Allerede den 22. februar, én måned etter at kirka i det som da var kommunesentret, Kjelvik, var ødelagt av vinterstormen som raste over Finnmark vinteren 1882, hadde det kommet forslag til herredstyret om hva som burde bli gjort for å få ny kirke. Forslaget kom fra fra Karesius Løkke i Honningsvåg

Forslaget hans ble enstemmig vedtatt: Man skulle kontakte Hammerfest prosti og be det ta kontakt med stiftsdireksjonen i Tromsø for å få denne til å kontaktet Stortinget slik at det ble stilt midler til disposisjon slik at det snarest mulig kunne bli bygd ny kirke.

I 1885, tre år etter stormen i 1882, stod kirka ferdig, nå i Honningsvåg, på det mer sentrale stedet. – Illustrasjon fra Nordkapp menighetsblad 1957

Knapt fem måneder etter kom det svar fra stiftsdireksjonen. Man ville vite hvor den nye kirka skulle bli satt opp. Seks av de åtte i herredstyret ville ha den i Honningsvåg, og slik ble det.

Karesius Løkke hadde tilbudt seg å avgi grunn vederlagsfritt, og herredstyret tok imot tilbudet. Ni måneder etter orkanen, den 7. juli 1883 hadde man tegning og kostnadsoverslag for ei ny kirke, i Honningsvåg.

Man fikk ei tegning med 250 sitteplasser, men man ville ha ei større, ei med 400. Man ville ta hensyn til at det både under vårtorskefisket, og under sommerfisket var så mange fiskere utenfra her.

Herredstyret fikk ikke gjennomslag, og måtte nøye seg med planene slik de forelå.

Kirka ble innviet den 22. oktober, og den nye soknepresten, Fredrik Wilhelm Haslund var antakelig den første som fikk gleden av å holde preken i den nye kirka i Honningsvåg. Haslund ble utnevnt sokneprest i Måsøy prestegjeld i 1882, og Kjelvik annekssogn lå på den tiden under Måsøy prestegjeld.

Den først soknepresten i det nye sognet var Sverre Widsten (1885-1953). Han ble utnevnt til sokneprest i Kjelvik, med bopel i Honningsvåg, og kom hit høsten 1911. Han hadde forberedt seg godt, med en militær utdannelse før han begynte på teologistudiet. Før han ble ordinert til prest hadde han tatt eksamen i både samisk og kvensk. Likevel ble han her i bare tre og et halvt år.

Prestegården som kan hende stod ferdig i 1911, på et bilde tatt før 1921 – Mittet / Nasjonalbiblioteket

Som vi ser, var det ikke lange veistrekninga den første soknepresten i den forholdsvis nye kommunen, hadde å gå for å komme frem og tilbake til kirka.

Mange år etter, i 1941, så det slik ut i Kjelvik, der den siste kirka hadde stått. Vi ser kirketufta, midt på bildet, inngjerdet i respekt for den innvia kirkegården. Til erstatning for den ødelagte kirka, fikk befolkninga et menighetshus, i Kjelvik betegnet som «Kirkrstua». Det er i følge Ottar Olsen som vokste opp i Kjelvik, den midterste av de tre hvite bygningene.

Kirketufta, midt på bildet, lå intakt i 1941 da bildet over ble tatt. På bildet har vi hhv lærerboligen, kirkestua og skolen, tre hvite bygninger, med Ottar Olsen som kilde, på et bilde tatt av Elisabeth Meyer da hun var i Kjelvik sommeren 1941.

Publisert … med kilder

• Richter Hansen, Einar (1985) «Kirken den er et gammelt hus», Honningsvåg Kirke 100 år 1885-1985, Nordkapp kommune 1985, Honningsvåg
• Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne» del I, i «Vestfinmarken», Nyhts- og Avertissementsblad for Finmark fylke», Honningsvåg torsdag 9. oktober 1930
• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del II» i «Vestfinmarken», Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke, Honningsvåg mandag 13. oktober 1930
• Ottar Olsen, informant om oppvokst i Kjelvik, og om bygninger der i førkrigstida

HOME  BACK