Fredag den 18. januar 1963, meldte godsbåten M/S Eystein Jarl på vei mot Honningsvåg, klokken 21:55, i det den passerte Altsula, at de hadde observert en rakett i østlig retning. Meldinga ble gitt over Honningsvåg radio til redningsskøyta Haakon VII.

Like etterpå meldte vakthavende losbåtmann Alfred Eilertsen å ha observert to raketter like utenfor Juldagsneset. 

I det redningsskøyta Haakon VII var i ferd med å gjøre seg klar til avgang, meldte vakthavende brøytebilsjåfør, Arvid Andersen, på vei mellom Honningsvåg og Nordvågen, at han hadde sett en rakett som falt i sjøen 150 meter fra land.

Det kom også frem at mannskapet på Finotro sitt fraktefartøy M/K Ranfjord, på vei fra Vardø til Honningsvåg, hadde sett to nødraketter utenfor Rekvika. «Det lille fartøyet hadde nok med å klare seg sjøl, men det ble sagt fra da de kom inn til Honningsvåg.» står det.

Sent på kvelden, da dette ble meldt, var det en sterk nordlig kuling, men god sikt, bare med en kortvarig snøbyge. Ut fra posisjonsmeldingene gikk man ut fra at rakettene kunne ha blitt skutt opp fra et fartøy mellom Juldagsneset og Nordvågen.

Det var ingen fartøyer som var meldt savnet, og det var ingen fiskebåter fra Honningsvåg og området rundt, som var på sjøen regnet man med, været tatt i betraktning. At frakteskuta M/K Stein Kyrre samme ettermiddag hadde gått fra Kamøyvær med kurs for Honningsvåg uten å ha kommet frem, visste man ikke.

Redningsskøyta Haakon VII på vei ut fra Honningsvåg — Foto: Karl Hans Johansen / NRK

Da Haakon VII kom ut, gjennomsøkte den området mellom Klubben, Juldagsneset og områdene ved blinklykta og utenfor Nordvågen. Deretter ble det gjennomført søk i retning mot Indre Rekvika, i det man kjørte i sikksakk for å lete. I en avstand av omkring 3-5 nautiske mil fra land, ble kursen lagt om og tilbake mot det først gjennomsøkte området. På ny gikk redningsskøyta inn under land ved Nordvågaksla, Juldagsneset, Klubben og Altsula.

Før kursen ble lagt tilbake mot kai, hadde man observert lysene fra flere fartøyer med stø kurs mot Magerøysundet, og ingen fartøyer i nød hadde vært å finne. Tanken på at at rakettene kunne ha blitt skutt opp fra land, hadde man med i betraktninga.

Så gikk både lørdag og søndag. Om bord på redningsskøyta var det som før rakettene hadde blitt observert. Men så kom meldinga om at ei frakteskuta var etterlyst.

Mandag den 21. januar kom meldinga som sa at frakteskuta «Stein Kyrre» var etterlyst. Den hadde gått ut fra Kamøyvær, lastet med tørrfisk, fredag ved 16:45-tida. Båten skulle innom Honningsvåg for bunkring og innom Havøysund for å sette i land en fiskevraker.

Været hadde vært dårlig, og mannskapet hadde vært litt i tvil, før de la i vei, om de ikke heller skulle bli liggende ved kai. At det plutselig hadde satt inn med full storm like etter at båten hadde forlatt Kamøyvær, var man klar over.

Redningsskøyta Haakon VII gikk straks ut på ny. Strandlinjeområdene fra Honningsvåg mot Helnes og Laukvika ble gjennomsøkt. Videre gjennomsøkte man området ved Falkebergbukta, Skipsfjordneset, midtfjords utover Kamøyfjorden, videre mot Helnes og så tilbake til Honningsvåg.

Man var klar over at «Stein Kyrre» som fraktebåten het, hadde en nokså stor dekkslast, for bestyreren ved Kamøyvær fiskersamvirkelag hadde blitt oppringt og hadde kunnet fortelle at fartøyet hadde lastet omkring 36 tonn tørrfisk. Han kunne også bekrefte at de etter at «Stein Kyrre» hadde gått, der ikke hadde hørt noe fra den.

Dekkslasten hadde vært stor, og båten med dekkslasten var et stort vindfang, så man var redd for at en ulykke kunne ha inntruffet.

Etter mange telefonforespørsler flere steder, og etter vurderinger om værforholdene da båten forlot Kamøyvær, ble redningsskøyta Haakon VII beordret til å undersøke Kamøyfjorden.

Haakon VII brukte radar og begge lyskasterne i det den gikk langs landet mellom Honningsvåg og Helnes. Det var fralandsvind den dagen da «Stein Kyrre» la ut fra Kamøyvær, så man tenkte at det var lite sansynlig at det kunne ha skjedd ei grunnstøting. En grunnstøting kunne likevel ha skjedd, og man ville ikke la denne undersøkelsen være ugjort. Også strekninga Helnes-Falkebergbukta ble undersøkt like grundig, den dagen, den 21. januar 1963.

Tirsdag den 22. januar om morgenen, ble redningsskøyta Ole O. Lian som hadde stasjon i Havøysund beordret til Porsangerfjorden. Sammen med Haakon VII ble de bedt om å gjennomsøke områdene Ytre Porsangerfjord. De søkte videre langs vestsida av Porsangerfjorden, på østsida fra Ytre Rekvika til Hjellneset, videre på vestsiden av Repvågneset, og rundt begge Tamsøyene. De var ved Skjåholmen og ved Jernøya.

Det ble gjort avtale med Ole O. Lian at den skulle å gå vestover og lete langs strandlinjeområdene fra Gamnes til Stikkelvåg.

Mens dette pågikk, ble bestyrer Per Jensen ved Hammerfest fiskersamvirkelag spurt om båten hadde vært innom Honningsvåg. Det visste han ikke, men det skulle han undersøke. At den ikke hadde vært innom Havøysund hadde man fått brakt på det rene.

Jensen ble bedt om å undersøke i havner mellom Honningsvåg og Havøysund om fraktebåten hadde vært der.

Mens havnevesnets folk undersøkte om «Stein Kyrre» hadde vært innom Honningsvåg og kanskje lå der fortsatt, ble det gjort flere søk etter opplysninger om den.

Onsdag den 23. januar meldte fiskerioppsynets M/S Senjafjord seg og gikk med i letinga på vestsida av Porsangerfjorden. Også fiskerioppsynets «Thor Iversen» kom med i letinga, men gikk ut av søkinga etter å ha gjennomsøkt strandlinjeområdet Sværholt Flatvika.

M/K Stein Kyrre var hjemmehørende i Vesterålen, men lå ofte ved kai i Honningsvåg. Om somrene fikk skipperen, Wilfred Bentsen fra tid til annen besøk av datra, som i 1963 var i 10-årsaldere. Denne jenta, kom jeg tilfeldigvis i kontakt med for ikke lenge siden, da hun gikk forbi og hørte at jeg snakket en dialekt hun kjente igjen. – Slik fikk jeg papirene, inkludert Sjøforklaringa, fra denne ulykken.

Torsdag den 24. januar, etter at man på ny hadde gått i gang med de tre opprinnelige fartøyene, og gjennomsøkt store områder der man ennå ikke hadde vært, ble letinga avsluttet. Lensmannen i Nordkapp og politimesteren i Hammerfest hadde sammen kommet til det resultatet.

I Finmarksposten den dagen det ble bestemt at letingen etter «Stein Kyrre» skulle avsluttes, kunne vi lese:

I artikkelen under kunne vi lese: «Ved middagstider i går var det fortsatt ingen positive resultater av de omfattende ettersøkningstiltak som har vært satt i gang for å bringe klarhet i frakteskuten «Stein Kyrre» s mystiske frosvinnen. I går var det fem døgn siden båten sporløst ble borte – på vei fra Kamøyvr med 60 tonn tørrfisk om bord – en last som representerte nærmere 300.000 kroner.»

I ruta under kunne vi lese:

Fredag den 25. januar, ved 06-tida om morgenen, hadde det kommet telefon om at det hadde blitt funnet tre omkomne, en knust livbåt og ei redningflåte i Slottsvik, på østsida av Porsangerfjorden, ikke langt unna Kjæs.

Finnmark Dagblad hadde snakket med en av de fire som fant dem, Leif Johansen fra Kjæs. Han var enn av de fire som fant dem. De hadde vært sammen på jakttur i området. Da de hørte at «Stein Kyrre» var saknet, begynte å lete. Onsdag fant de en av de omkomne. Han lå nede i flomålet, og de fikk trukket ham i land. Så satte det inn med uvær og de måtte returnere til Djupvik.

Torsdag gikk de utover igjen og fant to andre et stykke lenger bort, ei redningsflåte og rester av en livbåt. Også de to lå nede i flomålet, og de forstod at ingen av dem hadde vært i livet da de nådde land.

De la de tre døde under redningflåta og gikk deretter sammen tilbake til Kjæs. Dit kom de ved 5-tida  fredag morgen. Straks underrettet de Honningsvåg om funnet.

Lørdag den 26. januar, klokken 08:00, gikk Ole O. Lian med lensmann Knut Valle og hans folk om bord, til Slottsvik for å hente de døde. Ved 13-tida gikk de i land i Honningsvåg, i det Ole O. Lian fortsatte til Hammerfest for avlevering til politimesteren.

I ettertid sier havnefogd Erling Hafto i samtale med Finnmark Dagblad, slik det der står: «Her gikk det dessverre altfor lang tid før vi ble koplet inn i bildet, og det er dypt å beklage,..»

 Bildet viser den 80 fot store M/K Stein Kyrre.

Kunne de ha overlevd?
Da har vi kommet til spørsmålet om mannskapet kunne ha berget livet da «Stein Kyrre» gikk rundt og sank. Eller til spørsmålet: Hvorfor berget ingen av de fem livet?

Mye tyder på at rakettene som ble sendt opp, kan ha blitt sendt opp fra livbåten. Det er lite trolig at de ble sendt opp før båten tippet rundt, for det regnet de vel ikke med som helt sikkert at den ville.

Det de derimot kan ha vært usikker på, var om det kom til å gå bra. Redningsflåten, kommer det frem i sjøforklaringa, var på styrhustaket, og livbåten hang i davitene. De hadde også med en robåt, lettere tilgjengelig enn livbåten.

Lite tyder på at mannskapet har klart å kommet seg om bord i redningsflåten. Da hadde de gått i land i det de ankom Slåttvika, der de ble funnet.

Straks den havnet i sjøen, har de antakelig mistet redningsflåten. For de tre som ble funnet liggende i flomålet, hadde ikke blitt liggende der om de hadde rukket å komme om bord i den.

Det var ikke mindre enn tolv raketter i livbåten, og mye kan tyde på at rakettene har blitt sendt opp derfra. Det betyr da at i alle fall en, kan hende minst to til hadde greid å komme seg om bord der.

Livbåten var ikke overbygd, slik livbåter blir bygd i dag. Så i den sterke kulingen kunne den lett ha blitt fylt med vann etter kort tid.

Stormen mannskapet opplevde, var så sterk at lokalbåten M/S Alta snudde utenfor Helnes et sted, sløyfet Gjesvær og gikk i stedet indre lei gjennom Magerøysundet.

Det hele gikk fort for seg, men ikke fortere enn at i hvert fall tre av mannskapet nådde å komme seg over bord.

De som ikke kom seg om bord i livbåten, og heller ikke inn i redningsflåten, må ha omkommet i løpet av kort tid i de store bølgene og i det kalde vinterværet.

Hvor ble det av de to som ikke ble funnet? Enten har de ligget til køys og gått til bunns med båten, eller så har de endt opp annet sted enn i Slåttvika.

Ingen av dem som ble funnet, hadde livbelte eller redningsvest på seg, i alle fall finner vi ikke det omtalt i noen av dokumentene.

Ved sjøforklaringa som ble avholdt i Hammerfest 19. og 20. mars 1963, ble den sagt at flåten i dette været kan ha drevet innover og bort fra mannskapet i sjøen med fra fire til fem knops fart.

Med et klikk på Kart 3 kommer vi til området der de omkomne ble funnet. Slåttsvik ligger på fastlandet, rett øst, for Tamsøya.

Oppdatert mandag 16. februar 2026 med kildene, og gjengivelse av overskriftene i Finmarksposten:

1. Tirsdag 22. januar: «Stein Kyrre» forsvunnet mellem Kamøyvær og Honningsvåg NØDRAKETTER OBSERVERT UTENFOR HONNINGSVÅG
2. Torsdag 24. januar: NØDROP I PORSANGER – MEN IKKE TEGN TIL LIV «Stein Kyrre» – et mysterium Sannsynlig at skipet har trillet rundt ved Helnes
3. Lørdag 26. januar: «Stein Kyrre»s skjebne foran oppklaring TRE DØDE FUNNET I SLOTTSVIK Frakteskuten brutt ned ved Helnes forrige fredag?
4. Lørdag 26. januar TRAGEDIENS SISTE AKT 
5. Sjøforklaringa fra Hammergest herredsrett fra 20. mars 1963

.HOME  TOPPEN  BACK.