Kjelvik er har vært kirkested og handelsted i flere hundre år. Alleredei 1589 var Kjelvik sentrum i et prestegjeld med tre kirker. Hovedkirka var i Kjelvik. På Helnes og ute på Opnan var det annekskirker.

Kjelvik på et bilde tatt etter at kirka ble borte i 1882

Olav Simonsen skriver i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930: «Allerede fra gammel tid er Kjelvik fiskevær kjent som kirke- og handelssted.». 

«Kjelvik var i 1589 eget prestegjeld med tre kirker: nemlig hovedkirka i Kjelvik og annekskirker i Opnan og Helnes (Helganes), senere blev der også bygget annekskirker i Måsøy, Skarsvåg og Sværholt.»

Og videre skriver han at «I 1593 berettes det, at prestegjeldet omfattet følgende steder: Kjelvik – Honningsvåg – Altsula – Ballhopen og Sværholt.»

Kjelvik er stedet sorenskriver Jens Kraft i boka «Det Nordenfjeldske Norge» i 1835 beskriver slik, i følge Olaf Simonsen i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930: 

«Her har i fortiden boet 20-30 familier men i 1763, kun 3 og i 1825 2 familier og her er et gammelt handelsted som er anlagt på en liten slette rundt om en snæver vik, hvor sognets kirke, handelshusene og nogle fiskerbolier er opført og som omgives av et meget høyt stilt fjell, der ofte medfører fjellskred.»

På bildet ser vi kirketufta, og de tre offentlige bygningene midt på bildet; lærerboligen, kirkestua og skolebygninga, slik Ottar Olsen, oppvokst i Kjelvik, forteller.

Sist endret 30. desember 2025

HOME   BACK