Nordkapp i historien har sitt utspring i det noen av ungene inne i Løkkebukta så ute på den store fjorden helt fra vi var så små at vi kunne bli skremt av lyden som kom da de store skipene slapp ankret. Vi hørte ulinga fra fløytene når trålerne skulle ha tak i los, eller sette i land los, på sin ferd til og fra fiskefeltene utenfor Finnmarkskysten, eller i Barentshavet. Vi kunne la oss imponere av det vi så utenfor stuedørene våre. Innover til sildoljefabrikken i Storbukt passerte fiskebåter i alle størrelser, trålere og trelastbåtet og marinefartøyer for bunkrig, også ved Floerbruket.

Nå er de borte, de mange trelastbåtene som kom innom sommeren igjennom. Det er også alle de britiske trålerne som daglig kom innom, året rundt.

M/K Spurven, F 58 NK, lå ved kai her i genreisingstida og langt ut i etterkrigstida. – Foto: Tore Svane

De store oljetankbåtene, kommer heller ikke mer. Det gjør ikke kullbåten som kom fra Svalbard hver høst. De mange oljetankanleggene vi så ble bygd opp, hva med dem? Det er bare ett igjen, resten har blitt fjernet, og det ene som står igjen der, er tomt. Alle snurpene som hver sommer kom og leverte sild er ikke mer å se. Det samme er det med snurperne som kom midt på hardeste vinteren og fisket lodde.

Bildet viser kaia i Løkkebukta, som fortsatt var der, og sildoljefabrikken Nordfi som da bildet ble tatt, ennå var i drift. Og en av de mange snurperne er der.

Bildet har blitt tatt av Tore Svane for mer enn førti år siden. Det viser kaia i Løkkebukta, og fiskebåten «Spurven» som fortsatt lå der da. Bildet har blitt tatt før sildeoljefabrikken Norfi borte i Kobbhola, der vi ser røyken fra fabrikkpipa strømme ble lagt ned i 1986.

.HOME  BACK.