Forfatter: Terje Cock Svane

Opnan i bilder

Den av Terje Cock Svane

Opnan er et av de mange fraflytta utvær i Nordkapp, der folk har slått seg ned, ytterst ute mot havet. Herfra var det kort vei til fiske, og derfor har folk kommet hit og blitt boende. Så mange har det ikke vært, og det har vært folketomt til sine tider. Så pass mange var det en gang at det har blitt reist kirker i flere av utværene. Opnan var en gang, sammen med Helnes, et annet av utværene, tillagt Tunes prestegjeld, skriver Olaf Simonsen i avisen Vestfinmarken i 1930.

Opnan, et fraflyttet utvær der det ikke har bodd folk etter krigen. — Foto: Samuli Paulaharju

Opnan med utsikt mot storhavet, og vi ser litt av steinmuren som Havnevesnet kom hit og bygde. — Foto: Samuli Paulaharju

.HOME  BACK.

Løkkebukta i 1975

Den av Terje Cock Svane

Da bildene tatt, hadde byggmester Ted. Årnes nokså nylig overtatt Gjert Olsens kaianlegg. Her hadde Fridtjov Olsen og kona drevet sin materialhandel fra i tidlig etterkrigstid og frem til i tida omkring 1963. Deretter ble Gjert Olsens kaianlegg ledig, for salg, noe han selv fortalte. I mellomtida, i hver fall helt frem til i 1966, ble de to største bygningene benyttet som opplagsplass for småbåter. I bygget nærmest ytterenden på kaia drev flere med båtreparasjoner, blannt annet Stål Sandberg. I lagret for sementsekker, lenger inn i anlegget, bygde Edvald Mikaelsen om en speilbåt til et litt større fartøy. Det brukte han flere somre til, og Salamon Mortensen jr brukte noen uker sommeren 1965, tror jeg det var, til å sette inn nye bord i bunnen på sin nyanskaffa motorsnekke.

Det et et bilde tatt av Terje Cock Svane en tidlig sommerkveld i tida rundt 1975, mens to av bygningen fra gjenreisingstida ennå står, der de ble bygd over holmen som en gang var synlig.

Mange av oss, både voksne og ungguttet i 14-15-16-årsalderen som var nysgjerrige nok, var rett som det var nede i kaiområdet og underholdt oss med båtbyggerne. Den av dem vi så på og snakket med, som var profesjonell båtbygger, var Edvald Mikaelsen.

Så, om sider, fikk løkkebuktingen Gjert Olsen solgt kaianlegget sitt, et anlegg han sommer etter sommer tidlig i 1960-årene kom fra sitt nye hjemsted, Harstad til Honningsvåg for å holde ved like. Flere av oss som vokste opp i Løkkebukta i 1960-årene, var der nede på kaia og så på når han brøt opp kaiplanker, smurte tjære på bjelkene under og spikret dem fast igjen. Det gikk noen år før han fikk skilt seg av med den gamle kaia som tyskerne ikke hadde fått brent helt ned. Og vi skolegutter hadde, de fleste oss, forlatt åstedet da kaianlegget ble solgt.

.HOME  BACK.

Skolebarn i Kjelvik 1944

Den av Terje Cock Svane

Vi ser den ene av de to elevgruppene i den todelte skolen høsten 1944, kort tid før evakueringa, en uke før, forteller Ottar Olsen.

Skoleklasse i Kjelvik på et bilde tatt høsten 1944 – Foto fra Ottar Olsen

Fra venstre i bakre rekke ser vi Ottar Olsen, Odvar Leimann, Karl Klæmo, Harald Isaksen, Helge Dalhaug og Arnulf Elvedal. I fremre rekke har vi Elise Johansen, Torny Sylten, Hanna Wilhelmsen, Gerd Mathiesen, Sven W. Pedersen og Judit Wilhelmsen.

Publisert på ny tirsdag 29. april 2025 med informant

  • Ottar Olsen i samtale tatt opp på bånd i oktober 2018
.HOME  BACK.