Karesius Løkke kom til Honningsvåg på fiske i 1856. Her ble han ansatt hos enka etter avdøde Kristoffer Johansen for å ta seg av det nødvendige arbeide på gården og på fiskebruket hun hadde. Kirsten Pedersdatter Johansen hadde fire døtre, og ble etter hvert gift med Karesius Løkke.

Kanskje det første fiskebruket?

Karesius Løkke var en driftig mann, som vi etter hvert har fått kjennskap til, og han drev fiskebruket hennes videre.

Fiskebruket Karesius Løkke drev ligger på den andre sida av vågen.

Det har fra gammelt av kommet fiskere til Honningsvåg i sesongene. I 1861 hadde folketallet akkurat passert 159, og det var i rask vekst. Begge deler var noe som medførte at det var behov for flere fiskeoppkjøpere. Så har de kommet, fiskebrukene, i tett rekkefølge, noe som også medføret behov for arbeidskraft. Slik begynte folketallet å øke, først sakte, men etter hvert i økende fart.

Enda et oversiktsbilde

Vi ser de mange fiskefartøyene, men antakelig også noen av de mange pomorskutene som kom hit som oppkjøpsfartøyer fra de mange små og større stedene inne i Kvitsjøen.

Honningsvåg før Honningsvåg brygge, eller Kai Øst, ble utbygd og ble til Dampskipskaia, en gang etter 1918.

Toklebruket

Anton Tokle hadde kommet til Honningsvåg fra Romsdal som skrepphandler, i 1888, sammen med andre skrepphandlere som jevnlig fant veien hit om våren mens fisket stod på, og mange fiskere var samlet. Tokle hadde også drevet fiske en periode, og etter som han så mulighetene som var her, slo seg ned og ble værende. Etter noen år overtok han  Karesius Løkkes fiskebruk og drev det videre.

Toklebruket ligge bortenfor den store Toklegården til høyre på bildet. Utsnitt fra et postkort stemplet i 1910.

Anton Tokle drev ikke bare fiskebruket videre, men gikk også i gang med forretning like ved fiskebruket. Her hadde han kolonialforretning med diverse andre varer befolkninga hadde bruk for, det man gjerne kalte kortevarer, som saks, synål og tråd mm.

Finchenhagenbruket

Hammerfestfirmaet O. J. Finchenhagen kom med sitt fiskebruk og bygde det opp ute på Klubben, i 1872 (1.5).

Kan det være taket på fiskebruket til O. J. Finchenhagen vi ser, et fiskebruk som ble bygd opp i 1872, så tidlig at det var før det hadde blitt gjort noe med holmen på andre sida av vågen.

Kan det være O. J. Finchenhagens fiskebruk vi ser på bildet, med Dampskipskaia i forgrunnen. Vi ser det slik det tok seg ut etter 1918.

Robertsonbruket

Charles Robertson kom og bygde opp et fiskebruk i Honningsvåg i 1876 (1.5). Han bygde også opp et i Kjelvik og et i Repvåg.

Robertsonbruket slik det så ut i førkrigstida, et fiskebruk som lå i et område som gikk under navnet Vestlandske. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket

Feddersen og Nissens fiskebruk

Feddersen og Nissen hadde fiskebruket sitt inn i Vågen, dit det kom i 1880. Det ble senere overtatt av Sivert Maan. Han drev det frem til brenninga høsten 1944.

Feddersen og Nissens fiskebruk inne i sentrum, før Sivert Maan overtok det. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket

Her har vi et fiskebruk med foreløpig ukjen eier. Kan hende hadde den friftige trønderen Martin Rånes fra Åfjord, et fiskebruk her. Han hadde i hvert fall forretning bak kai vi ser på bildet, langs det som ble Nergata etter at Øvergata hadde kommet.

Fiskebruket vi ser her, lå inntil Feddersan og Nissens bruk, på et bilde tatt i 1928. Fiskerinumret vi ser på skøyta er F 6 K, og da er den hjemmehørende i kommunen. – Foto: Anders Beer Wilse 

Sivert Maanbruket

Det fiskebruket som Feddersen og Nissen hadde bygd opp og drevet, det hadde skiftet eiere, og fremstod i tida frem til brenninga som Sivert Maans fiskebruk. Det kan vi se av bildet nedenfor, et bilde tatt i 1939. En gang i 1930-årene overtok Sivert Maan det fiskebruket som Abel Bull hadde på utsida av Holmen

Sivert Maans fiskebruk, det kan vi se på firmanavnet som er hengt opp på veggen, et fiskebruk overtatt fra Feddersen og Nissen. – Foto: Nordkappmuseet

Frakteskuta «Sivert Maan» ble tatt i bruk til å evakuer folk fra Honningsvåg høste 1944. Den ble solgt til Ibestad etter krigen, og fikk da fiskerinummer T. 22.I

Abel Bullbruket

«Det første fiskebruket hennes i Honningsvåg lå ikke langt unna Robertsonbruket, men i 1914, da hun var 49 år gammel, etablerte hun seg på nytt, nå på utsida av Holmen, ikke langt fra Dampskipskaia. Her hadde hun gått til anskaffelse av egen kai, med både pakkhus, egnebuer og tørrfiskhjell. Samtidig drev hun skipshandel og solgte kull. En gang på 1930-tallet solgte hun fiskebruket på Holmen til Sivert Maan.» slik vi kan lese det i biografien Abel Bull.

Abel Bulls fiskebruk – Foto: Samuli Paulaharju.

Sivert Mann hadde gått til anskaffelse av sin nye frakteskute med navnet «Sivert Maan» like før evakueringa ble satt i gang.

Fiskebruket «Johan Jacobsen Sønner»

Jakobsenbruket har det blitt omtalt som, men hadde et mer offisielt navn. Det var «Johan Jacobsen sønner», noe vi kan se av annonser i avisene. I Finmarksposten en dag i førkrigstida stod det å lese i en annonse fra firmaet:

BILDE

«Johan Jakobsen Sønner, Honningsvaag og Vardø, Kjøper alle sorter fisk. Specielt KVEITE, FLYNDRE OG LAX, Telefoner kontoret 97, privat 71»

En vinterdag, med Toklekaia nærmest, og Jakobsenbruket og bortenfor.

Floerbruket

Richard Floer kom fra Sørøya. I 1913 leide han Svindlands fiskebruk i Honningsvåg. Senere leide han også Karl Isaksens fiskebruk her, og ansatte Ander Voldnes som bestyrer. Selv fikk han reist flere brygger i Honningsvåg. Når det er sagt, ser vi at det gjenstår å finne ut hvilke fiskebruk Karl Isaksen hadde, og likedan hvor Svindland bruk lå. Floer og Voldnesbrødrene Gerhard og Anders dannet aksjeselskapet «Floer & Brødrene Voldnes» der de sammen drev et fiskebruk. Ved fiskebruket var det mottak av ferskfiskmottak. Her ble fisken hengt på hesjene og hjellene oppe i bakkene ovenfor fiskebruket. Floer sendte oppkjøpsfartøyene sine inn i fjordene og ut til øyene i Midt- og Vest-Finnmark. Til tørrfisklagret i Tyskerbrygga kom oppkjøpsfartøyene hans og losset tørrfisken han hadde kjøpt av forbindelsene sine, hjemmefiskerne som selv hadde tatt seg av fisken fra den kom over ripa til den var tørr og klar for salg.

Det store bygget til venstre gikk undet betegnelsen «Tyskerbrygga». Det var et firma i Tyskland som hadde etablert anlegget for å kjøpe inn fisk. Her hadde  firmaet til Richard Anton Floer kontor og tørrfisklager, kan hende etter at tyskerne hadde avsluttet oppkjøpet.  – Mittet/Nasjonalbiblioteket

Ved Floers avdeling i Storbukt var det ikke bare fiskehjeller, men også trandamperi og nothjell for seisnurperne.

Richard Floers fiskebruk i Storbukt, lå også før krigen, der det på ny ble bygd opp etter krigen.

Jægtvikbruket

Johan Jægtvik, far til den i 1950- og 1960-årene velkjente fiskerkjøperen Gudmund Jægtvik, bygde opp det fiskebruket familien hadde i førkrigstida. Også fortellingen om fortida til førkrigstidas Jægtvikbruk, får ligge til vi kanskje får vite mer.

Det vi vet, er at Johan Jægtviks fiskebruk som vi ser på bildet under, ble totalskadd den dagen i 1942 da de russiske bombeflyene kom innover og traff den tyske amunisjonspramma som lå ved kaia.

Jægtvikbruket slik det tok seg frem til ut på kvelden den 14. juli 1942. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket. Lengst bort ser vi Ulvatnes fiskebruk. 

Engelbert Svane overtok fiskebruket til stedfaren Martin Rånes da han avsluttet sin virksomhet i Honningsvåg og flyttet sørover, slik jeg mener å ha forstått det.  Han drev fiskebruket videre frem til han måtte gi tapt under depresjonen i de harde 1930-årene.

Hilmar Løkke hadde fiskebruket sitt innerst i Løkkebukta. Det var et fiskebruk som ble bygd over den holmen som en gang ble begrunnelsen for det offisielle navnet Holmbukt, den bukta som siden har gått under navnet Løkkebukta. I en periode i førkrigstida ble det leid ut til fiskekjøperen Bjarne Wilsgård i Mehamn. Da ble det kjøpt inn reker og det var ansatt folk til å ta seg av produksjonen, blant annet en ti-femten damer. Vi forstår også at kaia hadde blitt bygd opp lenge før krigen, ja så lenge før krigen at kaistolpene tidlig i 1950-årene var så markspiste at de mest av alt liknet på grantrær uten greiner, snudd opp ned. Noen av dem var strammet opp med jernbaneskinner så kaia ikke skulle bukke under når de store materialstablene kom til materialhandelen som Fridtjof Olsen og kona etablerte her i etterkrigstida.

Løkkebukta med de to fiskebrukene på et bilde tatt etter 1932. Det er «Svanebruket» eller Engelbert  Svanes fiskebruk ute på neset, og Hilmar Løkke sitt til høyre inne i bukta. Foto: Mittet kortforlag, et utsnitt

Skedelskybruket

Skedelsky bodde i Vardø der han hadde konfeksjonsforretning. I Honningsvåg hadde han fiskebruket sitt i svingen like før vi kom fra Vågen og innover mot Løkkebukta. Hver vår under vårtorskefisket kom han hit. Da bodde han i et av rommene i den leiligheta han en periode omkring 1933-34 leide ut til den nylig tilflytta lyngsværinengen Georg Cock. Skedelskybruket lå i svingen like før Løkkebukta, vi har ikke et ordentlig bilde, bare et av branntomta tatt etter 1946. Bruket ble overtatt av Joakim Sandberg, og svingen der bruket lå, fikk navnet «Sandbergsvingen» på folkemunne.

Waldemar Larsens første fiskebruk

Waldemar Larsen kom som lærer til kommunen i 1889. Fra 1907 av begynte han som fiskekjøper, blant annet inne i Storbukt. Her etablerte han to fiskebruk. Ut over det bygde han opp flere fiskebruk i Finnmark, blant annet et i Kamøyvær, og et på Tamsøya.

Waldemar Larsens første fiskebruk i Honningsvåg lå i Storbukt, der Finotro begynte å bygge opp sitt anlegg i 1951, og der Cape Fish har et av sine anlegg i dag. Mittet/Nasjonalbiblioteket

Etter noen år overlot Waldemar Larsen det første fiskebruket til sønnen, og gikk i gang med sitt andre fiskebruk, litt lenger inne i bukta. Like i nærheten av dette fiskebruket åpnet han kolonialforretning. Til fiskebrukene hørte en fraktebåt, og den var det sønnen Markus som førte.

Waldemar Larsens andre fiskebruk

Waldemar Larsens nye fiskebruk litt lenger inne i Honningsvåg lå i Storbukt, av familien omtalt som «Nykaia», i følge dattera Margareta. Mittet/Nasjonalbiblioteket

Brødrene Voldnes’ fiskebruk

Gerhard Voldnes (1892-1876) og broren Anders, kom fra Sunnmøre og så mulighetene her. De to voldnesbrødrene sammen, bygde sitt «Voldnesbruket» der Finotro kom etter krigen, eller der Stofi holder til i dag. Det har vi ikke bildet av.

På grunn av den vannmangelen som da var, ble bruket flyttet over til den andre sida av fjorden og bygd opp ved siden av Floers fiskebruk. Da de kom i gang her, het bedriften «Honningsvåg guanofabrikk» og var i drift frem til brenninga.

Ulvatnebruket

Johannes Ulvatnes fiskebruk lå helt innerst i Storbukt, til høyre for Floerbruket og Honningsvåg guanofabrikk.

Johannes Ulvatnes fiskebruk i Storbukt – Foto fra Museene for kydtkultur og gjenreising i Finnmark

Flere fiskebruk

Her har vi et fiskebruk å finne ut fakta om.

Ute på Juldagsneset det det også hadde blitt bygd opp et fryseri, som skal være en del av den bebyggelsen vi ser. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Her har vi enda et fiskebruk å finne ut fakta om.

Et fiskebruk i Menesbukta – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket 

Mellom Juldagsneset og Menes har vi et fiskebruk, ser vi, men vi ser også en antydning til det fryseriet som kom i 1889, gjerne kalt «Fryseriet på Menes». Det ligger der ute til venstre. Vi legger merke til Nordvågveien, en vei som ble påbegynt i 1897, og som stod ferdig frem til Vestersida i 1902. Vestersida, det er partiet vi har fra og med der vi har gått rundet svingen så mye at vi kan se hele Nordvågen og inn til botnen. Da veien så langt lå ferdig, hadde Honningsvåg fått sin første kjørbare vei, med ei bredde på fire meter, det var det vanlige. Fartsgrensen var ikke stor, den hadde til 1899 vært på 15 km/t. Helt rundt fram til Nordvågen og gjennom hele bebyggelsen kom den ikke før i 1924.

.HOME  BACK.