Kobbholdalen

Om Kobbholdalen i førkrigstida og livet der før krigen, er det ikke så mye vi vet. Litt vet vi, og det vi vet, er at trønderen Martin Rånes, en jekteskipper fra Åfjord i Trøndelag – i følge Milly Svane, datter av Emelie og Engelbert Svane, og barnebarn av Karesius Løkkes søster – kom nordover. Her giftet han seg med ei enke i Honningsvåg, mor til Engelbert Svane.

BILDE

Kobbholdalen en gang før brenninga, med kai, bolighus og fjøs  – Foto: Dagfinn Svane

Rånes kjøpte Kobbholdalen av en væreier Jensen i Laholmen, mente Milly Svane å huske. Etter det begynte Rånes med gårdsbruk i dalen. Her hadde de ikke bare de vanlige husdyra, kanskje ku, sau og geit, men også hest, og vogn, og det ble bygd bru over elva. Det er den samme Rånes som bygde opp sitt fiskebruk i Løkkebukta og drev forretning i Vågen.

Rånes inviterte Ole Løkke innover hit for å få selskap. Løkke fikk da overta en del av eiendommen hans.

Vi vet også at Rånes, i følge den samme Milly Svane, testamenterte sin del av Kobbholdalen til en av etterkommerne til enka han giftet seg med, et av barnebarna til kona, Wiggo.

Som eldste sønnesønn av den Løkkejenta Rånes hadde giftet seg med, ble Wiggo Svane i Løkkebukta den som arvet Rånes sin gjenværende del av Kobbholdalen. Den andre delen arvet Ole Løkkes sønn, løkkebuktingen Eyolf, i begge tilfeller, fra folk som hadde kommet til Honningsvåg i 1850- og 1860-årene og litt senere. Slik ble Kobbholdalen landsted for løkkebuktinger, med røtter i løkkeslekta.

BILDE

Viggo Svane, Dagny Selnes, Johan Selnes og Dagfinn Svane, på hytta i Kobbholdalen. Legg merke til flagget, og det uvanlige: Andre enn det vanlige hyttefolket er der. – Foto fra Dagfinn Svane

I etterkrigstidas Kobbholdalen i den nærmeste stua, holdt Halvdan Svane, og sønnen Edmund til om somrene i etterktida. På dette bildet kan den være litt vanskelig å få øye på, men ser vi godt etter, finner vi den. I den hytta litt lengre bort, den med skrått tak, bygde Engelbert Svane i tida omkring 1960. Den skulle være en gave til den yngste datra, fortalte han meg.

BILDE

Et nærbilde, tatt en sommerdag i etterkrigstida, et bilde tatt av foreløpig ukjent fotograf.

Det var sommerstedet til Wiggo Svane, i gjenreisingsårenes Kobbholdalen, med den rødmalte skjåen og den hvitmalte hytta. Over elva, et stykke oppe i bakken holdt Åsmund Salamonsen og familien til.

BILDE

Kobbholdalen en sommerdag i tida omkring 1970 – Foto: Terje Cock Svane

Båten som har blitt satt opp på land, for godt, het Spurven, hadde fiskerinummer F 58 NK, og hadde i minst et par-tre-tirår hatt fortøyningsplass ved kaia i Løkkebukta. Spurven tilhørte løkkebuktingen Åsmund Salamonsen.

Bildet ble tatt en sommerdag i tida omkring 1970, beregnet ut fra alderen på dem som sitter i gresset. Den nærmeste er løkkebuktingen Jan Georg, han sitter sammen med kameraten Tony. De har nettopp fått skyss hit, og er på vei videre, over fjellet mot Gullgammen.

Med kilde… 

HOME  BACK

Løkkebukta i brakketida

Vi ser bydelen Løkkebukta i brakketida, ved overgangen der, til gjenreisingstida. Det er flest brakker vi ser, men også at løkkebuktingen Engelbert Svane hadde fått gjenoppbygd huset sitt etter at det forrige hadde blitt brent ned. Åsmond og Gudrun Salamonsen hadde også fått reist sitt midlertidige bolighus. Vi der langt der borte ved nedgangen til pmrådet der det før krigen var et lite fiskebruk.

Finotro har fått bygd den første av de to prmanente boligene for arbeidsfolk som etter 1951 skulle komme å få rest det store anlegget med offisielt navn A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri.

Omtrent midt på bildet ser vi den lille boligen Egil Markussen og kona hadde fått bygd for seg og de tre barna Emily, Kjell og Tor Egil. Tor Egil Markussen skriver i sin kommentar:

«Kan tenke meg at brakka, midt på bildet, som vi bodde i ble bygd rett etter krigens slutt, når gjenreisinga begynte og de kom tilbake. Vi bodde der til vi i 1955 flyttet til Storbukt i «permanent hus».

Det jeg husker, var at familien bodde der mens jeg bodde i den nybygde boligen til bestefaren min sammen med foreldrene mine og etter hvert søstrene mine, fra og med sommeren 1951 og i noen få år til.

Roger Riise skriver også:

«Da vi kom tilbake i juni 1946 var vi innkvartert i denne langbrakka til vi flyttet til Menes rett før jul samme år i en liten bolig midt i Menesbakken.»

Løkkebukta kort tid etter 1945, da gjenreisinga så vidt hadde kommet i gang. – Foto: Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark

Publisert 9. mars 2025 med informantene
  • Tor Egil Markussen og Roger Riise
HOME  BACK

Nordmanset i etterkrigstida

Det er litt av Nordmanset vi ser på bildene. Nordmanset ligger noen kilometer utenfor det sentrale Honningsvåg, og et godt stykke inne i Kamøyfjorden, en vid fjord som åpner seg mot storhavet utenfor Magerøya. Her slår bølgene krafig innover, når stormen raser.

På det første bildet ser et par av bolighusene, et par naust og brygga. I tida etter krigen, slik det også var før den tid, bodde det flere familier i Nordmanset.

Nordmanset slik området var i etterkrigstida, med den beskyttende odden, og ei kai bygd innenfor. Hit kom båten med folk på vei til og fra Kamøyvær når veien dit var sperret av sne og snefokk. – Foto: Nasjonalbiblioteket 1966

Da det ble vedtatt å bygge flyplassen, en flyplass som stod ferdig i 1977, ble Nordmanset omregulert og bebyggelsen fjernet.

Brygga vi ser på bildet og sikkert naustet med, lå godt beskyttet bak en liten odde, den gang stedet ennå eksisterte.

På dette bildet ser vi enda litt mer av den fjæra som satte sitt sterke preg på Nordmanset ved fjære sjø. Også den arktiske naturen er tydelig i området, et område uten gode mulighetre for var jordbruk.

Som vi ser kunne fjæra bli dominerende ved lavvann. Da lå robåtene som var fortøyd inne ved naustene, tørre. Ved flo sjø, endret bildet av stedet seg og kunne bli riktig trivelig.

.HOME  BACK.