Kjelvik hadde vært fiskeværet og kirkestedet fra langt tilbake. Det hadde vært kommunesentret fra 1861 og frem til omkring 1885. Da krigen var over og folk strømmet tilbake, ble det satt i gang gjenoppbygging også her.
Vi ser folk fra Kjelvik, født og oppvokst i Kjelvik på et bilde tatt i etterkrigstida, med Hanna Wilhelmsen og John Eriksen til venstre. Midt på bildet står Valborg Larsen. Jenta foran henne er Klellaug Leimann og ytterst til høyre står Olaug Leimann med datra Evelyn Leimann. Dama midt på bildet har vi ikke nanet på. – Med Ottar Olsen som informant
Mange hadde tro på at Kjelvik igjen skulle bli et viktig fiskevær når gjenoppbygginga hadde kommet godt i gang. Det var til å begynne med. Det gikk imidlertid ikke, som man hadde håpet. Det var ikke elektrisk strøm å få. Ikke kunne man regne med at det ville komme vei, heller ikke molo, og fiskeværet ligger utsatt til for vær og vind.
Det er folk som har tro på at Kjelvik skal bli det fiskeværet det var, kan vi se.
Det ble bygd kai og pakkhus, og det kom butikk. Familien til Ottar Olsen hadde kommet tilbake, og de fikk anskaffet både ei ku og en sau. Kort tid etter kom kalven.
John Eriksen ble boende her, helt frem til tida omkring 1975. Men da hadde tida kommet, så også han forlot Kjelvik.
Noen av dem som bodde der før brenninga, kom ikke tilbake. Av dem som hadde kommet, flyttet flere derfra etter kort tid og bosatte seg i Honningsvåg.
Etter ei tid gikk et av de eldste fiskeværene i Finnmark, og det en gang et så viktige fiskeværet, over til å bli sommersted for familier med tilknytning til stedet.
NORDKAPP I HISTORIEN 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.