Det ble Frelsesarméen, med sine slumsøstre, som kom til å drifte det nye aldershjemmet da det kom i drift i 1920.  Aldershjemmet fikk navnet «Kveldsol». Det hadde åtte rom, og plass til 18 eldre. Det ble fra innvielsen av, den 29. oktober det året, bestyrt av Frelsesarméen.

Det var gamlehjemsforeningen som fikk reist aldershjemmet. Foreninga ble stiftet i 1912 med formål å få reist et gamlehjem. De holdt på frem til 1920, i åtte år, og klarte å få samlet inn 65.000 kroner, blant annet ved loddsalg, og da var de i  mål.

Anna Othilie Tonning (1865-1931)

Hva var det så som gjorde at det nye aldershjemmet skulle komme til å bli driftet av Frelsesarméen?

Aldershjem noe nytt i Norge, det begynte, da Frelsesarméens Anna Othilie Tonning så et lite hus i Oslo med skiltet «Fattighuset». Hun ble så opprørt over at noen hadde kunnet få seg til å skrive noe sånt på et sted der noen av de mange fattige i Kristiania holdt til. Ikke lenge etter kom hun, i samråd med Frelsesarméens øverste ledelse, til å begynne å arbeide for å få opprettet et gamlehjem. Kristiania kommune overlot i 1909 et hus i Verksgata til Frelsesarméen, og det første aldershjemmet «Kveldsol» kom i gang.

Aldershjem i Vardø og Honningsvåg

Før året 1910 var omme, kom det slumsøstre og overtok driften av aldershjemmet i Vardø, aldershjem nummer to i rekken. Navnet ble «Kveldsol» også i Vardø. I 1920 kom det slumsøstre til Honningsvåg, for da hadde Frelsesarméen påtatt seg driften av aldershjemmet her. Det nye aldershjemmet fikk navnet «Kveldsol», og var det tredje i rekken som ble drevet av Frelsesarméen i Norge.

Vi ser aldershjemmet opp, litt til venstre. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Anna Othilie Tonning (1865-1931) hadde som ung vært ivrig med i kvinnesaksbevegelsen. Hun hadde frigjort seg fra kristendommen, men da Frelsearméen kom til hjembyen Stavanger, betydde det likevel «en ny og kjærkommen kilde til adspredelse». Hun ble tiltrukket og av bevegelsen, en bevegelse som gav kvinner samme rettigheter og muligheter som menn.

«Stormangrep på en fiskerby»,

Vi ser frelsessoldater med sine uniformer, og med to kvinner i spissen, typisk for Frelsesarmeen, som slik var forut for sin tid.

Maleriet «Stormangrep på en fiskerby», med to kvinner i spissen. Vi ser soldatene med sine uniformer, slik de var den gang. – En illustrasjon, et maleri gjort av Wilhelm Peters (1851-1935)

I Store norske leksikon kan vi lese at Anna Othilie Tonning var en norsk sosialarbeider og forkjemper for blant annet kvinners stemmerett. I 1890, 41 år gamme, gikk hun inn i Frelsesarmeen. Om henne kan vi samme sted lese: «Det finnes neppe noen frelsesoffiser som har satt så dype og varige spor etter seg i Norge som Othilie Thonning.»

Anna Othilie Tonning ble utnevt til leder for Frelsesarméens sosiale virksomhet, som hun ledet i 25 år. Store norske leksikon skriver at «hennes arbeid for kvinner, barn og fattige hjem førte til opprettelsen av 70 institusjoner rundt om i landet under Frelsesatmeens ledelse.»

Hun var den som hadde gått foran og kjempet frem tanken om at Frelsesarméen skulle sette i gang arbeid også blant dem som virkelig trengte deres tjenester, de eldre, alt sammen i Catherin og William Booths ånd.

Da Anna Othilie Tonning i 1910 fikk kongens fortjenetemedalje i gull, presiserte hun at hun ikke sto alene, men hadde en flokk av 126 trofaste og tjenestevillige slumsøste med seg.

Publisert mandag 7. juli 2025 med kildene

• Norum, Charles (1987) Med kjærlighetens våpen, Frelsesarmeen i Norge 100 år, 1888–1988, Salvata kristelige forlag, Oslo
• Jørn-Kristian Jørgensen i Store Norske leksikon, 2023.08.02
• Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp, en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Borgersen, Harald (1986) «Atten år som lege i Nordkapp», Årbok for Nordkapp 1986
• Wikipedia 12. januar 2019

HOME   BACK