Presten i Måsøy hadde kommet til Gjesvær fra 1857 av med såkalt “fiskeværsbetjening”. Det ble holdt gudstjenestlige møter, enten i hjemmene eller i ei rorbu. Etter at sokneprest Haslund, via biskopen, hadde søkt Stiftsdireksjonen om å få bygd et forsamlingshus, fikk man godkjenning. Det ble vigslet 17. mai 1892 av sokneprest Åsen.

For at folk i Gjesvær skulle slippe å dra til Måsøya for å få døpt barna, gjennomført konfirmasjon og  utført ekteskapelige vigsler, ble forsamlingshuset i 1932 vigslet til kirkelig bruk etter at kirkedepartementet hadde gitt sin tillatelse.

Fra nå av ble det også holdt gudstjeneste i Gjesvær fire ganger hvert år. Konfirmasjon ble likevel lagt til sommerstid, og i tre uker var ungdommene på Måsøya til undervisning.

Forsamlingshuset i Gjesvær, overtatt av Den indre sjømannsmisjon

I 1916 ble forsamlingshuset overtatt av Den indre sjømannsmisjon og drevet som fiskerhjem. Da fiskerhjemmet ble brent i 1944, ble dåpsfatet reddet ut av varmen og gjemt unna. Og ved hver dåpshandling frem til det nye kirken stod klart i 1960, var det dette dåpsfatet som ble brukt.

Alterbildet viser Jesus som den gode hyrde. Sølvmugga som hører til den nye døpefonten, ble innkjøpt etter at barn i Gjesvær holdt innsamling. I teksten som blir brukt som kilde, kan vi lese:

«Mange barn er blitt båret til dåpen gjennom årnene, og mange er de ektepar som har inngått ekteskap i Gjesvær Fiskarheimen kapell, både i eldre og i nyere tid. Men den først konfirmasjone var i mai 1968, med 2 konfirmanter (gutter).»

HOME  BACK

Gjesvær var en del av Måsøy kommune da bildene her ble tatt. Det var den 1. januar i 1984 Gjesvær og den vestlige delen av Magerøya ble overført fra Måsøy kommune til Nordkapp kommune.

Den indre Sjømannsmisjons fiskerhjem i Gjesvær ble også brukt som skolestue.

Gjesvær på et bilde tatt i den tida da det ble bygd skole i været – Foto: Robert Collet mellom 1892 og 1907

Gjesvær på et bilde tatt i den tida da det ble bygd skole i været, et utsnitt fra bikdet over – Foto: Robert Collet mellom 1892 og 1907

HOME  BACK

Det var to sildoljefabrikker i Honningsvåg. Mens loddefisket var i gang om vintrene og sildefisket om somrene, fikk vi oppleve en fjord  med snuprere og trålere på vei til fabrikkene for å levere fangstene. De kom og gikk, natt og dag i sesongene. Vi både hørte dem, og så dem i fart ute på fjorden.

”Loddekontoret” i Honningsvåg hadde oversikten over ledig kapasitet for levering av fangstene. Hit kom snurperne til kai for å få beskjed om hvor fangstene skulle føres. Det kunne bli til Sifi, til Norfi eller til Øksfjord. Noen måtte gå enda lengere sørover.

BILDE

Sild og Fiskeindustri A/S, Sifi, tidlig i 1960-årene – Foto fra Kåre Fasting (1962) Feitsildsoga, Feitsildfiskernes salgslag.

Fabrikkene får problemer

Loddefisket i Barentshavet nådde en topp i 1977, med et oppfisket kvantum på 3,9 millioner tonn, 2,1 millioner tonn til Norge, 1,8 millioner til Russland. Så skjedde det uunngåelige, det hadde blitt fisket for mye. Loddebestanden i Barentshavet brøt sammen. Det var i 1985/1986. For å beskytte de små mengdene som var igjen, ble fisket i Barentshavet forbudt i 1987.

Nordkapp fiskeindustri A/S måtte avslutte for godt i 1986. Sild og fiskeindustri A/S gikk det samme veien med, fabrikken ble nedlagt i 1991, Fabrikkene fikk ikke råstoff til  fortsatt drift.

Stopp i produksjonen

Både Sild-og fiskeindustri A/S og Nordkapp fiskeindustri A/S slet fra 1970-tallet av med å skaffet råstoff til veie. Anleggene her, liksom de mange andre sildoljefabrikkene ble satt på vent. Det ble vanskelig å beholde folkene som kunne drifte anlegget, og det ble vanskelig med vedlikeholdet.

BILDE

Sild- og fiskeindustri A/S, Sifi i Honningsvåg i tidlig etterkrigstid – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Sild og fiskeindustri A/S

Etter en periode på vent, ble det ved Sifi, Sild og fiskeindustri a/s, sesongen 1990 startet opp igjen, men det gikk ikke bra, så det ble den siste. Året etter var det slutt. Det var ikke råstoff nok å få tak i, staten hadde ikke mer stønad å bistå med, og eierne så seg ikke tjent med å investere. Fabrikken som ble bygd opp i 1947, ble slått konkurs i 1991.

Vi fikk vite at prosessmaskineriet hadde blitt fjernet og vi så at avdelinga der produksjonen gikk for seg ble knust.

Nordkapp fiskeindustri A/S

Nordkapp fiskeindustri A/S, hadde blitt bygd opp i tida omkring 1961, ved firma Odd Berg i Tromsø. Siloen kom ti år etter, og stod ferdig i 1972. Også denne fiskeribedriften er ute av verden, den ble nedlagt i 1986, og demontert året etter. Deretter ble fabrikkanlegget jevnet med jorden.

Foruten kaia er det eneste som står igjen, mellagret og melsiloen, og et lite kontor- og et velferdsbygg brukt av dem som stod for levering av bunkrsolje, kull og salt.

A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri

Honningsvåg var et av fiskeværene det skulle satses på, det hadde Regjeringen Gerhardsen bestemt. Så her kom «A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri» i begynnelsen av 1950-årene. Hovedkontoret for de mange Finotro-anleggene ble plassert i Honningsvåg, et velkjent fiskevær i Midt-Finnmark.

BILDE

A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri, Finotro på et bilde tatt i tidlig i 1950-årene.

Ikke bare kjøpte man inn fisk til henging og salting, men det ble produsert filet i stor målestokk for det uenlandske markedet, solgt gjennom organisasjonen Frionor. Da anlegget tidlig i 1960-årene ble utvidet, gikk man i gang med å produsere også produserte fiskepinner og såkalt lakserstatning.

Det ble kjøpt inn nesten alle sorter fisk, som torsk, sei, hyse, brosme og kveite, og i blant uer, men bare hvis det kom store nok kvanta. Kom det kvalkjøtt, la man om produksjonen og pakket kvalkjøtt til det ikke var mer igjen.

I 1960-årene drev de to store hekktrålerne «Hans Egede» og «Kristian Tønder» fiske for Finotroanlegget.

BILDE

Stadig kom det store godsbåter, som for eksempel søsterskipene «Torfinn Jarl» og «Sote Jarl» og lastet frossenfisk for de store markedene «ute i Europa».

Stadig ble det skipet ut ladninger med fersk, iset fisk utover til Vågen for utskiping til Trondheim og Bergen med hurtigrutene.

Allerede i 1951 begynte bygginga, og bedriften var i virksomhet  fra 1952 til 1982, skriver Harald Vik i boka «FINOTRO A/S 1952-82. Finotro hadde blitt etablert ved et vedtak i Stortinget 31. mars 1950, etter tilråding fra Fiskeridepartementet, forteller han. Harald Vik var administrerende direktør fra 1954 til 1977.

Publisert med kilder som

• odberg.no
• voldnes.no

HOME  BACK