Hvalfangst på finnmarkskysten var noe nytt. Man hadde begynt i tida omkring 1860, og det ble skutt en god del hval utenfor Finnmark. Sven Foyn hadde kommet til Vadsø i 1868.

I 1881 hadde man bygd opp en hvalfangststasjon også på Magerøya. Det var hvalfangere fra Vestfold som ville prøve seg her nord.

Hvalfangststasjonen på Magerøya ble anlagt i Tufjord, og var i drift fra 1881 til 1902

Det var sikkert flere grunner til at de søkte seg nordover, tenker jeg, og én av dem var at handelen var blitt liberalisert i 1860-årene. Fra 1863 var det ikke lenger nødvendig med kongelig bevilgning for å starte opp forretning. Fogden ordnet med det, og fra da av ble det mange flere som gikk i gang med forretningsdrift.

Resultatet var at konkurransen ble mye større. En følge av det hadde blant annet vært at også handelsfirmaet Charles Robertson i Hammerfest bygde opp et fiskebruk, og etablerte dermed en filial i Honningsvåg allerede i 1876.

Selskapet som bygde opp hvalfangststasjonen i Tufjord, var hjemmehørende i Tønsberg, og begynte med en hvalbåt i 1881. Den het Nordcap, og man fikk skutt atten hvaler det første året.

Det antallet hval man hadde fått brakt i land dette første året, var lite sammenliknet med det andre hvalbåter klarte å bringe i land. Men produksjonen kom i gang.

Man kokte både spekket, kjøttet og knoklene for å få ut all oljen. Denne ble brukt som smørolje, noe gikk til såpekokong og en del til stearin. Alt av bein ble malt til beinmel, og av det kunne man lage lim. Kjøttet som ble igjen, ble regnet som dyrefor og gikk til guano.

Neste sesong ble ikke noe bedre. Da fikk de bragt i land enda fære hval, og året etter ble antallet kun tretten stykker.

Tre år senere, i 1884, gikk hvalfangstselskapet i Tufjord til anskaffelse av en til hvalbåt, den fikk navnet Nordkyn.

Et par år etter denne anskaffelsen lyktes man bedre. Det var mye hval å se, og det ble et par gode år. Så gikk det nedover, og i 1902 la man ned.

At fiskerne var imot hvalfangsten er en annen sak. De mente at man ikke skulle skyte hval, for de trodde det var den som jaget lodden inn til kysten, og dermed kom torsken. Uten hval, ingen torsk, var tanken, og man fikk etter hvert forbud mot hvalfangst fra 1904.

Publisert … med kilde 

• Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp, en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg

HOME  BACK

Gjægtvikbruket med før krigen kom til nordkapp, ser vi på det første bildet, og den ytterste delen av Dampskipskaia.

BILDE

Jægtvikbruket før 1942 – Mittet/Nasjonalbiblioteket

BILDE

Bebyggelsen i området ovenfor Gjægtvikbruket etter at amunisjonspramma hadde blitt truffet.

BILDE

Her har vi bolighuset på nært hold

BILDE

Andre bolighus like ved, knust til det ugjenkjennelige, og vi ser at det er folk i området som tar det hele i øyensyn.

BILDE

Enda et bolighus, knuste, og vi sr her også at det er folk i området, sikkert kort tid etter.

BILDE

Utsikt fra området, utover fjorden, etter at det har blitt ryddet litt opp.

BILDE

Honningsvåg atter 14. kuli 1942, slik det så ut fra en annen vinkel.

Her har vi resultatet, i farger, en knust bebyggelse, langs veien mellom Løkkebukta og Vågen.

Dlik så det altså ut også i Honningsvåg under andre verdenskrig.

Enda mer, å få de fr dagene etter 14. juli 1942 da de russiske bombeflyen kom innover Honningsvåg for å ramme den tyske konvoyen so, lå for anker på Honningsvågfjorden.

Før og etter 14. juli 1942 da russiske fly traff den tyske ammunisjonspramma

Publisert…

HOME  BACK

Jægtvikbruket fikk kommisjon på drift av Mobil Oil sitt nye tankanlgg. I byggene ved det nærmeste kaianlegget, var «Kollagret». Hit kom Helge Helgesen med stadig nye billass med kull fra Kobbhola. Ned veien til kullutsalget kom den som bare skulle ha en sekk eller to med med spark eller kjelke og kjøpte kull. Herfra ble det også kjørt ut hestelass med kull til oppvarming. Det var Stensund, Reite, Persen og Cock, hestekjørerne eller vognmennene som de ble titulert i telefonkatalogen, som stod for den jobben.

Vi ser litt av området mellom Vågen og Løkkrbukta, slik det tok seg ut oppe fra fjellsida. – Foto fra Peter Emil Liland