Allerede den 22. februar, én måned etter at kirka i det som da var kommunesentret, Kjelvik, var ødelagt av vinterstormen som raste over Finnmark vinteren 1882, hadde det kommet forslag til herredstyret om hva som burde bli gjort for å få ny kirke. Forslaget kom fra fra Karesius Løkke i Honningsvåg

Forslaget hans ble enstemmig vedtatt: Man skulle kontakte Hammerfest prosti og be det ta kontakt med stiftsdireksjonen i Tromsø for å få denne til å kontaktet Stortinget slik at det ble stilt midler til disposisjon slik at det snarest mulig kunne bli bygd ny kirke.

I 1885, tre år etter stormen i 1882, stod kirka ferdig, nå i Honningsvåg, på det mer sentrale stedet. – Illustrasjon fra Nordkapp menighetsblad 1957

Knapt fem måneder etter kom det svar fra stiftsdireksjonen. Man ville vite hvor den nye kirka skulle bli satt opp. Seks av de åtte i herredstyret ville ha den i Honningsvåg, og slik ble det.

Karesius Løkke hadde tilbudt seg å avgi grunn vederlagsfritt, og herredstyret tok imot tilbudet. Ni måneder etter orkanen, den 7. juli 1883 hadde man tegning og kostnadsoverslag for ei ny kirke, i Honningsvåg.

Man fikk ei tegning med 250 sitteplasser, men man ville ha ei større, ei med 400. Man ville ta hensyn til at det både under vårtorskefisket, og under sommerfisket var så mange fiskere utenfra her.

Herredstyret fikk ikke gjennomslag, og måtte nøye seg med planene slik de forelå.

Kirka ble innviet den 22. oktober, og den nye soknepresten, Fredrik Wilhelm Haslund var antakelig den første som fikk gleden av å holde preken i den nye kirka i Honningsvåg. Haslund ble utnevnt sokneprest i Måsøy prestegjeld i 1882, og Kjelvik annekssogn lå på den tiden under Måsøy prestegjeld.

Den først soknepresten i det nye sognet var Sverre Widsten (1885-1953). Han ble utnevnt til sokneprest i Kjelvik, med bopel i Honningsvåg, og kom hit høsten 1911. Han hadde forberedt seg godt, med en militær utdannelse før han begynte på teologistudiet. Før han ble ordinert til prest hadde han tatt eksamen i både samisk og kvensk. Likevel ble han her i bare tre og et halvt år.

Prestegården som kan hende stod ferdig i 1911, på et bilde tatt før 1921 – Mittet / Nasjonalbiblioteket

Som vi ser, var det ikke lange veistrekninga den første soknepresten i den forholdsvis nye kommunen, hadde å gå for å komme frem og tilbake til kirka.

Mange år etter, i 1941, så det slik ut i Kjelvik, der den siste kirka hadde stått. Vi ser kirketufta, midt på bildet, inngjerdet i respekt for den innvia kirkegården. Til erstatning for den ødelagte kirka, fikk befolkninga et menighetshus, i Kjelvik betegnet som «Kirkrstua». Det er i følge Ottar Olsen som vokste opp i Kjelvik, den midterste av de tre hvite bygningene.

Kirketufta, midt på bildet, lå intakt i 1941 da bildet over ble tatt. På bildet har vi hhv lærerboligen, kirkestua og skolen, tre hvite bygninger, med Ottar Olsen som kilde, på et bilde tatt av Elisabeth Meyer da hun var i Kjelvik sommeren 1941.

Publisert … med kilder

• Richter Hansen, Einar (1985) «Kirken den er et gammelt hus», Honningsvåg Kirke 100 år 1885-1985, Nordkapp kommune 1985, Honningsvåg
• Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne» del I, i «Vestfinmarken», Nyhts- og Avertissementsblad for Finmark fylke», Honningsvåg torsdag 9. oktober 1930
• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del II» i «Vestfinmarken», Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke, Honningsvåg mandag 13. oktober 1930
• Ottar Olsen, informant om oppvokst i Kjelvik, og om bygninger der i førkrigstida

HOME  BACK

Allerede den 22. februar, én måned etter at kirka var ødelagt, hadde det kommet forslag til herredstyret fra Karesius Løkke i Honningsvåg om hva som burde bli gjort for å få ny kirke.

Forslaget hans ble enstemmig vedtatt: Man skulle kontakte Hammerfest prosti og be det ta kontakt med stiftsdireksjonen i Tromsø for å få denne til å kontaktet Stortinget slik at det ble stilt midler til disposisjon slik at det snarest mulig kunne bli bygd ny kirke.

Knapt fem måneder etter kom det svar fra stiftsdireksjonen. Man ville vite hvor den nye kirka skulle bli satt opp. Seks av de åtte i herredstyret ville ha den i Honningsvåg, og slik ble det. Karesius Løkke hadde tilbudt seg å avgi grunn vederlagsfritt, og herredstyret tok imot tilbudet. Ni måneder etter orkanen, den 7. juli 1883 hadde man tegning og kostnadsoverslag for ei ny kirke, i Honningsvåg.

Man fikk ei tegning med 250 sitteplasser, men man ville ha ei større, ei med 400. Man ville ta hensyn til at det både under vårtorskefisket, og under sommerfisket var så mange fiskere utenfra her. Herredstyret fikk ikke gjennomslag, og måtte nøye seg med planene slik de forelå.

I 1885, tre år etter at stormen tok kirka i Kjelvik i 1882, stod kirka ferdig i Honningsvåg.

Tre år etter stormen, ble ny kirke bygd i Honningsvåg. Det var da et sted som ble ansett på som et mer sentralt sted i forhold til befolkninga i kommunen. I tillegg var det mye bedre plass for utbygging enn det var i Kjelvik.

Honningsvåg kirke ble innviet den 22. oktober 1885. Det er ei kirke som går under betegnelsen langkirke, og den gang hadde den 220 sitteplasser.

Prekestolen ble satt inn da kirka var ny, det samme ble døpefonten, og da var kirka klar til bruk. Da galleriet ble bygd, ett ti-år senere, i 1896, fikk man plassert det nyanskaffa orglet der. Elektrisk strøm og lys kom først i 1926.

Med kildene…

HOME  BACK

Major Astrid Fredriksen kom som slumsøster til aldershjemmet «Kveldsol» i Honningsvåg i 1944, et aldershjem som hadde blitt bygd og satt i drift i 1920. Krigen hadde kommet, og tyskerne hadde kommet til kommunen. Det medførte at de som bodde på aldershjemmet, allerede i 1942, hadde måttet bli flyttet til skoleinternatet i Repvåg.

BILDE

Det første aldershjemmet «Kveldsol» stod ferdig og ble tatt i bruk i 1920. Vi kan bare ane hvorfor de gamle måtte la seg evakuere inn til internatet på Repvåg allerede i 1942. Foto: Mittet/ Nasjonalbiblioteket/tcs

Slumsøster Astrid Fredriksen hadde knapt vært i jobben i én måned, inne i Repvåg, da de fikk beskjed om at de måtte bli evakuert sørover. Med ei fiskeskøyte som kom til Repvåg høsten 1944, var Arne Kolstad. Han kom opp til skoleinternatet og i det han møtte bestyrerinna, Astrid Fredriksen, sa han: «Ja, nå, frøken Berg, er vi kommet og skal evakuere gamlehjemmet».

Vi fikk et veldig sjokk, forteller Astrid Fredriksen, (med pikenavn Berg) til Nordkapp menighetsblad. Da hun ved oppnådd pensjonsalder i 1959 skulle forlate Honningsvåg, var hun i avskjedsintervju med menighetsbladet. Artikkelen står å lese i mai-juni-numret fra 1959.

BILDE

Her, på skoleinternatet i Repvåg ble de gamle plassert. Foto: Bernt Thomassen 1909

Om situasjonen ved aldershjemmet den dagen da de fikk beskjed om å bli med sørover, forteller hun:

«Vi hadde 34 gamle og 17 sengeliggende og av disse var det tre som var lam, en var helt krøpling av gikt, en på 90 år var så skrøpelig at vi vi måtte hjelpe henne med alle ting. Så hadde vi en gammel som lå nesten dødssyk, en hadde brekt av en fot, to som var helt blinde, en var helt åreforkalket.»

Da de hadde kommet om bord i fiskeskøyta, ei fiskeskøyte som tidligere hadde gått i hurtigrutefart, ble de plassert i lasterommet. Det var flere enn 60 mennesker i alt og sytten av dem måtte ligge til sengs.

Astrid Berg forteller om da båten gikk ut fra Repvåg:

«Jeg husker da vi reiste ut fra Repvåg og kom ut mot Porsangneset, da begynte det å blåse kraftig, så båten la seg helt over på siden og vannet fløt nesten over rekka og så over på den andre siden igjen. Da tenkte jeg: «Hvordan i all verden skal det gå med alle disse skrøpelige, gamle mennesker hvis det skal rulle på denne måte helt til vi kommer nedover, kanskje til Trondheim.»

Det var bare det første stykket av seilasen som var urolig, for da de etter åtte dager kom frem til Mosjøen, hadde de reist over de store havstykkene Loppa og Vestfjorden med speilblank sjø.

Fra Mosjøen ble de sendt videre med tog til Oslo, via Trondheim og til Hernes ved Elverum.

BILDE

Det nye aldershjemmet «Kveldsol» stod ferdig allerede i 1949 – Illustrasjon: Eva Schmutterer

Først 30. august 1949 kom de tilbake til Honningsvåg, og Astrid Fredriksen forteller at da de kom, stod hornmusikken på kaia og spilte, og ordføreren holdt velkomsttale for de gamle. Det ble festmidag med svinestek og dessert i det nye aldershjemmet som da stod ferdig.

Om bygginga og driften av det første aldershjemme Kveldsol er det en egen artikkel på nettstedet, under temaet Kirkehistorie.

Publisert med kilde 

• Nordkapp menighetsblad i 1959

HOME  BACK