Honningsvåg var fraflyttet i 1835, men i 1845 hadde det kommet folk hit igjen. Så da var det seks beboere her, og det skulle komme flere. Ti år etter, i 1855 hadde tallet på beboere kommet opp i 14, for så å øke til 27 i 1865.

I 1861, da kommunen ble opprettet, skal det ha vært omkrimg 300 fastboende i det som da hadde vært Kjelvik anekssogn og ligget til Kistrand hovedsogn.

I 1882, hadde kirka i Kjelvik blåst ned. Da det kom i 1885, hadde det  kommet kirke i Honningsvåg, i stedet for der det hadde vært kirke i flere hundre år. Det var blant annet fordi Honningsvåg har en mer sentral beliggenhet enn Kjelvik, det gamle kommunesentret.

Honningsvåg etter 1939

Etter at kirka hadde kommet, gikk det ikke lenge før det kom skolebygg.

Tallet på innbyggere i Honningsvåg fortsatte å øke. I 1891 hadde fiskeværet 159 beboere.

Skolebygget stod ferdig i 1896, med to klasserom og ei leilighet for en læret på loftet. Befolkninga hadde vokst, men hadde likevel ikke blitt større enn at man klarte seg med to klasserom i den nye skolen.

Waldemar Larsen, hadde kommet som lærer til kommunen i 1989, var omgangsolelærer og bidde på Sarnes. Siden kom han til Honningsvåg, og ble sannsynligvis den første tilsatte læreren ved den nye skolen.

Agnes Løkke, ung og nyutdannet, kom fra lærerseminaret i Tromsø, og ble tilsatt som lærer i 1903. Bolig fikk hun i leiligheta over de to klasserommene.

Skolen hadde da fått to lærere, og folketallet hadde akkurat passert 500.

Folketallet fortsatte å vokste. Det hadde økt så sterk i løpet av de siste tjue årene at det fra 1900 med 505 hadde blitt tredoblet og i 1920 hadde kommet åpp i til 1.420.

Det var ikke bare i Honningsvåg og Nordkapp befolkninga hadde økt så sterkt. Slik var det i hele Finnmark. I løpet av 45 år, fra 1855 til 1900, ble Finnmarks folketall fordoblet fra 16.000 til 32.000.

Slik var det i hele Norge, folketallet økte sterkt, og aller mest i Finnmark, forteller Randi Rønning Balsvik.

Folketallet i komunen som helhet, hadde aldri vært høyere enn det som var i 1967, da det lå på 5.449.

Siden har det gått nedover. I løpet av de første 15 årene, frem til 1982, sank det fra 5.449 til 4.638, en nedgang på 811.

I løpet av de 44 årene, fra 1967 til 2015, hadde folketallet kommet ned på 3.278, og sunket med 1.360. Samlet hadde nedgangen vært på 2.171.

Da vi kom til 2023, hadde det gått 56 år siden folketallet i Nordkapp var på det høyeste. Tallet på innbyggere da, i fjor, hadde kommet ned på 2.947.

Fra 1967 til i 2023 hadde folketallet gått ned med 2.502, enda Gjesvær hadde kommet med, og hadde da landet på 2.947.

Oppdatert og publisert på ny lørdag 6. september 2025 med kilder

1. Kilde for befolkningsutviklinga frem til 1920, Einar Richter Hansen, (1990) Nordkapp en fiskeikommune.

2. Kilde for tallet i Nordkapp i 2023, er Store norske leksikon.

3. Kilde for befolkningsutviklinga utenfor Nordkapp, er Randi Rønning balsvik (1989) Vardø grensepost og fiskevær.

.HOME TOPPEN  BACK.

I Årbok for Nordkapp som kom ut i 1982 forteller Håkon Strøm og Thor Elvevold at deltakelsen på banklinefisket ut fra Honningsvåg begynte med Gustav Strøm og Hagbart Jensen.

Vinterfisket som hovedsakelig hadde gått for seg i landbakken utenfor Magerøya og Hjelmsøya ble stadig flyttet lenger utover til havs, forteller Kristian M. Hansen i Årbok for Nordkapp 1983.

Gustav Strøm og Hagbart Jensen hadde begynt dette fisket med båter på rundt 45 fot i begynnelsen av 1930-årene. Gustav Strøm hadde M/K Krabben, med en enkeltsylindret Alfa på 19 hester, og Hagbart Jensen hadde M/K Arnold. Med de to båtene la de ut fra kysten mot bankene utenfor. Tidligere hadde ikke det vært mulig, båtene frem til da hadde vært for små.

Håkon Strøm, sønn av Gustav Strøm, begynte med fiske på Nordkappbanken, den lå nærmest, og gikk da under navnet Hjelmsøybanken, eller Vestbanken. Han hadde da den samme Krabben, men den hadde nå fått større motor, en 30 HK Union.

BILDET

Med M/K Høvring kom det en større båt til fisket på Nordkappbanken. Foto: Håkon Strøm / erh

Her holdt de på et par tre år, men bare om høstene. Normalt var det mellom fem og seks mann om bord i hver båt. Det var køyeplass til fire om bord i Krabben, men det ble uansett ikke mye tid til soving. Vanligvis var to båter sammen og de kunne være ute på havet i to til tre døgn hver gang, og da var det bare jobbing, nesten hele tiden. Det var små motorer i båtene, så de kom ikke opp i mer enn 6-7 knops fart. For å komme fra Honningsvåg til Nordkappbanken kunne det gå med både ti og tolv timer. Bare ut til Helnes gikk det med to timer.

Når lina var satt, tok de pause og hvilte seg ut litt. Normalt var de i gang igjen med å hale opp lina etter fire eller fem timer. Hvis det ble dårlig vær, og det var 70 stamper line i havet, kunne både dagen og natta gå med for å få halt opp alt bruket, og da var 8-9 mann i fullt arbeid.

I begynnelsen kunne de ha 30 store stamper, med 1000 ångler i hver. Senere gikk de over til mindre stamper, hver på fem-seks hundre. Sjølsettere kom ikke før langt ut i 1930-årene, men det gikk greit likevel.

BILDET

Snorre, F 70 K, var på 52 fot og kom i 1935.

Det var først da de litt større båtene kom, at det ble fart på banklinefisket. Etter 1931 kom Høvring på 52 fot til erstatning for Krabben. Høvring var så pass stor at de med den kunne drive fisket både høst og vinter. Snorre, på 52 fot, kom i 1935. Det samme gjorde Nordkapbanken, som Markus Markussen i Nordvågen gikk til anskaffelse av da den var ny. Den var på 60 fot, og var etter den tids målestokk en umåtelig stor båt, sier de.

Samtidig fikk man radio om bord, så man fikk hørt værmeldingene. Radiosender så man kunne holde kontakt med andre båter, og land, var det ingen som hadde hørt om. Det kom ikke før etter krigen.

Det var mange båter som drev fiske på Nordkappbanken. På det meste var det 20 båter som drev banklinefiske ut fra Magerøya, et fiske som krevde stor arbeidsinnsats. Honningsvåg og Nordvågen hadde den største og beste banklineflåten i Finnmark i tida før krigen, sier de.

Et hardt liv var det, men av artikkelen går det frem at det heller ikke var fritt for at de så frem til at fisket skulle begynne om høsten. Det var her, på bankfisket at det var penger å tjene.

Fisket begynte vanligvis i slutten av september eller i begynnelsen av oktober. Det kunne vare i fire til fem måneder, frem til vårtorskefisket i februar, når lodda kom. I løpet av denne perioden kunne de tjene 3-4.000 kroner, dobbelt så mye som på de tre til fem månedene seifisket om somrene stod på.

Mannskapet bestod for det aller meste av folk som hadde vært i fiskebåten fra tidlig ungdom, og som kunne det som skulle til. Fisket var så pass lønnsomt at det ikke var noe problem, verken å få mannskap eller egnere. Når det var et snitt på sju fiskere, og dobbelt så mange egnere på hver båt, ble det mange som var i arbeid, og stod i for å holde det hele i gang.

I artikkelen beregner Thor Elvevold og Håkon Strøm med et snitt på 7 fiskere på hver båt, og med 20 båter var det da 140 fiskere med landmenn. Hver båt måtte ha mellom 12 og 15 egnere, så de beregner at det ble mellom 250 og 300 som drev i buene med egning.

BILDET

M/K Nordkappbanken, var fartøyet  Markus Markussen i Nordvågen gikk til anskaffelse av da den var ny, i 1935. 

Samtidig som banklinebåtene beveget seg lenger og lenger ut, begynte de utenlandske trålerne å bli et problem, skriver Einar Richter Hansen.

Det kunne også være et risikabelt, i hvert fall et hardt og strabasiøst liv ute på havet, særlig de første årene med forholdsvis små båter. Det hendte mer enn én gang at det ble lett, både med lokalbåter og marinefartøyer etter båter som likevel kom seg i land for egen maskin.

Håkon Strøm og Thor Elvevold slår fast at det i løpet av de mange ti-årene det ble drevet bankfiske ut fra Honningsvåg og Nordvågen «så skjedde det ikke ei einaste ulykke med de små båtene.» Og videre «Ja, av og til gikk det et egnerhus på havet, noen stamper line og mesan, og … Men båtene sjøl, de .. Det var aldri et eneste uhell.»

Det ikke var én eneste ulykke der båt og hele mannskap gikk tapt, forteller de, og så legger de til «at man mistet en og annen mann som gikk på sjøen, det var så, men båtene sjøl..»

Nå vet vi at M/K Holmengrå mistet en mann ute på Nordkappbanken i 1954. Han ble skyllet over bord «av en brekning». Det lyktes dem ikke å få berget ham i det opprørte havet.

Publiset med kildene…

.HOME  TOPPEN  BACK.

Da gjenoppbygginga hadde kommet i gang, ble det opprettet en egen «Storbukt skolekrets» med skole for barna i Storbukt og Løkkebukta. Her fikk elevene fra og med første til og med tredje klasse sin undervisning.

Publisert mandag 25. august 2025 med kilder

• Prestbakmo, Barre (1971) Honningsvåg skoler Innvielsesdagen 13. november 1954
• Prestbakkmo, Barre (1968) «Skolevesenet i Nordkapp kommune, Årbok for Nordkapp 1968
• Prestbakmo, Barre (1971) Skolevesenet i Nordkapp Litt historikk, Stensil i arkiv hos Nordkapp kommune, Ark. 12/2 b BP/lw
• Finmarksposten i november 1954

HOME  BACK