Nordkapp kommune i historien

Det var sol og sommer med gode temperaturer i dagene mellom 21. og 24. juli 2016, da bildene ble tatt. Her blir det badet i sjøen. I alle fall barna vasser ut i den kjølige Kamøyfjorden. Oppe i Østerelv-vannet er det lite som frister, for der mangler det noe viktig, ei myk og god sandstrand å sette føttene ned på.

En sommerdag i Østerelva – Foto: Terje Cock Svane

I etterkrigstida var det andre steder enn til Østerelva vi dro for å bade. Vi gikk til det som da var «Førstevannet». Her var det stupebrett, et stupebrett i tre etasjer, og kafe «Lagunen». Lenger bort var badestranda, og her var det folksomt på godværsdager, både barn og voksne hygget seg her. Det var det også ei fin strand.  Temperaturene var sikkert bra, sett i forhold til hva en kunne forvente, ikke langt fra det blå skiltet med påskrift «71 grader nord».

Ville vi som var unge, og kjente til det, ville ha varmere badevann, så da var «Gryta» bedre. Opp dit, til det lille fjellvannet som lå ikke så langt nedenfor den daværende drikkevannskilden til Honningsvåg, dro mange. Det hadde blitt sagt at her var vannet varmere. Vi som trodde på det, dro dit, men set er lenge siden. Nå bader de i sjøen, inne i Østerelva, med elva som kommer rennende ned fra øst, oppe i fjellene et sted.

Publisert onsdag 20. august 2025

HOME

Kjelvikværingen Olaf Simonsen skrev i 1930 to artikler i «Vestfinmarken» om Kjelvik og kirkelivet det og slik lyder et av avsnittene i en av dem:

«Allerede fra gammel tid er Kjelvik fiskevær kjendt som kirke- og handelssted.» og at «Kjelvik var i 1589 eget prestegjeld med tre kirker: nemlig hovedkirken i Kjelvik og annekskirker i Opnan og Helnes (Helganes), senere blev der også bygget annekskirker i Måsøy, Skarsvåg og Sværholt.» Og videre at «I 1593 berettes det, at prestegjeldet omfattet følgende steder: Kjelvik – Honningsvåg – Altsula – Ballhopen og Sværholt. Opnan og Helnes var da tillagt Tunes prestegjeld».

Som vi vet, blir ordet kirke brukt om både den verdensvide kirken, den lokale kirken og huset der gudstjenesten går for seg. Tårnet peker opp mot himmelen som symbol på det kirken står for. Honningsvåg kirke ble bygd, som kirker flest, på et av de høyeste områdene i landskapet.

I ett tusen år har landet og det norske folk hatt sin kirke. Under de urolige forholdene som oppstod etter de mange invasjonene på 300- og 400-tallet, kom Vest-Romerrikets undergang. Under de forholdene som da hersket, kom kristendommen, ikke bare til å bety en ny tidsepoke i historien, men også til å gi Europa mye av dens identitet. Kristendommens fremgang helt fra i den seine keisertid, er et fenomen som, blir det sagt, ikke ble begrenset til betydningsløse minoriteter, men en religion i stand til å trekke med seg alle lag av befolkninga og å spre seg over de forskjellige kulturene som hadde blandet seg med hverandre i flere århundrer. Og det ikke bare i den romerske kulturen, men også til den germanske, keltiske, slaviske og orientalske, for deretter, et tusen år senere å ende opp i den nordiske.

Den første kirka som ble bygd så langt nord i landet at den kom «opp mot grensen til der hedningene bodde», kom i 1250. I Håkon Håkonssons saga skal det stå at: «Han lot bygge en kirke nord i Troms og kristnet hele kirkesognet».

Det var akkurat i den tida, på 1200-tallet Kyst-Finnmark begynte å bli befolket, forteller Einar Richter Hansen. I Vardø kom den første kirka i 1309, men når den første kirka i det som skulle bli Kjelvik herred, og etter hvert Nordkapp kommune kom, er det visstnok ingen som vet. Det vi så langt vet, er det kjelvikværingen Olaf Simonsen, utdannet jurist, og senere redaktør i avisa Vestfinmarken skriver. I slutten av 1920-årene, hadde han satt seg fore å finne ut, gjennom skrevne og uskrevne kilder, som han sier, å sette seg inn i det som gjaldt de eldre kirkehus i Kjelvik.

Under har vi et kart der noen av navnene nevnt i teksten over, som Altsula, Helnes, Honningsvåg, Kjelvik og Skarsvåg. Vi finner også Tunes, nevnt i forbindelse med betegnelsen Tunes prestegjeld.

KART

Et kart tegnet av den finske folkelivsgranskeren Samuli Paulaharju i tida omkring 1930.

Kjelvik hadde, ved inngangen til 1700-tallet, vært et sentrum i Midt-Finnmark, og det daværende Kjelvik prestegjeld hadde omfattet hele Magerøya, Måsøy, Porsanger og deler av Laksefjord, er noe av det vi får vite, når vi begynner å sette oss inn i den eldst mulige lokalhistoria.

Oppdatert 15. august 2025 med kilde

• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del I og  II» i «Vestfinmarken Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke», henholdsvis torsdag 9. og mandag 13. oktober

HOME  BACK

I gjenreisingstida var Honningsvåg et av fiskeværene det skulle satses på. Her kom Finotro, A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri i begynnelsen av 1950-årene.

Hovedkontoret for denne organisasjonen med flere fiskebruk på kysten av Finnmark og ett i Skjervøy ble ble det vedtatt å få lagt til Honningsvåg. Før byggingen av Finotro-anlegget kunne bli satt i gang, ble det nybygde fiskebruket som like før hadde blitt satt opp, fjernet. Finotroanlegget fikk ikke bare flere avdelinger, men gav også mange nødvendige arbeidsplasser i gjenreisingstida og i flere ti-år utover.

Ikke bare kjøpte ble det kjøpt inn fisk til henging og salting, men det ble produsert filet i stor målestokk for det utenlandske markedet, solgt gjennom organisasjonen Frionor. Da anlegget tidlig i 1960-årene ble utvidet, gikk man i gang med å produsere også fiskepinner og såkalt lakserstatning.

Slik som på dette bildet, tatt en gang etter 1974 og før 1987, er det nok flere av oss som kan se for seg områdene omkring Finotroanlegget, med litt av Storbukt og litt av Løkkebukta.

Det ble kjøpt inn nesten alle sorter fisk, som torsk, sei, hyse, brosme og kveite, og i blant uer, men bare hvis det kom store nok kvanta. Kom det kvalkjøtt, la man om produksjonen og pakket kvalkjøtt til det ikke var mer igjen.

Stadig ble det skipet ut ladninger med fersk, iset fisk utover til Vågen for utskiping til Trondheim og Bergen med hurtigrutene.I 1960-årene drev Finotro fiske med de to store hekktrålerne «Hans Egede» og «Kristian Tønder». Den fant man ut var i største laget, så de ble skiftet ut med flere mindre.

Etter hvert ble Finotro-anlegget i Honningsvåg, og de andre Finotro-anleggene oppkjøpt av Frionor, Norsk frossenfisk AS i 1986, og deretter slått konkurs i 1990.

Det hadde kommet ny regjering, Arbeiderpartiet hadde mistet regjeringsmakten og den nye skulle ikke ha statlige fiskeribedrifter.

Så ble de arbeidsledighet og fraflytting.
De mange ansatte ble sagt opp. Resultatet var det vi fikk se, arbeiderne merke, kommunen kjenne på skatteinngangen, og det daværende Arbeidskontoret, og Sosialkontoret oppleve da kravene om utbetaling av arbeidsledighetstrygd og andre ytelser kom. Mange ble nødt til å finne arbeid andre steder og flytte herfra. Nedgangen i folketallet begynte.

Den daglige strømmen av arbeidsfolk gjennom Storbukt og ned til Finotro stoppet helt. Alle som hver morgen hadde strømmet gjennom Løkkebukta og innover til anlegget i Storbukt ble borte. Bussen fra Nordvågen med arbeidsfolk til avdelinga for produksjon av lakserstatning uteble.

Fiskebåtene, trålerne og fryseskipet kom ikke mer.

En sommerdag fikk vi også se at det store Finotroanlegget var i ferd med å bli knust. Det stod en stor kran og banket det hele i stykker. Bygninga der tørrfisken ble lagret, og den der fisken ble saltet, ble revet samidig. Samme vei gikk det med nothjellen og trekaia der den stod. Bygninga der egnerbuene var, ble brent ned.

Finotro var i drift fra 1952 til 1982, i tredve år, skriver Harald Vik i boka «FINOTRO A/S 1952-82». Finotro ble etablert etter tilråding fra Fiskeridepartementet, ved et vedtak i Stortinget 31. mars 1950 forteller han. Harald Vik var administrerende direktør fra 1954 til 1977.

Honningsvåg hadde 2.880 innbyggere i 1990 i følge Ottar Brox, i boka «Nord-Norge – sett fra luften», som kom i 1993. Det året Finotro ble solgt, i 1982, hadde kommunen 4. 630 beboere per 1. januar.

To år etter at at Frionor, Norsk frossenfisk A/S hadde blitt borte, i 1990, hadde folketallet i hele kommunen kommet ned på 3.984. I løpet av åtte år, hadde det vært en nedgang på 646.

Nedgangen i kommunens folketall har mange årsaker. Det med Finotro, er bare en av årsakene. Det kunne vært nevt flere, men nå er det Finotro.

Publisert søndag 27. juli 2025

HOME  BACK