Fiskerfagskolen, eller offisielt Statens Fiskarfagskole, var, formelt, en gave fra Oslo kommune, til Finnmarks befolkning. For myndighetene var det viktig å få fiskeriene i gang etter krigen. Og i ingen områder i landet har det vært så gode fiskefelt som utenfor Finnmarkskysten. Det blir til og med fortalt at det i en periode ble fisket like mye på Finnmarkskysten som i hele landet sammenlagt ellers.

Statens Fiskarfagskole ser vi til høyre, pent anlagt oppe på toppen.

Statens Fiskarfagskole var en internatskole. Elevene fikk gratis undervisning. De fikk fritt opphold med fri kost, og gratis reise til og fra skolen. Bare skolemateriell måtte de betale selv. Lommepenger, og penger utenom kunne elevene søke stipend og lån for å skaffe seg.

Bare til fiskeskipprlinjen var det opptakskrav: Bevitnet attest for minst 24 måneders fartstid på dekk, med deltakelse i fiske, og det etter fylte 15 år. I tillegg måtte de ha attest fra lege om tilfredsstillende syn og hørsel, men også vandelsattest fra politiet på hjemstedet.

Joachim Grønbech hadde i 1955 kommet til Fiskerfagskolen som navigasjonslærer. Det første året Grønbech var ved skolen, hadde den 17 elever på høvedsmannlinjen, 10 på motorpasserlinjen og fire på linja for kokker.

Rektor da var Odd Kristensen, med tittel styrer. Foruten de to, var det fire lærere. I 1963 ble Grønbech tilsatt som rektor og var det frem til i 1980 da fiskerfagskolen ble en del av den videregående skolen.

Oppdatert torsdag 15. januar med kilden

• Kommer…

Med informant

• Tor Grønbech angående en av fiskerfagskolens lærere fra skoleåret 1955 av og utover, fra hans far i 1963 ble skolens rektor og var det frem til i 1980, i sms av 2022.10.15.

.HOME  TOPPEN

Honningsvåg, med Larsjorda og småbruket til Lars og familien hans, hvem ellers? Kanskje det tidligste bildet vi har fra stedet. – Foto fra Nordkappmusset 

Karesius Løkke kom til Honningsvåg våren 1856, sammen med de mange fremmedfiskerne, kanskje under vårtorskefisket, eller for å delta under det andre viktige sesongfisket, det man har kalt sommerfisket. Da ha kom, var det akkurat fem år før folketallet i Honningsvåg hadde passert 159, i 1861.

Honningsvåg etter 1876, da Robertsonbruket, med hammerfestingen Charles Robertsson som eier. hadde kommet, det vi ser til venstre. Fiskebruket Karesius Løkke etter hvert ble ansvarlig for, ligger på den andre sida av Vågen.

Honningsvåg etter at kirka hadde kommet i 1885.

Honningsvåg sett fra Larsjorda, en gang etter at skolen kom i 1896, da både skolen og veien ned til Honningsvåg brygge hadde kommet.

Veien gjennom Honningsvåg og ned til Dampskipskaia kom i 1897, da den ble ført videre fra der Nordvågveien hadde blitt påbegynt samme år, oppe ved kirka.

Opp til høyre ser vi skolen som kom i 1896.

Kildene for denne artikkelen finner vi i kapittel 8. Honningsvåg. Kildene og notene for de fleste av årstallene skal vi kunne finne i nåværende kapittel 41. «Nordkapp i årstall».

.HOME  TOPPEN

Førkrigstid II & Førkrigstid I & Førkrigstid III

Kjelvik har vært kirkested og handelsted i flere hundre år. Allerede i 1589 var Kjelvik sentrum i et prestegjeld med tre kirker. Hovedkirka var i Kjelvik. På Helnes og ute på Opnan var det annekskirker. Det skriver kjelvikværingen Olav Simonsen  i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930.

Samuli Paulaharju var i kommunen tidlig i 1930-årene, og da tok han flere bilder, dette også.

Noen av barna i Kjelvik da Samuli Paulaharju var her tidlig i 1930-årene en gang.

Fiskehjell i Kjelvik, med Flageneset ute til høyre, slik Ottar Olsen benevner det området. – Foto: Samuli Paulaharju

Også en fiskehjell i Kjelvik – Foto: Samuli Paulaharju

Kjelvik fikk anløp av dampskipet D/S Gyller som nettopp hadde blitt satt inn i den nye ruten fra og med 21. april 1853. Med denne kom post og passasjerer i sommerhalvåret.

Dampskipet, noen kaller det postskipet, ligger ved kai. Siden vi finner så mange bilder av fiskeværet mens det har anløp, kan det tenkes at fotografen, muligens Carl Sund, både kom, og reiste videre samme dag. Det er i alle fall han som har tatt bildet nedenfor.

Kjelvik, også her med dampskipet ved kai. — Foto: Carl Sund

Det var gras i Kjelvik også, men som ellers i kommunen var det og mye stein, det ser vi på dette bildet.

Med dampskipet  ble det ei 14-daglig seiling på strekninga mellom Tromsø og Vadsø i sommerhalvåret, i tida frem til 4. september. Fra 1856 ble det ukentlige seilinger.

Den nye dampskipsruta inkluderte også Gjesvær og Repvåg. Å få posten frem, blant annet til Kjelvik, var en av de viktige årsakene til at staten gikk i gang med denne skipsruten.

Et bilde tatt før 1941, kan vi tenke, for lærerboligen har ennå ikke blitt bygd.

På dette bildet ser vi både fiskebruket og væreierens bolig, og vi ser dem alle tre, på tekke bortover, midt på bildet, lærerboligen, kirkestua og skolestua.

Bilder kan også fortelle, og bildet under viser litt av fiskeværet Kjelvik, og menneskene som bodde der. Nærmest har vi væreieren bolig. Lenger bort ser vi noen av de andre innbyggerne sine noe mindre hus. At Kjelvik hadde musikere som spilte ser vi, og at de feiret nasjonaldagen ser vi også. Det norsk flagget var viktig her også.

Kjelvik 17. mai en gang i førkrigstid, mens stedet fremdeles var et levende fiskevær.

Veibygging og bygging av gangsti — Da man i tida rundt 1880 hadde fått ryddet en gangsti, mellom Honningsvåg og Nordvågen, gikk det lang tid før man begynte å tenke på en ordentlig vei, større var ikke behovet. Bil var det ingen som hadde.

Men i 1891 søkte kommunestyret det daværende fylkestinget om penger til å få bygd en kjørevei på den samme strekning som gangstien hadde kommet.

Samtidig med det, ville man også få anrettet en gangsti mellom Nordvågen og Kjelvik.

Om det er den gangstien vi ser på bildet nedfor, eller en gangsti av samme type som den man fikk mellom Nordvågen og Honningsvåg, vel et åpent spørsmål.

Gangstien ned til Kjelvik ble

Slik det så ut i Kjelvik den dagen fotografen Elisabeth Meyer var her. Veien som går forbi Flageneset, hadde blitt påbegynt og forsøkt ført frem til Nordvågen.

Vi ser også en del av den forlengede veien utover mot Nordvågen, en vei som aldri ble bygd ferdig.

Oppdatert torsdag 22. januar 2026

.HOME  TOPPEN  BACK.