Fiskerfagskolen, eller offisielt Statens Fiskarfagskole, var, formelt, en gave fra Oslo kommune, til Finnmarks befolkning. For myndighetene var det viktig å få fiskeriene i gang etter krigen. Og i ingen områder i landet har det vært så gode fiskefelt som utenfor Finnmarkskysten. Det blir til og med fortalt at det i en periode ble fisket like mye på Finnmarkskysten som i hele landet sammenlagt ellers.
Statens Fiskarfagskole ser vi til høyre, pent anlagt oppe på toppen.
Statens Fiskarfagskole var en internatskole. Elevene fikk gratis undervisning. De fikk fritt opphold med fri kost, og gratis reise til og fra skolen. Bare skolemateriell måtte de betale selv. Lommepenger, og penger utenom kunne elevene søke stipend og lån for å skaffe seg.
Bare til fiskeskipprlinjen var det opptakskrav: Bevitnet attest for minst 24 måneders fartstid på dekk, med deltakelse i fiske, og det etter fylte 15 år. I tillegg måtte de ha attest fra lege om tilfredsstillende syn og hørsel, men også vandelsattest fra politiet på hjemstedet.
Joachim Grønbech hadde i 1955 kommet til Fiskerfagskolen som navigasjonslærer. Det første året Grønbech var ved skolen, hadde den 17 elever på høvedsmannlinjen, 10 på motorpasserlinjen og fire på linja for kokker.
Rektor da var Odd Kristensen, med tittel styrer. Foruten de to, var det fire lærere. I 1963 ble Grønbech tilsatt som rektor og var det frem til i 1980 da fiskerfagskolen ble en del av den videregående skolen.
Oppdatert torsdag 15. januar med kilden
- Kommer…
Med informant
- Tor Grønbech angående en av fiskerfagskolens lærere fra skoleåret 1955 av og utover, fra hans far i 1963 ble skolens rektor og var det frem til i 1980, i sms av 2022.10.15.
Honningsvåg, med Larsjorda og småbruket til Lars og familien hans, hvem ellers? Kanskje det tidligste bildet vi har fra stedet. – Foto fra Nordkappmusset
Honningsvåg etter 1876, da Robertsonbruket, med hammerfestingen Charles Robertsson som eier. hadde kommet, det vi ser til venstre. Fiskebruket Karesius Løkke etter hvert ble ansvarlig for, ligger på den andre sida av Vågen.
Honningsvåg etter at kirka hadde kommet i 1885.
Honningsvåg sett fra Larsjorda, en gang etter at skolen kom i 1896, da både skolen og veien ned til Honningsvåg brygge hadde kommet.
Opp til høyre ser vi skolen som kom i 1896.
Samuli Paulaharju var i kommunen tidlig i 1930-årene, og da tok han flere bilder, dette også.
Noen av barna i Kjelvik da Samuli Paulaharju var her tidlig i 1930-årene en gang.
Fiskehjell i Kjelvik, med Flageneset ute til høyre, slik Ottar Olsen benevner det området. – Foto: Samuli Paulaharju
Også en fiskehjell i Kjelvik – Foto: Samuli Paulaharju
Dampskipet, noen kaller det postskipet, ligger ved kai. Siden vi finner så mange bilder av fiskeværet mens det har anløp, kan det tenkes at fotografen, muligens Carl Sund, både kom, og reiste videre samme dag. Det er i alle fall han som har tatt bildet nedenfor.
Kjelvik, også her med dampskipet ved kai. — Foto: Carl Sund
Det var gras i Kjelvik også, men som ellers i kommunen var det og mye stein, det ser vi på dette bildet.
Med dampskipet ble det ei 14-daglig seiling på strekninga mellom Tromsø og Vadsø i sommerhalvåret, i tida frem til 4. september. Fra 1856 ble det ukentlige seilinger.
Den nye dampskipsruta inkluderte også Gjesvær og Repvåg. Å få posten frem, blant annet til Kjelvik, var en av de viktige årsakene til at staten gikk i gang med denne skipsruten.
Et bilde tatt før 1941, kan vi tenke, for lærerboligen har ennå ikke blitt bygd.
På dette bildet ser vi både fiskebruket og væreierens bolig, og vi ser dem alle tre, på tekke bortover, midt på bildet, lærerboligen, kirkestua og skolestua.
Kjelvik 17. mai en gang i førkrigstid, mens stedet fremdeles var et levende fiskevær.
Slik det så ut i Kjelvik den dagen fotografen Elisabeth Meyer var her. Veien som går forbi Flageneset, hadde blitt påbegynt og forsøkt ført frem til Nordvågen.
Vi ser også en del av den forlengede veien utover mot Nordvågen, en vei som aldri ble bygd ferdig.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.