Det å få undervisninga for skolebarna i gang igjen etter krigen, var en av de viktigste oppgaver for kommunen, forteller ordfører Erling Andreassen, da Vestfinmarken, den 12. november 1954 er i samtale med ham i forbindelse med innvielsen av de to nye skolene den høsten. Myndighetene, både de sentrale og de lokale, gjorde et krafttak for å få bygd opp igjen de nedbrente områdene i Finnmark og Nord-Troms. Det var om å gjøre å få næringslivet og fiskeriene i gang igjen. Honningsvåg var et av fiskeværene som ble valgt ut som satsningsområde. Etter hvert som folk kom strømmende nordover igjen, var det nødvendig å få bygd like midlertidige klasserom som boligbrakker, både i Honningsvåg og andre steder i kommunen. Brakkene ble forholdsvis primitive, og de ble dyre både å vedlikeholde og å drive, til tross for at man fikk ekstra tilskudd fra staten. Selv om man gjorde mye for å vedlikeholde skolebrakkene, ble de dårligere for hver dag som gikk, ble det fortalt.

Allerede i januar 1946 var man i gang med et brakkerom, en lærer og 32 nyankomne elever. I februar 1946 hadde den første undervisninga blitt satt i gang i kafé Nordkapp, senere Harmonien, og lærer var Gunnar Mathiesen. Elevtallet lå på et sted mellom 20 og 30, forteller ordfører Andreassen, til avisa «Vestfinmarken» den dagen.

Ni år gikk det før Honningsvågs to nye skolebygg stod ferdige, i 1954. Folkeskolens undervisning, med en 7-årig obligatorisk skole, flyttet inn da. Det hadde også blitt satt i gang «framhaldskole» i Honningsvåg fra 1950, med ei praktisk og ei teoretisk linje, altså et påbyggingsår. Også Framhaldskolen hadde undervisninga i det nye skolebygget. Realskolen ble startet opp igjen etter krigen, også den fikk lokalene sine her da bygget stod ferdig. Så gikk det omtrent tjue nye år, og i 1963 ble det innført 9-årig skole. Da ble det i løpet av et par år slutt på både framhaldskole og realskole. Det siste realskolekullet gikk ut i 1966.