Kjelvikværingen Olaf Simonsen skrev i 1930 to artikler i «Vestfinmarken» om Kjelvik og kirkelivet det og slik lyder et av avsnittene i en av dem:

«Allerede fra gammel tid er Kjelvik fiskevær kjendt som kirke- og handelssted.» og at «Kjelvik var i 1589 eget prestegjeld med tre kirker: nemlig hovedkirken i Kjelvik og annekskirker i Opnan og Helnes (Helganes), senere blev der også bygget annekskirker i Måsøy, Skarsvåg og Sværholt.» Og videre at «I 1593 berettes det, at prestegjeldet omfattet følgende steder: Kjelvik – Honningsvåg – Altsula – Ballhopen og Sværholt. Opnan og Helnes var da tillagt Tunes prestegjeld».

Som vi vet, blir ordet kirke brukt om både den verdensvide kirken, den lokale kirken og huset der gudstjenesten går for seg. Tårnet peker opp mot himmelen som symbol på det kirken står for. Honningsvåg kirke ble bygd, som kirker flest, på et av de høyeste områdene i landskapet.

I ett tusen år har landet og det norske folk hatt sin kirke. Under de urolige forholdene som oppstod etter de mange invasjonene på 300- og 400-tallet, kom Vest-Romerrikets undergang. Under de forholdene som da hersket, kom kristendommen, ikke bare til å bety en ny tidsepoke i historien, men også til å gi Europa mye av dens identitet. Kristendommens fremgang helt fra i den seine keisertid, er et fenomen som, blir det sagt, ikke ble begrenset til betydningsløse minoriteter, men en religion i stand til å trekke med seg alle lag av befolkninga og å spre seg over de forskjellige kulturene som hadde blandet seg med hverandre i flere århundrer. Og det ikke bare i den romerske kulturen, men også til den germanske, keltiske, slaviske og orientalske, for deretter, et tusen år senere å ende opp i den nordiske.

Den første kirka som ble bygd så langt nord i landet at den kom «opp mot grensen til der hedningene bodde», kom i 1250. I Håkon Håkonssons saga skal det stå at: «Han lot bygge en kirke nord i Troms og kristnet hele kirkesognet».

Det var akkurat i den tida, på 1200-tallet Kyst-Finnmark begynte å bli befolket, forteller Einar Richter Hansen. I Vardø kom den første kirka i 1309, men når den første kirka i det som skulle bli Kjelvik herred, og etter hvert Nordkapp kommune kom, er det visstnok ingen som vet. Det vi så langt vet, er det kjelvikværingen Olaf Simonsen, utdannet jurist, og senere redaktør i avisa Vestfinmarken skriver. I slutten av 1920-årene, hadde han satt seg fore å finne ut, gjennom skrevne og uskrevne kilder, som han sier, å sette seg inn i det som gjaldt de eldre kirkehus i Kjelvik.

Under har vi et kart der noen av navnene nevnt i teksten over, som Altsula, Helnes, Honningsvåg, Kjelvik og Skarsvåg. Vi finner også Tunes, nevnt i forbindelse med betegnelsen Tunes prestegjeld.

KART

Et kart tegnet av den finske folkelivsgranskeren Samuli Paulaharju i tida omkring 1930.

Kjelvik hadde, ved inngangen til 1700-tallet, vært et sentrum i Midt-Finnmark, og det daværende Kjelvik prestegjeld hadde omfattet hele Magerøya, Måsøy, Porsanger og deler av Laksefjord, er noe av det vi får vite, når vi begynner å sette oss inn i den eldst mulige lokalhistoria.

Oppdatert 15. august 2025 med kilde

• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del I og  II» i «Vestfinmarken Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke», henholdsvis torsdag 9. og mandag 13. oktober

HOME  BACK