Den første skolebygninga i kommunen stod ferdig i 1896, oppe på bakken, ikke langt unna den nye kirka. Skolen fikk to klasserom, og ei leilighet for en lærer i andre etasje. Den var da tredelt og hadde 54 elever.

BILDE

«Skolen på bakken» ble den kalt. – Mittet / Nasjonalbiblioteket

Folketallet i Honningsvåg hadde nettopp passet 500 og skolen hadde allerede da begynt å bli i minste laget. Befolkningen økte ved stadige tilflyttinger, og dermed økte elevtallet så mye at det måtte innrettes klasserom også på loftet, der Agnes Løkke hadde bodd da hun kom. Hvordan var det å være elev ved skolen i Honningsvåg da elevene møtte frem?

Skoleloven av 1860 sa at barna skulle ha undervisning i 12 uker hvert år.

De skulle ha undervisning i lesing og kritendomskunnskap, og de skulle lese utvalgte stykker fra leseboken, særlig tekster som gikk på jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie. De skulle ha sang, skriving og regning. Skolekommisjonen som hadde vært frem til 1860, hadde blitt avløst av et skolestyre, der presten ikke var selvskreven formann.

I 1900 hadde det blitt 232 undervisningsberettigede barn i kommunen. Kommunen hadde blitt inndelt i åtte skolekretser, og det var tilsatt fire lærere. Kommunens totalbudsjett for 1893, var på 6.150 kroner. Av dette var skolebudsjettet det året på 4.150 kroner.

Innbyggertallet i Honningsvåg vokste så fort at skolen som hadde to klassrom etter kort tid ble for liten, selv om man tok leiligheta på loftet i bruk som klasserom. Det hjalp ei stund, men det ble fort nødvendig å begynne å planlegge en ny, og større skolebygning. Mens man ventet, så skolemyndighetene ingen annen utvei enn å leie flere rom ute i byen for å kunne holde undervisningen i gang frem til den nye skolen kom i 1929. Barna og læreren på bildet under, har kanskje skoletimene sine i et leid lokale.

I  hadde 1903 kommet Agnes Glomset kommet som nyutdannet fra Lærerseminaret i Tromsø.  I 1954 var avisa Vestfinmarken var i samtale med henne, hun het nå fru Løkke. Om skolen der hun hadde sin lærerstilling fra 1903, sier fru Løkke at skolen hadde fått et nytt klasserom da leiligheta på loftet ble tatt i bruk som klasserom:

«Da syntes vi at skolen var vokst adskillig.»

Agnes Løkke med sin klasse 3a i 1925. Agnes Løkke kom til Honningsvåg i 1903, som nyutdannet fra lærerseminaret i Tromsø.

BILDE

Agnes Løkke med elevene sine i 1925, fire år før den nye skolen stod ferdig. Det er klasse 3 a ved Honningsvåg skole.

Vi ser Margith Sandmo, Elly Husvær, ei som heter Emma, Margith Larsen, Agnar Pedersen, Olav Karlsen, Edmund Hansen, Odvar Johansen, Bjarne Aronsen, Olav (Nusse) Jørgensen, en som heter Edvin, Fridtjof Nilssen, Fritjof Jørgensen, Åge Pettersen, og Kristoffer Hansen.

Men Honningsvåg fortsatte å vokse, og man fikk på ny problemet med at skolen hadde blitt for liten. Man måtte ut på byen, og det ble leid rom i kjellere, og avholdsbevegelsens lokale, Losjen. Det samme gjaldt baptistenes fiskerhjem, Betania. Agnes Løkke forteller at:

«Uansett hvor mange kjellere vi leide, så ble plassen stadig knappere, og omkring 1920 var elevene spredt over hele stedet.»

Til slutt ble det klart, sier hun, at Honningsvåg måtte få nye skole.

HOME  BACK

Allerede da reformasjonen ble innført, et par århundre før Skoleloven av 1739, hadde kirken blitt pålagt å sørge for at den kristne barnelærdommen ble godt kjent. Det viktigste med den nye loven var konfirmasjonsundervisningen som allerede hadde blitt innført noen år før. Den nye loven forutsatte at konfirmantene skulle være i stand til å lese i de nødvendige bøkene selv, så som Luthers katekisme.

BILDE

Kjelvik på et bilde tatt en gang mellom 1844 og 1882 – Foto fra N. A. Ytreberg

Det Nordlandske Kirke- og Skolefond hadde blitt opprettet i 1716, et par ti-år før skoleloven. Dette fondet skulle sørge for å finansiere misjon blant samene, men ikke bare det. Allerede tre år etter at obligatorisk skole for alle barn i kongeriket Dannmark-Norge hadde blitt innført, fikk fondet en ny oppgave. Fra nå av skulle fondet dekke omkostningene ved skolevesnet i Nord-Norge.

Loven foreskrev også at det skulle oppnevnes egne skolekommisjoner i hver kommune. Det var likevel først i 1861, at det ble gjort noe med saken i Kjelvik sogn.

Det året hadde det som frem til da var Kjelvik annekssogn blitt det som i dag heter kommune. Lorens Iversen, Corneliussen Olsen, Karesius Løkke, Johannes Nilsen og et par til ble valgt inn i den nyoppretta skolekommisjonen. Soknepresten var selvskreven medlem, i dette tilfelle, soknepresten i Måsøy, siden vi her snakker om en hel ny, liten kommune der den kirkelige administrasjon samme året hadde blitt overført fra Kistrand sogn til Måsøy sogn.

Så, fire år etter, ble det satt i gang skolei Kjelvik herred, i 1865, 126 år etter at allmenn skoleplikt hadde blitt innført i landet. Det var da 71 skolepliktige barn i herrededet eller kommunen, og det hadde blitt opprettet fem skolekretser og tilsatt én omgangskolelærer. Hvert barn hadde rett til undervisning i seks uker hvert år.

HOME  BACK

Kristian M. Hansen forteller om banklinefisket i de harde 30-årene. Han forteller om en honningsvåging som, slik mange fiskere i Finnmark hadde gjort, solgt båten sin fordi utgiftene ble for store. Til banklinefisket vinteren 1934 hadde han leid inn ei gammel skøyte fra et fiskevær i Troms. Med den la han og mannskapet ut på Nordkappbanken. Det gikk bra på de to første turene. Det var ikke før på den tredje turen utover at de fikk erfare i hvor dårlig forfatning båten de hadde leid inn var.

Noen tilfeldige fiskeskøyter inne på vågen, men ingen av dem kan det vel ha vært. Et bilde tatt i førkrigstida, kan hende i de harde 1930-årene.

Mens de var i gang med å trekke lina, «var vinden snudd om til en frisk liten sydostlig kuling med frost». Sjøen slo over båten hele tida, og de oppdaget at ikke alt vannet som slo innover baugen rant ut igjen. De oppdaget at båten lå tyngre i sjøen enn forventet, og at dekket ikke var tett. Alt over vann var lekt. Det hadde kommet så mye sjø ned i lugaren at alt av sengetøy hadde blitt gjennomvått, og alt utenom margarin og boksmelk ble ødelagt. Lensepumpa måtte stå på hele tida, og de måtte bruke dekkspumpa i ett sett for å holde sjøvannet borte fra motoren. Ankrene som hadde vært bundet fast til gelendret helt fremme, hadde løsnet, for gelendret hadde forsvunnet over bord. Lossebomen slet seg løs, og måtte bli tatt vare på. På vei mot land ble isinga ubehagelig, og de måtte banke og måke is hele veien. Turen ut hadde tatt 11 timer, mens det på tilbaketuren gikk 28 timer. Ingen hadde fått noe å spise siden uværet begynte, men motoren gikk som den skulle på hele turen.

Artikkel med kilde

• Hansen, Kristian M. (1983) «Fra linefisket på Nordkappbanken», i Årbok for Nordkapp 1993

HOME  BACK