«Lov om Formannskaber i Kjøbstæderne» og «Lov om Formandskaber paa landet» vedtatt av Stortinget i 1836.  Året etter, i 1837 ble loven sanksjonert av kongen, Carl Johan i Stockholm.

Formannskapsdistriktet

«Lov om Formandskaber paa landet» som gjaldt for kommunene, bestemte at hvert prestegjeld skulle være et formannskapsdistrikt. Det skulle ha et bestemt antall formenn og tre ganger så mange representanter. Formennene skulle utgjøre formannskapet, med en ordfører og en varaordfører.

Det vi i dag kaller kommunestyret, skulle da bestå av formennene (tre representanter) og representantene (tre ganger som mange av som formennene).

BILDE

Sentrum i annekssognet Kjelvik, sikkert noen år etter at Formannskapslovene kom

Amtsformannskapet

Denne samme loven bestemte at det også skulle innføres et amtsformannskap, det vi i dag kaller Fylkestinget. Det skulle ta seg av de oppgavene som var felles for kommunene.

Ordførerne fra alle kommunene i amtet skulle utgjøre amtsformannskapet. Her var det ordførerne alene som hadde myndigheten til å vedta beslutningene. Amtmannen og fogdene som deltok i møtene ble fra nå av uten stemmerett.

Prestegjeldinndelinga i 1837

Det første kartet viser prestegjeldinndelinga i det Finnmark. Finnmark var den gang en del av det store Finmarkens amt, et amt som fra 1787 til 1866 bestod av Finnmark og de to fogderiene Senjen- og Tromsø fogderier, uskilt fra Nordlandenes amt.

KARTET

Prestegjeldinndelinga i 1837 i den delen av det store Finmakens amt som utgjorde det egentlige Finmark, med hovedsogn og annekssogn – Fra Øystein Bottolfsen 1990

Formannsdistriktsinndelinga

Kistrand hovedsogn med annekssognene Kjelvik, Karasjok og Kautokeino ble, slik formannskapslovene la opp til, gjort om til Kistrand formannskapsdistrikt. Det ble resultatet når de nye  formannskapslovene av 1837 begynte å virke. Sokneprest Søren von Krogh Zetlitz, ble valgt til ordfører, men ikke før i 1839, to år etter at det kommunale selvstyret hadde blitt etablert.

Så langt hadde man da ennå ikke kommet så langt at Kjelvik formannskapsdistrikt hadde sett dagens lys, siden vi fortsatt er helt i begynnelsen av den nye ordninga

KARTET

Kartet viser Kistrand formannskapsdistrikt (5) fra 1837 til Kjelvik ble skilt ut som eget formannsdistrikt i 1861.

Slik som på kartet over, ble kommuneinndelinga i den delen av det store Finmarkens amt, som var det egentlige Finnmark. Så i 1861 ble Kjelvik annekssogn skilt ut og gjort til et eget formannsdisrikt i 1861.

Publisert med kildene

• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990, Finnmark fylkeskommune, Vadsø
• Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Richter Hansen, Einar (2012) «Nordkapp kommunes første dager», i Årbok for Nordkapp 2012, Honningsvåg

.HOME  BACK.

Da Gustav Strøm kjøpte båten fra Mehamn i 1937, bar den navnet Neptun 2. Siden kommunen het Kjelvik, ble fiskerinumret F 255 K til å begynne med, samtidig med at navnet ble endret til Neptun II.

Gustav Strøm og sønnen Håkon drev mye med stublinefiske på bankene, skriver Johan Ottesen. De drev rekefiske ved Bjørnøya og ved Spitsbergen, og med småkvalfangst.

På oppdrag for forsvaret

Heller ikke Neptun II hadde radiosender om bord, da Gustav Strøm som skipper tidlig i juni 1940 fikk beskjed av lensmannen om å dra til Havøysund for å ta om bord norske militære. Radar hadde de ikke, og heller ikke kart for overfarten dit. Turen skulle gå til Island, men dit kom de aldri.

I Havøysund fikk de bunkret, etterfylt med proviant og 200 liter vann før de tok om bord dem som skulle være med. De hadde også med en del våpen.

BILDE

Neptun II ved kai i Honningsvåg – Foto fra Johan Ottosen i Båter med historie, Ulsteinvik 2011

Det eneste kartet de hadde, var et skoleatlas som sjefen for Altabataljon, en oberstløytnant Arne D. Dahl klarte å skaffe til veie via en bekjent under veis.

Den 13. juni var de på vei utover forbi Sørøya med kurs mot Island. Været var bra de første dagene, men det frisknet på, forteller Gustav Strøm, og sier at farta ble deretter.

Den 18. juni så de land i det de passerte flere trålere. De trodde de hadde kommet til Island. Da de kom i land, og fikk forhørt seg om hvor de var, fikk de vite at de hadde kommet til Svinøy på Færøyene.

Det ble bestemt at de skulle legge kursen mot Norge. Da de ankom etter en ferd som hadde vart bort i mot en måned, ble de møtt av tyskerne og innkalt til forhør. De ville vite hvor fartøyet hadde vært, og svaret de fikk av Gustav Strøm, var at de hadde vært på fiske til de hadde blitt jaget hjem. Det svaret godtok tyskerne.

Neptun II rekvirert av tyskerne

Siden ble båten rekvirert av tyskerne og satt inn i transport av folk og militært utstyr. En dag i 1942 da Neptun II nettopp hadde vært i Kirkenes og Vadsø og var på vei utover Varangerfjorden, ble de angrepet av russiske fly.

De så flyene komme i lav høyde i det de skaut så mast og deler av båten ble smadret. Etter at flyene var borte, lak båten «som en sil» blir det fortalt. Det var tre mann om bord, en av dem var tysker. Straks de oppdaget flyene og hørte skuddsalvene, satte de ned farta og «slo full stopp», som skipperen forteller. Det var ikke annet å gjøre enn å gjemme seg i lasterommet, og det gjorde de alle tre. To av dem ble truffet, den ene i armen, den andre i foten. Skipperen var uskadd.

Etter denne hendelsen, satte de kursen mot vest. De fikk reparet det aller nødvendigste og førte båten sørover til Hemnesberget. Her sørget de for at fartøyet ikke ble klargjort fortere enn at de måtte vente til krigen var over med å sette kursen nordover.

Da Neptun II ble sjøsatt, hadde den fått ny hekk. Det som hadde vært ei skøyte, hadde blitt en krysser.

Til unnsetning

Da Neptun II den 9. januar 1952 fikk melding om at en fiskebåt var i havsnød, hadde det for lengst kommet radiosender om bord.

På vei fra Båtsfjord og utover til Nordkappbanken den dagen, hadde fiskebåten «Bale» fått problemer. En brottsjø hadde knust egnarhuset, feid linebruket over bord og tatt med seg lettbåten. Sjøen hadde ikke bare knust alle vinduene i rorhuset, bestikken og byssa, men hadde kommet bakfra på styrbord låring og knust døra ned til maskinrommet. Motoren hadde stoppet. Man var så godt som uten strøm, og det var bare så vidt man fikk kommunisert en stund med radiosenderen.

Mens Neptund II er på utkikk etter havaristen, får de se et nødbluss og kommer som første båt til unnsetning ved 22-tida på kvelden. Vinden har  stilnet litt av, men de ti mennene om bord kjemper fortsatt for å greie å holde «Bale» flytende.Neptun II får festet sleper om bord, og tar havaristen på slep mot land. De får kontakt med redningskøyta «Astrid Finne» og etter to timer kommer den og overtar slepet. Neptun II kan fortsette ferden mot land.

En ulykke om bord

Vi som leste Finnmarksposten i juni 1968, husker at Neptun II hadde fått brukket den øverste delen av masta der en av mannskapet stod i utkikkstønna. De var på småhvalfangst ved Bjørnøya da ulykka skjedde.

BILDET

Neptun II på vei ut fra Vardø i 1960  – Foto fra Johan Ottosen i Båter med historie, Ulsteinvik 2011

Det var «ulagelig sjø» blir det sagt, og farta var på 5-6 knop da masta brakk. Han som stod utkikk, ble kastet ut av tønna og falt med hodet først og traff gangveien mellom styrehuset og bakken der fremme.

Skadene var alvorlige, og mannen ble sendt med oppsynsskipet «Senja» til Hammerfest.

Fartøyet Neptun II

Håkon Arne Strøm var den tredje i familien Strøm som drev båten mens den bar navnet Neptun II.

Etter en brann om bord i 1984, ble båten kondemnert.

Neptun II hadde blitt bygd i Rosendal i Hardanger i 1883 og fikk da navnet  «Isfold». Den skiftet eiere mange ganger, og i 1927 ble navnet endret til Neptun. Så ble det altså Neptun 2, og til slutt Neptun II.

Publisert med kilden

• Ottesen, Johan (2011) Båter med historie, Ulsteinvik

HOME  BACK

Den nye kommunen , i dag Nordkapp kommune, hadde, da den kom i stand, i 1861, vært et annekssogn under Kistrand hovedsogn.

Den nye kommunen hadde et folketall som lå på i underkant av 300. I Honningsvåg lå tallet på beboere på omtrent det halve, på 159. Honningsvåg ble av flere grunner etter hvert det sentrale stedet, og i 1885 besluttet man å føre kommunearkivet hit. Det var 24 år etter at Kjelvik sogn hadde blitt egen kommune.

Ser vi igjen på utviklinga på de to stedene, ser vi at befolkninga i fiskeværet Kjelvik i 1910 hadde økt til 181, mens den i Honningsvåg hadde kommet opp i 668. Ti år senere, 1920 hadde tilveksten gjort at innbyggertallet nå lå på 227 i Kjelvik og 1.421 i Honningsvåg. Hva ser vi? Jo, ei adskillig sterkere tilflytting til det nye, mer sentrale stedet, det nye kommunesentret.

Fiskeværet Kjelvik fikk fra 21. april 1853 anløp av dampskipet D/S Gyller som nettopp hadde blitt satt inn ruten mellom Tromsø og Vadsø i sommerhalvåret.

Kjelvik annekssogn ble et eget formannskapsdistrikt i ei tid da innbyggertallet i sognet var svært lavt, ser vi. Betegnelsen formannskapsdistrikt ble gradvis endret til herred utover på 1800-tallet, og videre til kommune utover på 1900-tallet. Det første valget av representanter til formannskapet, og til representantskapet i det nye Kjelvik formannskapsdistrikt, det nye herredet, eller den nye kommunen, ble avholdt på sommertinget i 1861. Det ble valgt tre representanter til formannskapet, Ingebrigt Simonsen, Karesius Løkke og Jørgen O. Wiig. Da det første kommunestyremøtet ble avholdt 21. juni det året, ble møtet ledet av Jørgen O. Wiig. I tillegg til de tre i formannskapet, ble det valgt ni til representantskapet slik loven foreskrev.

Da det første kommunestyremøtet i Kjelvik ble avholdt den 21. juni 1861, hadde man bare én sak på dagsordenen. Det var å få valgt medlemmer til skolekommisjonen. Det var 122 år etter at det i 1739 hadde blitt lovpålagt at alle barn i Danmark-Norge skulle gå på skole. Den gang hadde det blitt bestemt av kongen i København at det fra da av skulle bli oppnevnt egne skolekommisjoner i hvert sogn. Nå hadde tida kommet til det i Kjelvik formannskapsdistrikt.

Fire år etter, i 1865, ble det satt i gang skole. Det var 71 barn i skolepliktig alder det året, og det hadde blitt opprettet fem skolekretser og tilsatt én omgangskolelærer. Hvert barn hadde rett til undervisning i seks uker hvert år. Året etter, i 1866, ble Lorents Iversen formann i kommisjonen, og skolekommisjonen fremla eget budsjett, som det daværende kommunestyret, (distriktsfirmannskapet) måtte godkjenne. Skolebudsjettet i 1867 var på 156 speciedaler, og til sammenligning var hele kommunebudsjettet på 276. I datidens pengeverdi, svarte 1 speciedaler i 1990, til fire kroner. Skolebudsjette var følgelig på 624 kroner, mens hele komunebudsjettet var på 1.104 kroner.

Vanskelige kommunikasjoner – Møtene i formannskapet og representantskapet ble gjerne avholdt der ordføreren bodde. Da Olaf Bull hadde blitt valgt til ordfører, trakk han seg etter hvert fra vervet. Det gjorde han i 1869 siden delegatene for det meste bodde ute på Magerøya. Med ham der inne,  ble det store vanskeligheter med å få avholdt møtene. Karesius Løkke, som bodde i Honningsvåg, ble da ordfører i stedet.

Den første skolebygninga i kommunen stod ferdig i 1896, oppe på bakken, ikke langt unna den nye kirka. Skolen fikk to klasserom, og ei leilighet for en lærer i andre etasje. Den var da tredelt og hadde 54 elever.

I 1900 hadde det blitt 232 undervisningsberettigede barn i kommunen. Kommunen hadde blitt inndelt i åtte skolekretser, og det var tilsatt fire lærere. Kommunens totalbudsjett for 1893, var på 6.150 kroner. Av dette var skolebudsjettet det året på 4.150 kroner.

Det første skolebygget i kommunen kom i Honningsvåg i 1896

I 1903 kom Agnes Glomseth som nyutdannet fra Lærerseminaret i Tromsø. Folketallet i Honningsvåg hadde nettopp passet 500 og skolen hadde allerede da begynt å bli i minste laget. Befolkningen økte ved stadige tilflyttinger, og dermed økte elevtallet så mye at det måtte innrettes klasserom også på loftet, der Agnes Løkke hadde bodd da hun kom. Hvordan var det å være elev ved skolen i Honningsvåg da elevene møtte frem? Skoleloven av 1860 sa at de skulle ha undervisning i 12 uker hvert år. De skulle ha undervisning i lesing og kritendomskunnskap, og de skulle lese utvalgte stykker fra leseboken, særlig tekster som gikk på jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie. De skulle ha sang, skriving og regning. Skolekommisjonen som hadde vært frem til 1860, hadde blitt avløst av et skolestyre, der presten ikke var selvskreven formann.

Innbyggertallet i Honningsvåg vokste så fort at skolen som hadde to klassrom etter kort tid ble for liten, selv om man tok leiligheta på loftet i bruk som klasserom. Det hjalp ei stund, men det ble fort nødvendig å begynne å planlegge en ny, og større skolebygning. Mens man ventet, så skolemyndighetene ingen annen utvei enn å leie flere rom ute i byen for å kunne holde undervisninga i gang frem til den nye skolen kom i 1929. Barna og læreren på bildet under, har kanskje skoletimene sine i et leid lokale.

Publisert med kildene…

.HOME  BACK.