Vi som tilbrakte somrene i Gullgammen, kunne se sola som skinte fra sør nesten dagen lang. I fjellene vokste det ikke bare krøkebær, men også store mengder blåbær.

Her var det bønder med kyr og sauer, ja folk som hadde reinsdyr også. Som barn kunne vi stå i døra å se når kyrne ble melket. Vi som ville, fikk også være med når høyet hadde blitt slått og skulle henges til tørk.

Når reindriftsamen Johan Bær trengte kjøtt til middagene, tok han børa på ryggen og dro til fjells. Vi som bare var sommergjester, kunne bare si fra, så fikk vi kjøpt kjøtt.

Når Johan Bær hadde fått reinsdyrskrotten hjem, kom han en gang selv med kjøttet som hadde blitt bestilt. Og da ble kaffen satt på og hyttefolket tok plass sammen med ham i lyngen utenfor.

På det meste var det fem gårdsbruk i drift. På et av gårdsbrukene var det hest om somrene, og med den ble det ridd over fjellene frem og tilbake til Honningsvåg.

Ved halv sekstida hver morgen, kunne vi høre stempelslagene fra s hurtigrute når den gikk forbi, mot Havøysund og Hammerfest.

Det er løkkebuktingen Dagfinn som står der oppe i fjellsida, klar til å gå på tur ned, i tida rundt 1970.

Vi så alle båtene som gikk forbi, også båter med trelast fra Sovjet, eller i ballast på vei til Igarka, Onega og Arkhangelsk. Her dorget vi etter sei, og ble snøret sluppet ut, tok det ikke lange tida før en torsk kunne bli dratt opp. Med flyndrestikkeren ble det hentet opp flyndre, så mange en ville ville ha.

Når Johan Bær jr. fulgte kyrne innover til Svarthola, der borte til høyre på bilde, var det bare å slå følge og bli med.

Over på den andre sida av Magerøysundet kunne vi se fyrløkta som blinket om høstene. Vi kunne ane litt av det lille fiskeværet Laholmen, for vi så holmen utenfor kaia og fiskebruket der borte.

.HOME