1913. Det ble også lagt ned stikkrenner under veien, for å få unna vannet.

Fra lenger tilbake vet vi at fiskeværet og kirkestedet Kjelvik har hatt et varierende antall beboere gjennom tidene. Folketallet på det høyeste var i tida omkring 1690, med nær inn på 60 husholdninger. Med smått og stort bodde det da nesten 300 mennesker i fiskeværet.

Folk flyttet på seg, og i 1717, forteller Thomas von Westen, var det bare et par tre fattige fiskerfamilier tilbake, men kirke, det var det også da.

En koppeepidemi kom til områdene i Midt-Finnmark i tida omkring 1760, og mange døde også i Kjelvik mens den stod på. Likevel hadde folketallet økt, for det var 85 beboere her i 1769.

Når vi kommer til 1801, og det i hele Finnmark var, som det blir opplyst, 7.701 innbyggere – eller som det også blir nevnt, i underkant av åtte tusen, hadde befolkninga i fiskeværet, på kirkestedet og i sentrumet av annekssognet Kjelvik igjen skrumpet inn. Nå var det ikke mer enn 38 fastboende å finne, og det gikk stadig nedover.

Det gikk så mye ned at det 1825 bare var 14 igjen.

Ved folketellinga i 1900 fant man at det var ei befolkningsøkning, da tallet på beboere igjen hadde økt, nå til 114. Så vi ser at det er riktig som det ble sagt, folk flyttet på seg.

Med kildene, blant annet

1. Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune 1990, Honningsvåg

HOME  TOPPEN  BACK

Om orkanen som raste i Kjelvik da kirka ble ødelagt, skriver Olaf Simonsen i «Vestfinmarken» mandag 13. oktober 1930:

«Orkanene den 16de januar og 4de februar 1882 betegnes som de voldsomste storme der nogensinde har hjemsøkt Finmarken. Under disse var det Kjelvik kirke blæste fullstendig ned. Det heter i beretninger fra den tid at man ikke fant stokk tilbake på stokk; stumper og stykker av tømmer lå flere hundrede meter oppe i fjellet.» 

Videre skriver Olaf Simonsen at det i den offisielle innberetning står at «…materialene ble så ramponert at ikke noget kunde benyttes ved opførsel av ny kirke.»

Den siste kirka i Kjelvik ble bygd i 1844, og tatt av stormen i 1882, etter 38 år. Foto fra Ytreberg, N.A. (1980) Handelsstedet i Finnmark, Historie – Handelsliv – Reise og fest, F. Bruns Bokhandels Forlag, 2. opplag, Trondheim

I Finmarksposten kunne man den 21. januar 1882 lese om uværets herjinger:

«Natten til 16. Ds. Overgikk vor By en Ulykke som ikke har indtruffet siden Hammerfest fik sin Tilblivelse.» 

Det  står mer enn det. Det står om hvordan det hadde gått videre, og det sammenfatter Øystein Bottolfsen i boka «Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990» slik:

«Fra hele Vest-Finnmark løp det inn katastrofemeldinger. Den gamle korskirka i Talvik, som hadde trosset mange stormer gjennom 150 år, måtte bukke under den natta. Kirka i Kjelvik blåste ned, på Ingøy flytta stormen kirka flere meter av syllmuren. Hus, brygger og båter i hele vestfylket ble knust til pinneved under orkanens herjinger.» 

Vi kan også se hvordan det gikk i Hammerfest, Bottolfsen sammenfatter:

«Kvelden før hadde vinden begynt å friskne på, og kl. 23 blåste det så sterkt at det var med stor møye man kunne komme seg fram i gatene. Vinden økte, og stormen gikk over til orkan, samtidig som det var storflo. Mot midnatt var sjøen så opprørt og bølgebrytningene mot land så voldsomme at nesten hele byen lå innhyllet i sjørokk. Pakkhusene mot sjøsida var særlig utsatte, og katastrofen inntråtte da det ene etter det andre av disse ble revet bort av bølgene. I løpet av et kvarters tid var hele husrekken fra tollbua og vestover med 7 pakkhus og kaier fullstendig sopt vekk. Skadene var også store på hus og brygger ellers i byen.»

Den sterke stormen som ødela kirka i Kjelvik og jevnet bryggene i Hammerfest med jorda, herjet også fiskeværet Berlevåg. Berlevåg ligger langt øst i Finnmark og er utsatt for vær og vind. En stor del av fiskeflåten ble ødelagt av stormen som kom inn fra det åpne havet.

HOME  TOPPEN  BACK

Kjelvik er har vært kirkested og handelsted i flere hundre år. Alleredei 1589 var Kjelvik sentrum i et prestegjeld med tre kirker. Hovedkirka var i Kjelvik. På Helnes og ute på Opnan var det annekskirker.

Kjelvik på et bilde tatt etter at kirka ble borte i 1882

Olav Simonsen skriver i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930: «Allerede fra gammel tid er Kjelvik fiskevær kjent som kirke- og handelssted.». 

«Kjelvik var i 1589 eget prestegjeld med tre kirker: nemlig hovedkirka i Kjelvik og annekskirker i Opnan og Helnes (Helganes), senere blev der også bygget annekskirker i Måsøy, Skarsvåg og Sværholt.»

Og videre skriver han at «I 1593 berettes det, at prestegjeldet omfattet følgende steder: Kjelvik – Honningsvåg – Altsula – Ballhopen og Sværholt.»

Kjelvik er stedet sorenskriver Jens Kraft i boka «Det Nordenfjeldske Norge» i 1835 beskriver slik, i følge Olaf Simonsen i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930: 

«Her har i fortiden boet 20-30 familier men i 1763, kun 3 og i 1825 2 familier og her er et gammelt handelsted som er anlagt på en liten slette rundt om en snæver vik, hvor sognets kirke, handelshusene og nogle fiskerbolier er opført og som omgives av et meget høyt stilt fjell, der ofte medfører fjellskred.»

På bildet ser vi kirketufta, og de tre offentlige bygningene midt på bildet; lærerboligen, kirkestua og skolebygninga, slik Ottar Olsen, oppvokst i Kjelvik, forteller.

Sist endret 30. desember 2025

HOME   BACK