Førkrigstid II & Førkrigstid I & Førkrigstid III

Kjelvik har vært kirkested og handelsted i flere hundre år. Allerede i 1589 var Kjelvik sentrum i et prestegjeld med tre kirker. Hovedkirka var i Kjelvik. På Helnes og ute på Opnan var det annekskirker. Det skriver kjelvikværingen Olav Simonsen  i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930.

Samuli Paulaharju var i kommunen tidlig i 1930-årene, og da tok han flere bilder, dette også.

Noen av barna i Kjelvik da Samuli Paulaharju var her tidlig i 1930-årene en gang.

Fiskehjell i Kjelvik, med Flageneset ute til høyre, slik Ottar Olsen benevner det området. – Foto: Samuli Paulaharju

Også en fiskehjell i Kjelvik – Foto: Samuli Paulaharju

Kjelvik fikk anløp av dampskipet D/S Gyller som nettopp hadde blitt satt inn i den nye ruten fra og med 21. april 1853. Med denne kom post og passasjerer i sommerhalvåret.

Dampskipet, noen kaller det postskipet, ligger ved kai. Siden vi finner så mange bilder av fiskeværet mens det har anløp, kan det tenkes at fotografen, muligens Carl Sund, både kom, og reiste videre samme dag. Det er i alle fall han som har tatt bildet nedenfor.

Kjelvik, også her med dampskipet ved kai. — Foto: Carl Sund

Det var gras i Kjelvik også, men som ellers i kommunen var det og mye stein, det ser vi på dette bildet.

Med dampskipet  ble det ei 14-daglig seiling på strekninga mellom Tromsø og Vadsø i sommerhalvåret, i tida frem til 4. september. Fra 1856 ble det ukentlige seilinger.

Den nye dampskipsruta inkluderte også Gjesvær og Repvåg. Å få posten frem, blant annet til Kjelvik, var en av de viktige årsakene til at staten gikk i gang med denne skipsruten.

Et bilde tatt før 1941, kan vi tenke, for lærerboligen har ennå ikke blitt bygd.

På dette bildet ser vi både fiskebruket og væreierens bolig, og vi ser dem alle tre, på tekke bortover, midt på bildet, lærerboligen, kirkestua og skolestua.

Bilder kan også fortelle, og bildet under viser litt av fiskeværet Kjelvik, og menneskene som bodde der. Nærmest har vi væreieren bolig. Lenger bort ser vi noen av de andre innbyggerne sine noe mindre hus. At Kjelvik hadde musikere som spilte ser vi, og at de feiret nasjonaldagen ser vi også. Det norsk flagget var viktig her også.

Kjelvik 17. mai en gang i førkrigstid, mens stedet fremdeles var et levende fiskevær.

Veibygging og bygging av gangsti — Da man i tida rundt 1880 hadde fått ryddet en gangsti, mellom Honningsvåg og Nordvågen, gikk det lang tid før man begynte å tenke på en ordentlig vei, større var ikke behovet. Bil var det ingen som hadde.

Men i 1891 søkte kommunestyret det daværende fylkestinget om penger til å få bygd en kjørevei på den samme strekning som gangstien hadde kommet.

Samtidig med det, ville man også få anrettet en gangsti mellom Nordvågen og Kjelvik.

Om det er den gangstien vi ser på bildet nedfor, eller en gangsti av samme type som den man fikk mellom Nordvågen og Honningsvåg, vel et åpent spørsmål.

Gangstien ned til Kjelvik ble

Slik det så ut i Kjelvik den dagen fotografen Elisabeth Meyer var her. Veien som går forbi Flageneset, hadde blitt påbegynt og forsøkt ført frem til Nordvågen.

Vi ser også en del av den forlengede veien utover mot Nordvågen, en vei som aldri ble bygd ferdig.

Oppdatert torsdag 22. januar 2026

.HOME  TOPPEN  BACK.