Det norske Baptistsamfunn begynte byggingen av Fiskerhjemmet Betania i Honningsvåg i oktober 1920. Den første setningen i kapitlet som omhandler Fiskerhjemmet lyder:

«Like ved Nordkap ligger det store fiskevær Honningsvaag.»

Ved innvielsen den 5. mai 1921, kom det, i tillegg til folk fra foreningen her, mange tilreisende. «Stedets kommunale autoriteter var ogsaa med og deltok i høitidelighten», står det. Det står videre å lese at «I fiskerhjemmet i Honningsvåg har vort samfund faat sit første filantropiske foretagende og en av de prægtigste eiendomme vort samfund eier her i landet.»

Baptistkirka i Honningsvåg, Fiskerhjemmet Betania, lå like ved Simonsens Hotel.

Det norske Baptistsamfunns fiskerhjem hadde en større og en mindre forsamlingsal, kontor, forstanderbolig, kafé og leseværelse. I tillegg hadde den en sykeavdeling. Hele byggeforetaket kom på 120.000. Et beløp på 70.000 kom fra baptistkirken i Amerika, mens resten kom gjennom innsamling i baptistmenighetene i Norge.

Når det blir lagt vekt på at det er filantropisk foretak, har det nok sammenheng med det faktum at det ikke var så greit å være fiskere langveisfra i Finnmark i denne tida. Det var dårlig med husrom, lite stell på helsevesnet, sammenliknet med i dag. Ble fiskerne syke, hadde man nærmeste lege i Havøysund. Før det kom lege med fast bopel i Honningsvåg i 1894, hadde legen i Havøysund faste kontordager. Det kom ei lita sykestue, men det var mange fremmedfiskere her. Det var med andre ord behov for flere som kunne ta i et tak når det trengtes, og det gjorde det i sesongene da fisket stod på.

Betjeningen ved Fiskerhjemmet bestod av bestyrer, finnmarksmisjonær, som han ble kalt, den da 49 år gamle Peder Helbostad fra Sunelven på Sunmøre. Fru Helbostad sto for driften av kafén. Sykepleier Helga Hansen fra Sommarøy ble i februar 1922 tilsatt som sykepleier.

På søndagskolen, som ble satt i gang det samme året som Fiskerhjemmet ble satt i drift, møtte det jevnlig opp mer enn 100 barn.

Før Helbostad kom til Honningsvåg, hadde han vært forkynner i baptistmenigheter i Halden, Bergen, Oslo og Trondheim.

Publisert med kilden

• Stiansen, Peder (1922) Baptisternes historie i Nord-Norge Utgit i anledning Tromsø Distrikts og Missionsforenings 45 aars jubilæum i 1922, Tromsø Stiftstidendes Boktrykkeri, Tromsø

HOME  BACK

I 1927 kom Harald Borgersen som lege til Honningsvåg. Her ble han i 18 år, helt frem til den dagen da pasientene ved aldershjemmet Kveldsol og pasientene ved Sykestua ble ført om bord og tatt med sørover. Han som lege ble med. Pasientene ble fordelt og fikk gå om bord i to små redningskøyter og to små fraktbåter, som var hyret inn for oppdraget. Det forteller Harald Borgersen i Årbok for Nordkapp 1986. Tidlig på morgenen ved sjutida, den 29. oktober 1944 forlot de fire fartøyene Honningsvåg med kurs for Tromsø.

Major Astrid Fredriksen hadde kommet som slumsøster til aldershjemmet «Kveldsol» i Honningsvåg i 1944. Krigen hadde kommet og tyskerne hadde for lengst kommet til kommunen. Det medførte at de som bodde på aldershjemmet, allerede i 1942, hadde måttet bli flyttet til skoleinternatet i Repvåg.

BILDET

Det første aldershjemmet «Kveldsol» stod ferdig og ble tatt i bruk i 1920. Vi kan bare ane hvorfor de gamle måtte la seg evakuere inn til internatet på Repvåg allerede i 1942. Foto: Mittet/ Nasjonalbiblioteket/tcs

Slumsøster Astrid Fredriksen hadde knapt vært i jobben i én måned, inne i Repvåg, da de fikk beskjed om at de måtte bli evakuert sørover.

Med ei fiskeskøyte som kom til Repvåg høsten 1944, var Arne Kolstad. Han kom opp til skoleinternatet og i det han møtte bestyrerinna, Astrid Fredriksen, sa han: «Ja, nå, frøken Berg, er vi kommet og skal evakuere gamlehjemmet».

Vi fikk et veldig sjokk, forteller Astrid Fredriksen, (med pikenavn Berg) til Nordkapp menighetsblad. Da hun ved oppnådd pensjonsalder i 1959 skulle forlate Honningsvåg, var hun i avskjedsintervju med menighetsbladet. Artikkelen står å lese i mai-juni-numret fra 1959.

BILDET

Her, på skoleinternatet i Repvåg ble de gamle plassert da tyskerne overtok aldershjemmet. Foto: Bernt Thomassen 1909

Om situasjonen ved aldershjemmet den dagen da de fikk beskjed om å bli med sørover, forteller hun:

«Vi hadde 34 gamle og 17 sengeliggende og av disse var det tre som var lam, en var helt krøpling av gikt, en på 90 år var så skrøpelig at vi vi måtte hjelpe henne med alle ting. Så hadde vi en gammel som lå nesten dødssyk, en hadde brekt av en fot, to som var helt blinde, en var helt åreforkalket.»

Da de hadde kommet om bord i fiskeskøyta, ei fiskeskøyte som tidligere hadde gått i hurtigrutefart, ble de plassert i lasterommet. Det var flere enn 60 mennesker i alt og sytten av dem måtte ligge til sengs.

Astrid Berg forteller om da båten gikk ut fra Repvåg:

«Jeg husker da vi reiste ut fra Repvåg og kom ut på Porsangneset, da begynte det å blåse kraftig, så båten la seg helt over på siden og vannet fløt nesten over rekka og så over på den andre siden igjen. Da tenkte jeg: «Hvordan i all verden skal det gå med alle disse skrøpelige, gamle mennesker hvis det skal rulle på denne måte helt til vi kommer nedover, kanskje til Trondheim.»

Det var bare det første stykket av seilasen som var urolig, for da de etter åtte dager kom frem til Mosjøen, hadde de reist over de store havstykkene Loppa og Vestfjorden med speilblank sjø.

Fra Mosjøen ble de sendt videre med tog til Oslo, via Trondheim og til Hernes ved Elverum.

BILDET

Sykestua i Honningsvåg, vi ser skolen fra 1929 i bakgrunnen – Foto fra Anna Petterson 1941

Dårlig med bunkers – Det var dårlig med bunkers, så de måtte innom flere steder på veien for å fylle drivstoff. Underveis måtte de bringe noen av de sykeste tuberkuløse i land på det nærmeste tuberkulosehjemmet de kunne finne. Det var i Gibostad.

Da båtene kom til Bodø, fikk de beskjed om å dra videre til Trondheim, for pasientene skulle legges inn på et av de mange høyfjellshotellene i Gudbrandsdalen.

Elleve døgn om bord – Etter elleve døgn ankom de Trondheim, og den 11. november, tretten døgn etter at de forlot Honningsvåg, var de fremme og kunne ta inn på høyfjellshotellet i Vinstra.

Både legen og pasientene ble her i litt over ni måneder, frem til 22. august 1945 da de av Helsedirektoratet ble oppfordret til å dra videre til Statens Evakueringssykehus på Berg skole i Oslo.

Fire fartøyer – Fire fartøyer ble tatt i bruk da evakueringen av pasientene ved Sykestua og aldershjemmet «Kvelsol». Major Astrid Fredriksen, med pikenavn Astrid Berg var bestyrer ved aldershjemmet fra 1944 til 1959. Hun forteller til Nordkapp menighetsblad i 1959, at de gamle ved aldershjemmet «Kveldsol» allerede i 1942 – etter at tyskerne hadde kommet – hadde blitt flyttet til internatet i Repvåg. Hit kom ett av de fire fartøyene og hentet de gamle og personalet. Alle de seksti fra denne båten gikk i land i Mosjøen og ble sendt til Oslo, via Trondheim og endte opp i Hernes ved Elverum.

Med kildene…

HOME  BACK

Det er bilder fra Honningsvåg tatt i februar i år, i 2023. Reisen til Finnmark, gikk med tog og båt. Det er vind og vær og klima som er i fokus.  Jeg hadde dratt nordover med toget fra Halden mandag 6. februar, først til Oslo, deretter videre til Bodø. Så hadde jeg stått der, i stormen, på hurtigrutekaia ved 12-tida på formiddagen tirsdag 7. februar, klar til å gå om bord. Men da jeg så alle turistene som kom i land, trodde jeg ikke det var plass til en til om bord. At jeg skulle få lugar, trodde jeg enda mindre på. — Jeg fikk begge deler.

Slik var det en av dagene i februar, etter at sola hadde kommet tilbake. – Foto: Terje Cock Svane

Da jeg gikk i land i Honningsvåg to dager senere, beregnet fra Bodø, viste kalenderen torsdag den 9. februar, og klokka var 11 på formiddagen. For hele reisen dit, hadde betalt totalt omkring 2.500 kroner, med lugar i to døgn. På toget hadde jeg ikke sovekupe, det bestemte jeg meg for at skal jeg ha neste gang.

Med storfjellet i bakgrunnen og nedenfor det kan vi se litt av Kystverkets avdelingskontor for Troms og Finnmark. – Foto: Terje Cock Svane