I gjenreisingstida var Honningsvåg et av fiskeværene det skulle satses på. Her kom Finotro, A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri i begynnelsen av 1950-årene.

Hovedkontoret for denne organisasjonen med flere fiskebruk på kysten av Finnmark og ett i Skjervøy ble ble det vedtatt å få lagt til Honningsvåg. Før byggingen av Finotro-anlegget kunne bli satt i gang, ble det nybygde fiskebruket som like før hadde blitt satt opp, fjernet. Finotroanlegget fikk ikke bare flere avdelinger, men gav også mange nødvendige arbeidsplasser i gjenreisingstida og i flere ti-år utover.

Ikke bare kjøpte ble det kjøpt inn fisk til henging og salting, men det ble produsert filet i stor målestokk for det utenlandske markedet, solgt gjennom organisasjonen Frionor. Da anlegget tidlig i 1960-årene ble utvidet, gikk man i gang med å produsere også fiskepinner og såkalt lakserstatning.

Slik som på dette bildet, tatt en gang etter 1974 og før 1987, er det nok flere av oss som kan se for seg områdene omkring Finotroanlegget, med litt av Storbukt og litt av Løkkebukta.

Det ble kjøpt inn nesten alle sorter fisk, som torsk, sei, hyse, brosme og kveite, og i blant uer, men bare hvis det kom store nok kvanta. Kom det kvalkjøtt, la man om produksjonen og pakket kvalkjøtt til det ikke var mer igjen.

Stadig ble det skipet ut ladninger med fersk, iset fisk utover til Vågen for utskiping til Trondheim og Bergen med hurtigrutene.I 1960-årene drev Finotro fiske med de to store hekktrålerne «Hans Egede» og «Kristian Tønder». Den fant man ut var i største laget, så de ble skiftet ut med flere mindre.

Etter hvert ble Finotro-anlegget i Honningsvåg, og de andre Finotro-anleggene oppkjøpt av Frionor, Norsk frossenfisk AS i 1986, og deretter slått konkurs i 1990.

Det hadde kommet ny regjering, Arbeiderpartiet hadde mistet regjeringsmakten og den nye skulle ikke ha statlige fiskeribedrifter.

Så ble de arbeidsledighet og fraflytting.
De mange ansatte ble sagt opp. Resultatet var det vi fikk se, arbeiderne merke, kommunen kjenne på skatteinngangen, og det daværende Arbeidskontoret, og Sosialkontoret oppleve da kravene om utbetaling av arbeidsledighetstrygd og andre ytelser kom. Mange ble nødt til å finne arbeid andre steder og flytte herfra. Nedgangen i folketallet begynte.

Den daglige strømmen av arbeidsfolk gjennom Storbukt og ned til Finotro stoppet helt. Alle som hver morgen hadde strømmet gjennom Løkkebukta og innover til anlegget i Storbukt ble borte. Bussen fra Nordvågen med arbeidsfolk til avdelinga for produksjon av lakserstatning uteble.

Fiskebåtene, trålerne og fryseskipet kom ikke mer.

En sommerdag fikk vi også se at det store Finotroanlegget var i ferd med å bli knust. Det stod en stor kran og banket det hele i stykker. Bygninga der tørrfisken ble lagret, og den der fisken ble saltet, ble revet samidig. Samme vei gikk det med nothjellen og trekaia der den stod. Bygninga der egnerbuene var, ble brent ned.

Finotro var i drift fra 1952 til 1982, i tredve år, skriver Harald Vik i boka «FINOTRO A/S 1952-82». Finotro ble etablert etter tilråding fra Fiskeridepartementet, ved et vedtak i Stortinget 31. mars 1950 forteller han. Harald Vik var administrerende direktør fra 1954 til 1977.

Honningsvåg hadde 2.880 innbyggere i 1990 i følge Ottar Brox, i boka «Nord-Norge – sett fra luften», som kom i 1993. Det året Finotro ble solgt, i 1982, hadde kommunen 4. 630 beboere per 1. januar.

To år etter at at Frionor, Norsk frossenfisk A/S hadde blitt borte, i 1990, hadde folketallet i hele kommunen kommet ned på 3.984. I løpet av åtte år, hadde det vært en nedgang på 646.

Nedgangen i kommunens folketall har mange årsaker. Det med Finotro, er bare en av årsakene. Det kunne vært nevt flere, men nå er det Finotro.

Publisert søndag 27. juli 2025

HOME  BACK