Kamøyvær omkring 1970, et bilde fra Håkon Bertil, oppvokst i Kamøyvær.

Kamøyvær  før 1979 – Foto fra Senje, Sigurd (1979) Nordkapp og Magerøya, Dreyer, Stavanger 

.HOME   BACK.

Kjelvik ligger, som flere andre fraflytta utvær, ytterst ut mot havet. Fiskeværet og kirkestedet Kjelvik hadde i perioder vært et eget sogn, og i prioder annekssogn under Kistrand. Da Kjelvik i 1861 ble en egen kommune, med ordfører, formannskap og representantskap, den gang betegnet som formannskapsdistrikt, hadde området lenge vært et annekssogn under Kistrand.

Kjelvik i går, altså i førkrigstida på et bilde tatt i 1941, nesten 30 år etter at veien hadde kommet. – Foto: Elisabeth Meyer.

Kjelvik formannskapsdistrikt, med fiskeværet og kirkestedet Kjelvik, hadde, da dent kom i stand, et folketall som lå på i underkant av 300. Folketallet vokste raskt i denne tida, men mest i Honningsvåg.

Honningsvåg ble da etter hvert ble det mest sentrale stedet. Her var det god havn, større områder enn det Kjelvik hadde for utbygging. Her kom kirka i 1885, og samme året som kirka ble innviet, ble det besluttet å føre kommunearkivet fra Kjelvik til Honningsvåg. Det var 24 år etter at Kjelvik formannskapsdistrikt oppstod.

Så kom krigen, og evakueringa. Det gamle fiskeværet, kirkestedet og det første kommunesentret ble brent av tyskerne høsten 1944, og aldri bygd opp igjen.

Ser vi på utviklinga på de to stedene, i begynnelsen av forrige århundre, ser vi at befolkninga i fiskeværet Kjelvik i 1910 hadde økt til 181, mens den i Honningsvåg hadde kommet opp i 668.

Ti år senere, i 1920, hadde tilveksten gjort at innbyggertallet nå lå på 227 i Kjelvik og 1.421 i Honningvåg. Hva ser vi? Jo, ei adskillig sterkere tilflytting til det nye, mer sentrale stedet, det nye kommunesentret.

Så var krigen over, og gjenreisingstida. De første som kom tilbake tidlig på sommeren i 1945, og enda flere etter hvert, var innstilt på å bygge opp Kjelvik på ny. Det ble reist boliger. Det kom forretning, og kai, kan hende også postkontor, men det ble likevel ikke slik mange av dem hadde tenkt seg det.

Folk ventet at elektrisitetsforsyninga skulle komme i gang, og man ville ha bygd molo, og kan hende vei til Nordvågen.

Kjelvik i dag, på et bilde der vi også kan se det som vel var fotballbanen, et bilde med foreløpig ukjent fotograf.

Det drøyde, selv om strømmen som etter hvert kom. Man fikk lys i stedet for parafinlampe, men man så at det gikk raskere andre steder, noe sentalmyndighetene bevisst hadde lagt opp til. Mange av dem som kom, valgte derfor etter en stund å gi opp. De tok med seg sitt og sine og trakk til Honningsvåg, og Storbukt. Noen flyttet sørover og ble der.

I etterkrigstida var Kjelvik utfartssted når skolene hadde skidag. Nå er det sommersted for enkelte med røtter på stedet.

Oppdatert torsdag 8. januar 2026 med kilder, blant annet 

• Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune 1990, Honningsvåg

HOME  BACK

Anton Harris (1804-1866) hadde blitt stiftsamtmann, og inngikk 1853 avtale med Hans With i Hammerfest om å få sendt posten derfra til stedene østover langs Finnmarkskysten. Anløpsstedene de skulle innom ble avgjort senere. Avtalen gikk blant annet ut på at fire mann i en fembøring skulle sørge for å få posten frem, helt til Vadsø. Under veis skulle de ikke bare bringe frem posten. De skulle også hente inn opplysninger om fiskerienes.

Postseiling i Finmarka i 1853 – Illustrasjon Th. Holmboe i Øystein Bottolfsens Finnmark fylkeskommunes historie 1860-1990 

På hvert anløpssted skulle de skaffe til veie så nøyaktige opplysninger som mulig om fiskeriene. De skulle innhente opplysninger om tallet på fiskebåter i hvert fiskevær, og de skulle notere ned hvilke fiskekjøpere som var der. Stiftamtmann Harris ville også ha greie på om kjøperne tok imot all fisken de ble tilbudt, og om det var tilstrekkelig med hjellplass i de forskjellige værene de var innom på turen. Føreren av båten stod ansvarlig for å legge frem sin skriftlige rapport til postekspeditøren i Hammerfest straks de var tilbake. Denne innberetningen var den måten amtmannen hadde for å få innhentet de nødvendige opplysningene angående fiskeriene.

Det var under vårtorskefisket fembøringen med Hans With skulle seile tre turer fra Hammerfest, en gang i hver av månedene mars, april og mai. Båten la ut på sin første tur i begynnelsen av mars. Underveis skulle fembøringen med sitt mannskap anløpe Gjesvær, for deretter å seile gjennom Magerøysundet til Kjelvik. På farten videre derfra skulle de legge ferden utenom Skjøtningberg og Nordkinn og i retning Vadsø. På tilbaketuren skulle de følge den samme ruta og være Hammerfest i slutten av måneden, for å kunne legge ut på ny tur en av de første dagene i neste måned. Etter at de hadde gjennomført to av turene, var denne seilingen over, for da ble det satt i gang dampskipsrute på strekningen mellom Tromsø og Vadsø.

Med kilde:

• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes historie 1840-1990, Finnmark Fylkeskommune, Vadsø

.HOME  BACK.