Allerede da reformasjonen ble innført, et par århundre før Skoleloven av 1739, hadde kirken blitt pålagt å sørge for at den kristne barnelærdommen ble godt kjent. Det viktigste med den nye loven var konfirmasjonsundervisningen som allerede hadde blitt innført noen år før. Den nye loven forutsatte at konfirmantene skulle være i stand til å lese i de nødvendige bøkene selv, så som Luthers katekisme.

BILDE

Kjelvik på et bilde tatt en gang mellom 1844 og 1882 – Foto fra N. A. Ytreberg

Det Nordlandske Kirke- og Skolefond hadde blitt opprettet i 1716, et par ti-år før skoleloven. Dette fondet skulle sørge for å finansiere misjon blant samene, men ikke bare det. Allerede tre år etter at obligatorisk skole for alle barn i kongeriket Dannmark-Norge hadde blitt innført, fikk fondet en ny oppgave. Fra nå av skulle fondet dekke omkostningene ved skolevesnet i Nord-Norge.

Loven foreskrev også at det skulle oppnevnes egne skolekommisjoner i hver kommune. Det var likevel først i 1861, at det ble gjort noe med saken i Kjelvik sogn.

Det året hadde det som frem til da var Kjelvik annekssogn blitt det som i dag heter kommune. Lorens Iversen, Corneliussen Olsen, Karesius Løkke, Johannes Nilsen og et par til ble valgt inn i den nyoppretta skolekommisjonen. Soknepresten var selvskreven medlem, i dette tilfelle, soknepresten i Måsøy, siden vi her snakker om en hel ny, liten kommune der den kirkelige administrasjon samme året hadde blitt overført fra Kistrand sogn til Måsøy sogn.

Så, fire år etter, ble det satt i gang skolei Kjelvik herred, i 1865, 126 år etter at allmenn skoleplikt hadde blitt innført i landet. Det var da 71 skolepliktige barn i herrededet eller kommunen, og det hadde blitt opprettet fem skolekretser og tilsatt én omgangskolelærer. Hvert barn hadde rett til undervisning i seks uker hvert år.

HOME  BACK