Befolkninga i Kjelvik hadde i 1907 søkt om å få vei i fiskeværet, det som nå hadde blitt et kommunesenter. Så mange som 1000 mennesker kunne ha tilhold i Kjelvik under vårtorskefisket i denne tida. Når det regnet, og snøen tinte, kom vannet sigende ned fra fjellet rundt og gjorde at hele området folk beveget seg på ble ei oppløst gjørme.

Veien inne i Kjelvik ble påbegynt i 1912, med ei bevilgning på 8.500 kroner fra amtstinget, og bygd ferdig i 1913. Det ble også lagt ned stikkrenner under veien, for å få unna vannet.

BILDE

Kjelvik etter at veien hadde kommet – Foto: Samuli Paulaharju

HOME  BACK

Waldemar Larsen med fiskebruk i 1907. Det var etter at han 38 år gammel sluttet som lærer ved skolen i Vågen. Dit kom to år etter, i 1909, den 25 år gamle Ingvar K. Seppola. Her begynte han med sitt mekaniske verksted. Så i 1915, kom Isaksenbrødrene, Kristian og Sigurd til Honningsvåg. Noen år etter det, gikk Emil Nielsen i gang med sitt mekaniske verksted, i 1924, også det i Storbukt.

Seppolaverkstedet, slik det var i førkrigstida, ser vi midt på bildet. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Ingvar Seppola gikk i gang med et mekanisk verksted i Storbukt i 1909. Her ble det laget forskjellige tekniske innretninger, som for eksempel linespill til fiskebåter, og vinsjer til heisekranen om bord. Da det for alvor hadde begynt å komme motor i fiskebåtene, måtte han lære det mest nødvendige. Ingvar Seppola hadde kommet fra Skibotn i Troms, og fikk etter hvert broren Isak med inn i bedriften. Det passet godt, for da kunne han selv gjøre det han mente var nødvendig i den nye tida med båtmotorer som kunne trenge overhaling og rereperasjoner. Så han reiste sørover og fikk opplæring. Ved en motorfabrikk i Oslo, i det som da het Kristiania, fikk han tilbringe åtte måneder. Her fikk han den mest nødvendige opplæringa han kunne trenge. Ingvar Seppola ble født i 1884, og var aktivt med i arbeidet på det nye verkstedet som kom etter krigen, frem til han pensjonerte seg for alvor i 1966, men da var han blitt 82 år.

Kristian og Sigurd Isaksen kom til Honningsvåg i 1915. Inne i Storbukt, hadde de funnet ei strand de lett kunne trekke opp båter. De bygde et slippanlegg der. Så kom krigen, og under brenninga ble alt rasert. Maurits og Kåre Isaksen, sønnene til Kristian Isaksen hadde deltatt en del i arbeidet ved slippen, og gikk etter frigjøringa i gang med et mer tidsmessig anlegg.

Brødrene Kristian og Sigurd Isaksens slippanlegg i Storbukt, lengst borte, slik det var frem til brenninga. Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

I 1948 begynte de arbeidet med å gjenreise anlegget. Det første de gikk i gang med var å bygge opp den lange brakka der de hadde redskaper og alt det de trengte for å gjøre jobbene som skulle komme. Så var det de tekniske innretningene de trengte for å hale opp fartøyene. Dem fikk de tak i da det fantes tyske etterlatenskaper i Harstad. I Kjersti Skavhaugs artikkel «Brødrene Isaksens patentslipp i Storbukt – et stykke verneverdig kystkultur fra gjenreisingstida», i Årbok for Nordkapp 1992, skriver hun:

«Her fant de jernbaneskinner, ruller og vinsjer som tyskerne hadde brukt ved jernbaneanlegg.»

Inne i det neste bygget de satte opp, like inntil veien, ble maskineriet som skulle trekke opp vogna med mindre og større fiskefartøyer plassert. Det maskineriet har vært så kraftig dimensjonert, og den tykke vaieren likeså, at den store M/K Føyken til og med ble trukket opp, slik vi så det da den ble slipsatt sommeren 1970.

Emil Nielsen kom med sitt mekaniske verksted i Storbukt i tida omkring 1924. Her anla han ei kai der fiskebåter kunne legge til.

Emil Nielsens mekaniske verksted. – Mittet / Nasjonalbiblioteket

HOME  BACK

Johan Jensen bygde fiskebruket sitt i Storbukt i 1949, ikke langt fra området der Waldemar Larsen senior hadde sitt andre fiskebruk i førkrigstida.

Ved Johan Jensens fiskebruk ble det, et av de første årene etter oppstart, iset 660 tonn fisk, og saltet 264 tonn. Det ble hengt så mye at det utgjorde 21 tonn tørket fisk. Det samme året ble det produsert 115 tonn tran.

Johan Jensens fiskebruk inne i Storbukt, slik det tok seg ut i 1950 og 1960-årene – Foto i priavat eie.

Mens vårfisket var i gang, kunne Jensenbruket ha så mange som mellom 25 og 40 ansatte i virksomhet.

Johan Jensen solgte fiskebruket sitt til A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri, Finotro,  da driften der kom i gang tidlig i 1950-årene. Fra nå av ble den største av bygningene benyttet som tørrfisklager. Trandamperiet ble stående ubrukt, det samme ble det med egnerbuene og tanken som hadde blitt satt opp for levering av solar til fiskeflåten.

Publisert med kilde

• Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune 1990, Honningsvåg

HOME  BACK