Den nye kommunen , i dag Nordkapp kommune, hadde, da den kom i stand, i 1861, vært et annekssogn under Kistrand hovedsogn.

Den nye kommunen hadde et folketall som lå på i underkant av 300. I Honningsvåg lå tallet på beboere på omtrent det halve, på 159. Honningsvåg ble av flere grunner etter hvert det sentrale stedet, og i 1885 besluttet man å føre kommunearkivet hit. Det var 24 år etter at Kjelvik sogn hadde blitt egen kommune.

Ser vi igjen på utviklinga på de to stedene, ser vi at befolkninga i fiskeværet Kjelvik i 1910 hadde økt til 181, mens den i Honningsvåg hadde kommet opp i 668. Ti år senere, 1920 hadde tilveksten gjort at innbyggertallet nå lå på 227 i Kjelvik og 1.421 i Honningsvåg. Hva ser vi? Jo, ei adskillig sterkere tilflytting til det nye, mer sentrale stedet, det nye kommunesentret.

Fiskeværet Kjelvik fikk fra 21. april 1853 anløp av dampskipet D/S Gyller som nettopp hadde blitt satt inn ruten mellom Tromsø og Vadsø i sommerhalvåret.

Kjelvik annekssogn ble et eget formannskapsdistrikt i ei tid da innbyggertallet i sognet var svært lavt, ser vi. Betegnelsen formannskapsdistrikt ble gradvis endret til herred utover på 1800-tallet, og videre til kommune utover på 1900-tallet. Det første valget av representanter til formannskapet, og til representantskapet i det nye Kjelvik formannskapsdistrikt, det nye herredet, eller den nye kommunen, ble avholdt på sommertinget i 1861. Det ble valgt tre representanter til formannskapet, Ingebrigt Simonsen, Karesius Løkke og Jørgen O. Wiig. Da det første kommunestyremøtet ble avholdt 21. juni det året, ble møtet ledet av Jørgen O. Wiig. I tillegg til de tre i formannskapet, ble det valgt ni til representantskapet slik loven foreskrev.

Da det første kommunestyremøtet i Kjelvik ble avholdt den 21. juni 1861, hadde man bare én sak på dagsordenen. Det var å få valgt medlemmer til skolekommisjonen. Det var 122 år etter at det i 1739 hadde blitt lovpålagt at alle barn i Danmark-Norge skulle gå på skole. Den gang hadde det blitt bestemt av kongen i København at det fra da av skulle bli oppnevnt egne skolekommisjoner i hvert sogn. Nå hadde tida kommet til det i Kjelvik formannskapsdistrikt.

Fire år etter, i 1865, ble det satt i gang skole. Det var 71 barn i skolepliktig alder det året, og det hadde blitt opprettet fem skolekretser og tilsatt én omgangskolelærer. Hvert barn hadde rett til undervisning i seks uker hvert år. Året etter, i 1866, ble Lorents Iversen formann i kommisjonen, og skolekommisjonen fremla eget budsjett, som det daværende kommunestyret, (distriktsfirmannskapet) måtte godkjenne. Skolebudsjettet i 1867 var på 156 speciedaler, og til sammenligning var hele kommunebudsjettet på 276. I datidens pengeverdi, svarte 1 speciedaler i 1990, til fire kroner. Skolebudsjette var følgelig på 624 kroner, mens hele komunebudsjettet var på 1.104 kroner.

Vanskelige kommunikasjoner – Møtene i formannskapet og representantskapet ble gjerne avholdt der ordføreren bodde. Da Olaf Bull hadde blitt valgt til ordfører, trakk han seg etter hvert fra vervet. Det gjorde han i 1869 siden delegatene for det meste bodde ute på Magerøya. Med ham der inne,  ble det store vanskeligheter med å få avholdt møtene. Karesius Løkke, som bodde i Honningsvåg, ble da ordfører i stedet.

Den første skolebygninga i kommunen stod ferdig i 1896, oppe på bakken, ikke langt unna den nye kirka. Skolen fikk to klasserom, og ei leilighet for en lærer i andre etasje. Den var da tredelt og hadde 54 elever.

I 1900 hadde det blitt 232 undervisningsberettigede barn i kommunen. Kommunen hadde blitt inndelt i åtte skolekretser, og det var tilsatt fire lærere. Kommunens totalbudsjett for 1893, var på 6.150 kroner. Av dette var skolebudsjettet det året på 4.150 kroner.

Det første skolebygget i kommunen kom i Honningsvåg i 1896

I 1903 kom Agnes Glomseth som nyutdannet fra Lærerseminaret i Tromsø. Folketallet i Honningsvåg hadde nettopp passet 500 og skolen hadde allerede da begynt å bli i minste laget. Befolkningen økte ved stadige tilflyttinger, og dermed økte elevtallet så mye at det måtte innrettes klasserom også på loftet, der Agnes Løkke hadde bodd da hun kom. Hvordan var det å være elev ved skolen i Honningsvåg da elevene møtte frem? Skoleloven av 1860 sa at de skulle ha undervisning i 12 uker hvert år. De skulle ha undervisning i lesing og kritendomskunnskap, og de skulle lese utvalgte stykker fra leseboken, særlig tekster som gikk på jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie. De skulle ha sang, skriving og regning. Skolekommisjonen som hadde vært frem til 1860, hadde blitt avløst av et skolestyre, der presten ikke var selvskreven formann.

Innbyggertallet i Honningsvåg vokste så fort at skolen som hadde to klassrom etter kort tid ble for liten, selv om man tok leiligheta på loftet i bruk som klasserom. Det hjalp ei stund, men det ble fort nødvendig å begynne å planlegge en ny, og større skolebygning. Mens man ventet, så skolemyndighetene ingen annen utvei enn å leie flere rom ute i byen for å kunne holde undervisninga i gang frem til den nye skolen kom i 1929. Barna og læreren på bildet under, har kanskje skoletimene sine i et leid lokale.

Publisert med kildene…

.HOME  BACK.