Indre Rekvika er nå fraflytta utvær, på fastlandet, i Nordkapp. Her bodde Aksel og Olufine Lindseth, frem til de tok barna med og flyttet over til Magerøya. Noen av etterkommrne deres ble boende i Honningsvåg, andre i Nordavågen. Da ryktene om den forestående evakueringa nådde dem, og de fikk tenkt seg om, kom de til enighet om at de skulle gjemme seg vekk der de hadde bodd tidligere.

De pakket og tok med seg det nødvendige, og satte kursen over til Rekvika på østsida av Porsangerfjorden. Med sin lille motorbåt la de i vei fra Nordvågen, like før de ble beordret å evakuere sammen med de andre.

Fra Rekvika kunne de se, ikke bare skipstrafikken, de kunne også se da Nordvågen og Honningsvåg ble satt i brann. Tyskerne begynte å brenninga i november. De kunne følge med på det som gikk for seg til langt ut i desember 1944. Da hadde alle innbyggerne som krigsmakta fikk tak i, blitt deportert for lengst.

Restene av gammen i Indre Rekvika, mange år etterpå, men det var her de den gang fikk satt den i stand så familien hadde et sted å bo. Foto: Roald Grimsø 

Den 12. november, og vi snakker om høsten i 1944, kunne de se at Nordvågen sto i brann, og nesten fjorten dager etter, den 24. november fikk de se at de hadde begynt å brenne også i Honningsvåg. De så da at det steg opp røyk fra Vågen og fra Klubben.

Aksel Lindseth førte dagbok, og noterte den 13. desember i den at Juldagsneset stod i brann. Det var først mandag den 18. desember han så, og noterte, at den store brannen i Honningsvåg var satt i gang. Da han så at hele Vågen sto i brann, forstod han at også oljetanken på Klubben hadde tatt fyr.

Den siste natta de hadde hørt dundringen over havet, var natt til lørdag den 23. desember, og da var det vindstille. Helt frem til 22. desember holdt de på. Julaften, søndag den 24. hadde flammene om sider sloknet, det var ikke mer å se, skriver Lindseth i dagboka.

Publisert med kilder og informant

1. Holst, Bernt (1976) «Tunes – en gang Europas nordligste kirkested» i avisen Nordlys lørdag 24. januar 1976
2. Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del II» i «Vestfinmakene», Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke, Honningsvåg torsdag 9. og mandag 13. oktober 1930
3. Thorsen, Laila (1984) «Opnan» i Årbok for Nordkapp 1984
4. Jensen, Bjørgvin (1977) «Tufjord» i Gjesvær 71º 6′ nord, Gjesvær skole, Gjesvær

Informant er Frits Ole Amundsen, et av barnebarna til Aksel og Olufine Lindseth.

.HOME  BACK.

I den østligste delen av Nordkapp kommune, på fastlande har vi Indre Rekvika og Ytre Rekvika.

Indre Rekvika er et fraflytta utvær, på fastlandet, i Nordkapp. Det var hit …

Da ryktene om den forestående evakueringa nådde Aksel og Olufine Lindseth, og de fikk tenkt seg om, kom de til enighet om at de skulle gjemme seg vekk der de hadde bodd tidligere, i Indre Rekvika, over på fastlandet.

Det de hadde tenkt og snakket om, gjorde de alvor av. Like før de ble beordret å evakuere sammen med de andre, la de i vei med sin lille motorbåt over fra Nordvågen mot Indre Rekvika, ytterst i Porsangerfjorden.

Honningsvåg og Nordvågen i brann

Fra Rekvika kunne de se, ikke bare skipstrafikken, de kunne også se da Nordvågen og Honningsvåg ble satt i brann. Tyskerne begynte å brenninga i november. De kunne følge med på det som gikk for seg til langt ut i desember 1944. Da hadde alle innbyggerne som krigsmakta fikk tak i, blitt deportert for lengst.

Restene av gammen i Indre Rekvika, mange år etterpå, men det var her de den gang fikk satt den i stand så familien hadde et sted å bo. – Foto: Roald Grimsø 

Den 12. november, og vi snakker om høsten i 1944, kunne de se at Nordvågen sto i brann, og nesten fjorten dager etter, den 24. november fikk de se at de hadde begynt å brenne også i Honningsvåg. De så da at det steg opp røyk fra Vågen og fra Klubben.

Aksel Lindseth førte dagbok, og noterte den 13. desember i den at Juldagsneset stod i brann. Det var først mandag den 18. desember han så, og noterte, at den store brannen i Honningsvåg var satt i gang. Da han så at hele Vågen sto i brann, forstod han at også oljetanken på Klubben hadde tatt fyr.

Den siste natta de hadde hørt dundringen over havet, var natt til lørdag den 23. desember, og da var det vindstille. Helt frem til 22. desember holdt de på. Julaften, søndag den 24. hadde flammene om sider sloknet, det var ikke mer å se, skriver Lindseth i dagboka.

Se bilder fra Indre Rekvika

Publisert med kilder og informant

1. Holst, Bernt (1976) «Tunes – en gang Europas nordligste kirkested» i avisen Nordlys lørdag 24. januar 1976
2. Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del II» i «Vestfinmakene», Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke, Honningsvåg torsdag 9. og mandag 13. oktober 1930
3. Thorsen, Laila (1984) «Opnan» i Årbok for Nordkapp 1984
4. Jensen, Bjørgvin (1977) «Tufjord» i Gjesvær 71º 6′ nord, Gjesvær skole, Gjesvær

Informant er

• Frits Ole Amundsen, et av barnebarna til Aksel og Olufine Lindseth.

HOME  BACK

Fiskeværet Honningsvåg, på et bilde tatt en vårdag etter 1876, for omkring 150 år siden. Da hadde Robertsonbruket kommet. Vi ser det til venstre. Vi ser også fiskebruket Karesius Løkke drev, der det ligger på den andre sida av Vågen.

BLIDET

Honningsvåg etter 1876. Så vidt vi kan skjønne, bodde Kirsten og Karesius Løkke i den lange, hvite boligen, den med to små tilbygg, den like ovenfor brygga og den lille fiskehjellen nede ved flomålet, på den andre sida av vågen. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Honningsvåg etter 1877

Et bilde tatt etter 1897 da veien gjennom Vågen hadde kommet. Den var klar til bruk tolv år etter at kirka hadde blitt innviet og ett år etter at skolebygget hadde blitt oppført og undervisninga hadde kommet i gang.

BILDET

– Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Honningsvåg etter 1897

Fiskeværet Honningsvåg på et bilde tatt en sommerdag etter 1897, for omkring 130 år siden. Da hadde veien gjennom Vågen kommet. Den var klar til bruk tolv år etter at kirka hadde blitt innviet i 1885 og ett år etter at skolebygget hadde blitt oppført og undervisninga hadde kommet i gang i 1896.

Anton Tokle har kommet med sin «Toklegården» det litt større, hvite bygget midt på bildet. Vi ser at det har kommet bolighus oppe i bakkene også, ikke bare flere nede i været, som ikke var der da bildet, tatt etter 1876 så dagens lys.

BILDET

Honningsvåg etter 1897. Romsdølen Anton Tokle hadde for lengst overtatt fiskebruket Karesius Løkke hadde drevet etter at han kom hit, den første gangen på vårtorskefiske. Det var i 1856, de gang befolkninga i bygda lå på i ungerkant av ti. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

HOME  BACK